Offentlig sektor på nesten 62 %

I følge Finansavisen utgjør nå utgiftene til offentlig norsk sektor 61,9 % av BNP. Norge ligger 10 prosentpoeng eller 20 prosent over dem det er normalt å sammenlikne seg med.

Ole Gjems-Onstad, Professor emeritus i skatterett, Handelshøyskolen BI sier:

"På sikt vil en så stor offentlig sektor kvele den verdiskaping Norge trenger når oljen avvikles. Vi trenger varme hender, men varme hender finansierer ikke varme hender.

At privat sektor i fastlandsøkonomien stadig krymper, understreker hvor uheldig det er at så få politikere forstår trusselen mot norsk verdiskaping når våre beste gründere gis reisepass: Ryk og reis!

For å utvide privat sektor, må dens kjøpekraft styrkes. Det skjer mest enkelt ved reduserte skatter. Vi bør begynne med den mest skadelige: formuesskatten."

Etter min mening trenger politikerne mer kunnskap om dette. Det er for mye ideologi og for lite fakta ute og går. Jeg er helt enig med professoren her. SVs finanspolitiske talskvinne Kari Elisabeth Kaski har uttalt til Finansavisen at norsk offentlig sektor er for liten. DET er ellevilt!

Det er også viktig å huske på at det meste av økningen her, er ikke sykepleiere, lærere, NAV-folk ute med brukerkontakt eller barnevernsansatte. Det er utredere, folk som rapporterer, kontrollerer, søker og innvilger. Det er enormt mange direktører. Utvalg, råd, tilsyn, rutiner.

Jeg tenker at Gjems Onsdag ikke preker objektiv sannhet her, og at bildet er nyansert. Og "varme hender"-begrepet provoserer meg.
Det er MYE verdiskaping i offentlig forvaltning. barnehager, utdanning, helseforetak, kommunal helse- og omsorg - verdier som er veldig viktige i velferdssamfunnet og som ikke kan sees på som kostnader.
Ja, vi trenger verdiskaping., Men det er ikke slik at de eneste verdiene er de som skapes i det private.
Og husk at alle legene og sykepleierne og lærerne og barnehagelærne og renovasjonsarbeiderne og og alle andre i offentlig forvaltning betaler skatt og bidrar inn i felleskassa på den måten.

Mye av det som er privat verdiskaping i andre land, er offentlig her. Størstedelen av helse og omsorg, er i offentlig regi - det er en villet politikk som skal gjøre gode (nok) tjenester tilgjengelig også for de som ikke har stor betalingsevne. Utdanningssektoren er i offentlig regi. Barnehagene også - selv om det er private barnehager, driftes de av offentlige midler. Stort sett hele eldreomsorgen.

Så - vi skal og bør alltid ha en debatt om hvordan vi prioriterer og hva vi ønsker, men jeg synes Gjems Onstads uttalelser forenkler det VELDIG.

Og trickle-down-economy-teorien (som veldig forenklet handler om at det bedriftseiere ikke behøver å betale i skatt, brukes til beste for bedriften og dermed samfunnet), har ikke akkurat vist seg å være en sannhet uten veldig mange modifikasjoner.

Jeg liker å bo i et samfunn hvor det er mindre sosiale forskjeller enn de fleste andre steder.

Jeg sier ikke at SV har rett - men jeg sier at det har heller ikke Gjems-Onstad.

Nå leste jeg Polys innlegg - og ja, vi kan med hell se på topptyngden i feks helseforetakene, som er den delen av det offentlige jeg kjenner best. Sikkert andre steder også-

Professoren sier slett ikke at 62 % av de sysselsatte jobber i offentlig sektor, det er offentlig sektor som utgjør av 62 % av utgiftene i BNP.

Offentlig ansatte utgjorde under en tredjedel av de sysselsatte i 2022, og kan ikke akkurat si at det er en enorm økning heller, fra 30.47 % i 2003 til 31.29 % i 2022, altså kun 0,82 % opp på 20 år:
https://www.kommuneprofilen.no/Profil/Sysselsetting/DinRegion/syss_sektor_region.aspx

Galathea skrev:

Professoren sier slett ikke at 62 % av de sysselsatte jobber i offentlig sektor, det er offentlig sektor som utgjør av 62 % av utgiftene i BNP.

Offentlig ansatte utgjorde under en tredjedel av de sysselsatte i 2022, og kan ikke akkurat si at det er en enorm økning de siste 20 åra heller, fra 30.47 % i 2003 til 31.29 % i 2022 :
https://www.kommuneprofilen.no/Profil/Sysselsetting/DinRegion/syss_sektor_region.aspx

Viktig presisering! Takk. Jeg retter i hovedinnlegget, så diskusjonen handler om det den skal handle om.

Polyanna skrev:

Det er også viktig å huske på at det meste av økningen her, er ikke sykepleiere, lærere, NAV-folk ute med brukerkontakt eller barnevernsansatte. Det er utredere, folk som rapporterer, kontrollerer, søker og innvilger. Det er enormt mange direktører. Utvalg, råd, tilsyn, rutiner.

Det er akkurat det! Fleipen angående Utdanningsdirektoratet er at det er så stort at det har sitt eget postnummer. Det samme tror jeg man kan si om Skatteetaten.

Hvis utgiftene lå i kommunene hadde det vært mye letter å forsvare pengebruken, da ville pengene blitt brukt på folk som gjorde noe, ikke bare folk som mente noe.

Polyanna skrev:

Det er også viktig å huske på at det meste av økningen her, er ikke sykepleiere, lærere, NAV-folk ute med brukerkontakt eller barnevernsansatte. Det er utredere, folk som rapporterer, kontrollerer, søker og innvilger. Det er enormt mange direktører. Utvalg, råd, tilsyn, rutiner.

Dette er noe vi absolutt bør ta tak i, og det er jeg sikker på at de fleste partiene egentlig er enig i. I hvert fall grasrota hos de fleste!

Men økningen i antall offentlig ansatte er ikke stor, den er på 0,82 % på 20 år!

Dette er viktig, Galathea.

Jeg tenker at man. må diskutere begrepsbruket her - å hevde at det bare er det private næringslivet som skaper verdier, bla. VI må se på hva som er en del av det offentlig hos oss (og andre nordiske land) og hva vi sammenlikner.

Det er en interessant, men superkompleks greie - det gjelder å holde tungen rett i munnen - hvilke offentlige kostnader er viktige deler av velferdsstaten som vi virkelig ønsker å bevare og styrke? Hvilke tiltak bør vi gjøre for å styrke de delene av velferdsstaten alle er enige om at vi skal ha og at skal være gode?

Hvordan tenker vi at vi kan styrke fellesskapet? Hva vil vi bevare? Hvis vi skal ha et helsevesen som fungerer for alle - hva må til?
Hvordan kan vi bruke utdanningssystemet og mulighetene som ligger der til å gi barn og unge en god start? Vil vi at alle skal ha like muligheter? Hvordan kan vi å så fall få det til?

Uten et offentlig, skattefinansiert helsevesen, hadde jeg aldri hatt råd til innleggelsen i fm hoven milt i 1984, da hadde det at den sprakk hemmet meg. Jeg hadde neppe hatt råd til blindtarmoperasjonen i 1991. Uten de to oppholdene hadde jeg aldri klart å fortsette å være skatteyter. Jeg vil påstå at de to innleggelsene var verdiskapning.

Hvor mye av de offentlige utgiftene går til å kjøpe tjenester av private av type barnehage, helsetjenester etc som kunne vært drevet sv det offentlige?

Som mange viktige debatter blir også denne forkludret av at vi har et dårlig begrepsapparat for å diskutere. "Verdiskaping" betyr "skatteinntekter " i denne sammenheng. Verdiskapning betyr ikke at arbeidet i skole- eller helsevesen ikke er verdifullt eller nødvendig for å skape skatteinntekter (verdiskaping) på sikt. Det tror jeg de fleste forstår.

Vi må ha nok aktivitet i landet som skaper skatteinntekter (verdiskaping) for å finansiere velferdsstaten. Sånn er det bare, ikke noe vits å krangle om det.

Det vi bør diskutere er heller
1) hvordan øke skatteinntektene (verdiskaping)
2) hvordan prioritere hvis skatteinntektene stagnerer og behov for offentlig velferd på samme nivå som i dag øker. Hvem eller hva skal da få mindre penger over det offentlige budsjettet?

Galathea skrev:

Men økningen i antall offentlig ansatte er ikke stor, den er på 0,82 % på 20 år!

Men er det blitt en vridning i hvor folk er ansatt? Færre i tjenesteytende stillinger i kommunene og flere i styre og stell i stat og fylkeskommune? Det skulle jeg likt å vite, for på meg virker det sånn.

Her er noen tall fra kommunal sektor (kommune, fylkeskommune og kommunale foretak).
https://www.ks.no/fagomrader/statistikk-og-analyse/sysselsettingsstatistikk/sysselsettingsstatistikk-for-kommunal-forvaltning/

Plukket tabell fra SSB
https://www.ssb.no/statbank/table/13472/tableViewLayout1/
Merk at det er antall sysselsatte, ikke årsverk.

Nenne skrev:

Det er akkurat det! Fleipen angående Utdanningsdirektoratet er at det er så stort at det har sitt eget postnummer. Det samme tror jeg man kan si om Skatteetaten.

Det er fint å diskutere offentlig sektor, men det er enda finere om diskusjonen bygger på fakta. Utdanningsdirektoratet har ca 300 ansatte og er et helt gjennomsnittlig direktorat i størrelse. Faktisk er det ganske lite sett i lys av størrelsen på sektoren det betjener. Til sammenligning har helsedirektoratet omtrent det dobbelte. Skatteetaten har imidlertid ca 7000 tilsatte. Om det er for mye eller for lite, har jeg ikke grunnlag for å uttale meg om.

Zulu, det er i hvert fall fakta at vi bruker 20 % mer på offentlig sektor enn andre land vi vanligvis sammenlikner oss med.

Som byråkrat opplever jeg stadig større krav til grundighet, faglighet og notoritet for beslutninger. Stadig mer komplekse saker der man trenger store prosesser for medvirkning, høring og samarbeid på tvers. Enorme ulikheter i vedtak nå ig for 20 år siden, uten endringer i lovverket. Økende krav til gdpr, folkehelse i alt, dokumentasjon, anskaffelser osv. Ikke rart om det øker.

En annen sak er selvsagt også at det er store deler av det private som er avhengig av å ha det offentlige som kunder eller tilskuddsutdeler.

Denne kommentaren i Aftenposten fra i sommer nyansere tallene litt
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/4oG2vE/offentlig-sektors-andel-av-bnp

At offentlig sektors utgifter målt som andel av fastlands-BNP er et lite opplysende tall, illustreres av at husholdningenes utgifter er større enn offentlig sektors. Legger vi til ideelle organisasjoner, bedriftenes og utlendingers utgifter i Norge, kommer vi svært langt over 100 prosent, kanskje nærmere 200 prosent av fastlands-BNP.

daffy skrev:

Som mange viktige debatter blir også denne forkludret av at vi har et dårlig begrepsapparat for å diskutere. "Verdiskaping" betyr "skatteinntekter " i denne sammenheng. Verdiskapning betyr ikke at arbeidet i skole- eller helsevesen ikke er verdifullt eller nødvendig for å skape skatteinntekter (verdiskaping) på sikt. Det tror jeg de fleste forstår.

Vi må ha nok aktivitet i landet som skaper skatteinntekter (verdiskaping) for å finansiere velferdsstaten. Sånn er det bare, ikke noe vits å krangle om det.

Det vi bør diskutere er heller
1) hvordan øke skatteinntektene (verdiskaping)
2) hvordan prioritere hvis skatteinntektene stagnerer og behov for offentlig velferd på samme nivå som i dag øker. Hvem eller hva skal da få mindre penger over det offentlige budsjettet?

Nå spør jeg fordi jeg ikke forstår, ikke for å kverulere.
Betaler ikke ansatte på skoler eller i helsetenester skatt? Eller teller ikke denne skatten som verdiskaping? Er bare skatt fra privat sektor verdiskaping?
Hva da med privatsektor som får støtte? Slik som en del smal media og feks landbruket? Er det da ikke verdiskaping? Små bedrifter som får støtte via Innovasjon Norge? Om det bare er skatteinngang fra bedrifter som er helt uten støtte som regnes som verdiskaping skjønner jeg at det blir lite. Men jeg får det ikke helt til å gå opp?

Det er vel det at skolen ikke betaler skatt, som menes ?