Converse og bunad. Ja? Nei?

rine skrev:

Jeg har ikke sagt at jeg tenker Mitt, (bortsett fra at jeg tenker at det ikke passer sammen da) men at det ikke er noe jeg ville ha valgt. Nå er jeg jo i den heldige posisjon at jeg har råd til både bunad og tilhørende sko, og jeg forstår at ikke alle andre er like heldige, men både festdrakter og bunader er rimelig dyre, så hvis det er økonomi som er årsaken til den litt odde komboen, hadde jeg ikke prioritert festdrakt til barnet i utgangspunktet.

Bunaden kan jo være arvet. Eller kjøpt brukt. Jeg ønsket meg bunad/festdrakt over alt i verden, og jeg hadde prioritert å kjøpe en brukt til barnet mitt dersom han ønsket seg det like intenst og inderlig som jeg gjorde.

Her brukes heller ikke bunadskoa flere ganger i året. Men de arves videre til søsken, og vi har også arvet fra andre i familien. De er jo som regel like lite brukt der de kommer fra, og kan være innom ganske mange før de blir formet av det. Det er heller ikke spesielt dyre sko, og koster ikke stort mer enn ca en plasttrompet, en gassballong og to softiser. Så det er ikke disse som velter økonomien akkurat.

De som har råd til å kjøpe Converse til ungene sine har sannsynligvis også mulighet til å bruke 199 kroner på et par bunadsko, som de kan selge brukt her inne etterpå.

Hvis jeg hadde brukt masse penger på bunad til barna mine, og de skulle bruke den, tror jeg de måtte hatt bunadsko som en del av pakken altså. De kunne selvfølgelig valgt et annet antrekk og gått med Converse på 17. mai, men bunad = tilhørende bunadsko eller ihvertfall svarte skinnsko i mitt hode.

Jeg er absolutt ingen bunaddame eller bunadpoliti. Så det er helt hypotetisk.

Barneskolen hadde jeg ikke brydd meg så mye. Her brukes finsko så lite at jeg hadde vært redd for litt gnagsår. Etter at føtter stopper å vokse, tenker jeg finsko/bunadsko kan bli brukt oftere, og være mer en investering.
Skolen oppfordret til gode sko (gjerne joggesko) i toget som går i byen. Lærerne har slitt med barn som får gnagsår tidligere.

Polyanna skrev:

Hvis det handlet om comfort så tror jeg de ville valgt joggesko. Converse er ikke gode sko å gå langt i.

Nei, det er de jo absolutt ikke.

Lille*My skrev:

Her brukes heller ikke bunadskoa flere ganger i året. Men de arves videre til søsken, og vi har også arvet fra andre i familien. De er jo som regel like lite brukt der de kommer fra, og kan være innom ganske mange før de blir formet av det. Det er heller ikke spesielt dyre sko, og koster ikke stort mer enn ca en plasttrompet, en gassballong og to softiser. Så det er ikke disse som velter økonomien akkurat.

De som har råd til å kjøpe Converse til ungene sine har sannsynligvis også mulighet til å bruke 199 kroner på et par bunadsko, som de kan selge brukt her inne etterpå.

Det er jo ren tortur å la noen gå bortimot 1 mil på asfalt i pensko til 199. Hvis eldste skulle hatt bunadsko, hun er den eneste av mine to som har en ekte bunad i år, så måtte det vært av skikkelig kvalitet fordi hun går langt og har på skoene i mange timer. Jeg syns det er greiere at hun går i converse (nå har hun ikke converse da, men hvis hun hadde hatt det) som er litt brukt og utgått fra før.

Jeg hadde forøvrig aldri, på vilkår, kjøpt og betalt en ekte bunad til noen som ikke var noenlunde utvokst.

Røverdatter skrev:

Jeg hadde forøvrig aldri, på vilkår, kjøpt og betalt en ekte bunad til noen som ikke var noenlunde utvokst.

Digresjon dog, men noen har jo sånt i familien. Minste her skal ut for første gang i år i vår lille Nordlandsbunad som kan brukes fra 6 til 9-10 år. Sydd på 50-tallet, og brukt av jentene i familien. 🙂

Dronningen skrev:

Digresjon dog, men noen har jo sånt i familien. Minste her skal ut for første gang i år i vår lille Nordlandsbunad som kan brukes fra 6 til 9-10 år. Sydd på 50-tallet, og brukt av jentene i familien. 🙂

Åh. Mini-Nordlandsbunad.

Det er jo noe annet når man har sånt som går i arv i familien. Vi har ikke det, og i tillegg har ungene bare fettere (og ikke bor de i Norge heller) så ekte bunad utgår.

Vi har to hengende som er arvet, men den ene er voksenstørrelse, og den andre nesten voksen, så de passer ikke enda. I tillegg har jeg en Nordlandsbunad jeg har som mål å komme inn i neste 17-mai.

Vi er heldige og har en arvet barnebunad som kan sys ned og ned og brukes i årevis, det tror jeg mange ekte barnebunader er - de brukes av mange barn i mange år. Men jeg hadde også grudd meg til å være den første i slekta som gjorde investeringen. Jeg tror den vil kunne brukes til bortimot konfirmasjonsalder, kanskje bytte bare stakken.

Røverdatter skrev:

Det er jo ren tortur å la noen gå bortimot 1 mil på asfalt i pensko til 199. Hvis eldste skulle hatt bunadsko, hun er den eneste av mine to som har en ekte bunad i år, så måtte det vært av skikkelig kvalitet fordi hun går langt og har på skoene i mange timer. Jeg syns det er greiere at hun går i converse (nå har hun ikke converse da, men hvis hun hadde hatt det) som er litt brukt og utgått fra før.

Jeg vet ikke hvor man finner bunadsko av bedre kvalitet, jeg har lett, men finner bare disse som koster mellom 199 og 149 på de vanlige skobutikkene. Uansett, mine unger har alltid hatt slike, og har aldri klagd. Og de er ikke spesielt motstandsdyktige mot tortur altså. Har nevnt i en del tråder tidligere eldstejenta som er hysterisk for alt som er litt ubehagelig, når det gjelder klær og sko. Måtte prøve litt fram og tilbake med de 3-4 ulike modellene på de to skokjedene i byen som fører bunadsko til barn (dvs Falkanger og Skoringen), før vi fant noe hun var fornøyd med. Men de vi endte opp med var gode og myke. Lillesøstra har tilsvarende sko i samme prisklasse, som hun har arvet fra førstnevnte. I fjor endte guttungen opp med noen svarte, nøytrale pensko i skinn, som har var fornøyd med og gikk i hele dagen uten å klage.

Dronningen skrev:

Digresjon dog, men noen har jo sånt i familien. Minste her skal ut for første gang i år i vår lille Nordlandsbunad som kan brukes fra 6 til 9-10 år. Sydd på 50-tallet, og brukt av jentene i familien. 🙂

Vi har hatt det samme, bare Sunnmørsbunad. Farmora til ungene brukde den da hun var liten, dvs det er to av dem i ulik størrelse, som ble brodert til svigermor og søsteren når de var små. Nå har disse blitt for små her, og har vandret videre ut i slekta.

Men heldig som jeg er har jeg også en mamma som syr bunader, og nå har hun forsynt ungene med en hver. Rondastakk og rutaliv med broderte forkler til jentene, og guttebunad fra Gudbrandsdalen til gutten. De skal ha dem på for første gang i år.

Jeg har hatt tre bunader i mit liv. Den første var en "bunad" da jeg var 2-3 år, sydd til min mor på førtitallet, med rødt liv, hvitt forkle og masse lekre gullbånd. Jeg tror jeg da brukte de skolene jeg hadde, det vil si et valg mellom sandaler og snøresko. Begge deler i skinn, men garantert ikke sort.

Den neste var en barneversjon av sunnmørsbunaden, sydd til min tante på femtitallet av min farmor. Den ble brukt maks to gange i året, og jeg var pent nødt til å bruke av de skoene jeg hadde; altså pensko (som ofte var kinasko), eller hverdagssko (som ofte var det som ble valgt på 17. mai på grunn av mye trasking). Hverdagskoene var aldri sorte.

Min nåværende bunad er en sunnmørsbunad sydd av min farmor på førtitallet, med veskelås smidd av farfar. Veskelåsen er på ingen måte korrekt; om korrekt beskriver "kjøpt på husfliden eller laget av Klaveness". Til den bruker jeg min farmors ugiftskaut (som hun for øvrig også brukte selv etter at hun var gift) og hadde ikke bunadsko til før for noen få år siden. Jeg syns de er bælschtøgge, og syns jeg var minst like fin alle de årene jeg gikk i kinasko.

Så det går fint an å ha bunad uten å ha brukt masse penger på det. Om sønnen min hadde hatt en bunad hadde han mest sannsynlig brukt svarte skatesko til. Ikke søren om jeg kjøper bunadsko som kun brukes to ganger i året.

Jeg syns denne skingringen om hva som er korrekt til bunad blir verre og verre for hvert år, og øker i takt med hva nordmenn har råd til. Jeg syns det er snobbete, idiotisk, og ikke minst misforstått og historieløst, og syns glede over tadisjonsplagg ikke kommer i form av å skulle være så himla korrekt hele tiden.

Bunadsko til barn er en ganske ny greie. I hvertfall i det omfang det selges nå. Jeg tror jeg alltid brukte svarte pensko til min bunad som liten.

Altså, jeg har ingenting i mot at folk synes tradisjonsrike drakter er fascinerende, og kan bruke måneder på å finne den rette tråden i brokadevesten og finne ut at det egentlig var et annet hodeplagg som ble brukt til den drakten på den siden av Horningdalsvatnet - jeg er en nerd selv, og kan nerde meg opp i det meste.

Det er den forargelsen jeg senser over at andre IKKE ønsker å forholde seg til tradisjon og Det Riktige (TM) jeg ikke klarer å bekymre seg så mye over.

Kall meg kjerring, bundaspoliti eller hva som enn måtte passe :raus: men nei, ikke Converse til bunad.
Jeg støtter meg på Fløyels innlegg om bunad som kulturarv og mener at noen ting er greit å ta vare på uten å være hippogkul og skulle lage sin egen stil, og at evt endring i bunadspåkledning som gjøres har en viss sammenheng med utgangspunktet.

Jeg synes også at påkledning i spesielle sammenhenger kommer innenfor kutyme og skikk og bruk, og at det er en fin ting å lære ungene at i begavelser kommer vi ikke i utringede dyreprintkjoler, at bunadssko eller andre nedtonede sorte sko er det man bruker til bunad.

Dronningen skrev:

Digresjon dog, men noen har jo sånt i familien. Minste her skal ut for første gang i år i vår lille Nordlandsbunad som kan brukes fra 6 til 9-10 år. Sydd på 50-tallet, og brukt av jentene i familien. 🙂

Ja, sånn er det i min familie også, fordi oldemor og farmor syns det var hyggelig og gøy å sy bunader. I en tid der bunad ikke var det statussymbolet og hadde den prisen det har i dag. Jeg syns ikke det er gøy å sy bunader og ville aldri kjøpt en svinedyr, ny og ekte bunad i barnestørrelse.

Harriet Vane skrev:

Sier man at man "velger sine kamper" og driter i å lære ungene å hilse skikkelig? Eller å lære ungene å presentere seg i telefonen? ( Ja, tydeligvis, virker det som.) Det å oppføre seg eller kle seg etter en gitt kleskode handler om å mestre samfunnet, synes jeg. Hva har du på deg 17. mai, på jobbintervju eller i en begravelse?Å beherske dette er en del av det å beherske samfunnet.

Nei, man sier ikke det. Ikke jeg i hvert fall. Jeg sier at det ikke er det spor respektløst å gå i andre sko enn bunadssko til bunad. Man mestrer fint samfunnet og vanlige høflighetsregler selv om man går med kinasko til bunad (ikke et tenkt eksempel) eller bruker øredobber eller har øyesminke på samtidig som man bruker et plagg som har røtter tilbake til før man brukte sminke eller gummisko. Likedan som man kan bruke solbriller eller neglelakk, kan man bruke øredobber eller pumps eller dr. Martens. Syns jeg.

Røverdatter skrev:

Jeg hadde forøvrig aldri, på vilkår, kjøpt og betalt en ekte bunad til noen som ikke var noenlunde utvokst.

Det jeg synes er noe med stasen når det gjelder de ekte bunadene min mor har laget til mine barn (og tantebarn) er dette med at bunader er så evigvarende, det blir et arvegods som kan gå videre i familien. Det var utrolig stor stas å kunne kle jentungen i bunaden fra 50-tallet, og jenta selv syntes det var utrolig gøy å ha på seg bunaden som både Beste, grandtante og tante brukte da de var små. Hun arvet i tillegg en gammel veskelås som ble funnet på gården, som egentlig har vært på en gammel pung, men som er perfekt størrelse til veske til en barnebunad. Den ble pusset opp, oldemora broderte på en veske til den, og den er bare hennes egen, den følger ikke bunaden. Hun har i tillegg arvet et eldgammelt, nydelig silkesjal av sin oldemor som hun er oppkalt etter, som igjen arvet det etter sin bestemor, som også bar samme navn. Dette kan godt brukes til en fremtidig bunad, selv om det egentlig ikke hører til synes jeg (men det har jeg gjemt, hun får det ikke før hun blir eldre nei, tidligst til konfirmasjon).

Gutten min har i noen år nå lånt bunaden til min nevø, en guttebunad fra Gudbrandsdalen som mamma sydde til han. Den har gutten min nå vokst ut av, så den skal jeg få renset og sendt tilbake til min søster. I tillegg til å være tradisjonsplagg er disse bunadene også drakter med sin egen historie, mer og mer, jo flere som har brukt dem.

Slike ting tror jeg skjer i størst grad med "ekte" bunader. Kjøper du en bunad til barnet ditt kjøper du samtidig bunad til dine barnebarn, grandtantebarn, potensielt også oldebarn. Festdrakter blir ofte mer bruk og kast, men heldigvis finnes det også der de som blir tatt vare på og arvet videre til neste generasjon. Men jeg synes også det er hyggeligst med bunader som noen du kjenner har sydd, og hadde vel kanskje heller ikke kjøpt en fiks ferdig fra Husfliden.

Jeg tenker at å "velge sine kamper" ikke trenger å handle om hva som er enklest eller mest behagelig for en selv, men om hva man vurderer som å være viktigst. Og hvis man selv ikke synes korrekt fottøy til bunad er spesielt viktig (som jo mange her i tråden sier), så virker det som en rimelig ting å gi seg på, uten at man av den grunn har tenkt å lære ungene at man kan gi blaffen i alt som har med høflighet eller respekt å gjøre.