Partnerspionasje ...

Maximillia skrev:

...Men jeg ser på mail og sms som privat, med mindre man blir bedt om å lese noe.

Helt enig. Og det forventer jeg at han også respekterer når det gjelder meg.

alfaCharlie skrev:

Jeg kan love med ganske stor sikkerhet at når man oppdager at partneren sjekker ens virtuelle kommunikasjon, kan man fort bli fristet til å gi ham noe spennende å lese.

I mitt tilfelle så trengte det ikke være så interessant en gang, for fantasien min tok overhånd.
Jeg begynte først å sjekke når ting virkelig var ute på dypt vann, og den fasen jeg var i da med nitidig sjekking vil jeg for alt i verden ikke tilbake til.

Jeg leser mannens sms hvis det skulle passe seg sånn og jeg har lyst - og motsatt. Jeg bedriver overhodet ikke partnerspionasje, men føler at det er en naturlig del av forholdet vårt. Ingen av oss har et veldig personlig forhold til mobiltelefonene våre.
Jeg åpner også posten hans når jeg vet det er regninger (de er det jeg som har ansvaret for å betale). Jeg kunne faktisk ikke ha vært i et forhold hvor det var forbudt å lese den andres sms. Jeg har overhodet ingenting å skjule, og det har forhåpentligvis ikke han heller. Men det er ikke så svart/hvitt som at vi sjekker den andres sms for innhold i troen om at det kanskje kan være en sms fra en beundrer eller elsker. Det er bare helt naturlig for oss. Når det er sagt, så kan jeg faktisk ikke huske sist jeg så på mannens mobil...

Allikevel er jeg med på greia om at det kanskje kan være noe med den "fortrolige venninne-greia". Kinkig om mannen leser noe han ikke skal vite om mine venninner. Av den grunn er mine venner klar over at mannen og jeg har et fritt fram forhold til hverandres mobiler. Trenger de å betro seg til meg, så møtes vi eller snakkes på telefonen.

vicky skrev:

Er man mistenksom og sjalu hvis man leser mannens meldinger på mobilen, mens han er i butikken og handler melk og brød?

alfaCharlie skrev:

Ja.

alfaCharlie skrev:

Jeg kan love med ganske stor sikkerhet at når man oppdager at partneren sjekker ens virtuelle kommunikasjon, kan man fort bli fristet til å gi ham noe spennende å lese.

Jasså? Noe jeg ikke har fått med meg? :nysgjerrig:

Jeg har sjekket mannens telefon en gang, og fant en SMS som han hadde sendt: "LOVE U. Kommer snart." Sendt til et nr som ikke sto i telefonlista. Jeg slo opp nummeret på nettet, og fant navnet til kona til kameraten hans. Plutselig kom jeg på at samme kamerat var på besøk hos oss et par kvelder før, og lånte telefonen til min kjære for å sende en melding... 😮

Det var skikkelig skikkelig flaut, og jeg har aldri gjort det igjen. Jeg prøver å skylde på at det var i starten av forholdet og at jeg var gravid og hormonell, men det er helt håpløst.

Ellers åpner vi ikke hverandres SMS, brev eller e-poster. Men jeg hjelper ham med å lese offentlige brev og sånt innimellom, fordi han ikke har norsk som morsmål.

Mamma Rosa skrev:

Jasså? Noe jeg ikke har fått med meg? :nysgjerrig:

Hehe, vi kan ta det over en pils på Bohemen eller noe. 😉

:lokker Mamma Rosa ut på byen:

Mannen I Mitt Liv og jeg leser hverandres meldinger som en selvfølge, og roper dem opp til hverandre. Ingen av oss anser det for å være særlig personlig, antagelig. Det er ikke for å sjekke hverandre.

Så hvis jeg skal flørte med aC, trenger jeg en ekstra mobil, tror jeg.

De har sånne med kontantkort på de fleste bensinstasjoner, Scarlettah...

alfaCharlie skrev:

Hehe, vi kan ta det over en pils på Bohemen eller noe. 😉

:lokker Mamma Rosa ut på byen:

Atte... jeg har heller ikke fått det med meg... :smisker meg til Bohemen-tur med aC og MR:

Jeg leser ikke noe som kommer til mannen, vel brevet fra skatteetaten og et par brev fra sykehuset, men det var unntakene. Da bruker jeg å ringe først og spørre om det er OK.

Jeg ser derimot gjerne at mannen leser mine meldinger på telefonene, mailen min, posten etc. Jeg får en god del personlig på telefonen, men jeg kan ikke huske at jeg fikk noe privat. Jeg synes det er deilig å gå å legge med og vite at mannen blir å lese SMS-er slik at jeg slipper å våkne. Men han gjør det aldri, da. Mailen er anderledes fordi det ikke er noen vasling, men jeg liker at han har passordet slik at han kan logge inn og skjekke opp adresser etc

Det ser ut som om verden generelt sett er urettferdig. De som vil at partneren skal skjekke ut denne type kommunikasjon får det ikke slik. Og de som vil at kommunikasjonen skal være privat, vel de får en partner som leser. Akk, ja.

Bortsett fra oss.

Scarlett skrev:

Bortsett fra oss.

Ja, ja, bare gni det inn. Nei, det var også noen (Maximillia?) hvor ingen leste til hverandre og var fornøyd med det.

alfaCharlie skrev:

Hehe, vi kan ta det over en pils på Bohemen eller noe. 😉

:lokker Mamma Rosa ut på byen:

:kommekommekomme:

:lommelommelomme:

Grisemauser.

Fruktflua skrev:

Jeg kunne faktisk ikke ha vært i et forhold hvor det var forbudt å lese den andres sms. Jeg har overhodet ingenting å skjule, og det har forhåpentligvis ikke han heller. Men det er ikke så svart/hvitt som at vi sjekker den andres sms for innhold i troen om at det kanskje kan være en sms fra en beundrer eller elsker. Det er bare helt naturlig for oss. Når det er sagt, så kan jeg faktisk ikke huske sist jeg så på mannens mobil...

Vi har aldri avholdt møte, og nedfelt i lovs form at det er forbudt, men hverandres korrespondanse åpner vi ikke. Telefonen min ligger rundt og slenger, og han er alltid logget på e-posten sin, men vi sjekker ikke for hverandre med mindre vi blir bedt om det, feks ved bilkjøring.

Jeg må bare spørre; Dersom mannen din i utgangspunktet hadde erklært at hans mobil var hans private, og at du ikke fikk lese meldinger, hadde du da vurdert om dette forholdet kanskje ikke var noe for deg? Jeg spør, for jeg hadde faktisk reagert kraftig på det motsatte, altså hvis mannen min hadde krevd at mine meldinger og min post skulle kunne leses av ham når han ønsket det.

him skrev:

Ja, ja, bare gni det inn. Nei, det var også noen (Maximillia?) hvor ingen leste til hverandre og var fornøyd med det.

Jeg gnir litt jeg også. På dette området hersker det full harmoni i noloheimen.