Startet av Ukjent 36 svar 9,9k visninger
Til nyesteFrantzen skrev:Ikke sant. Det er bare det at her mener man helt sikkert at hun har forstått, fordi hun har nikket og sagt "Yes" til alle som har snakket med henne om saken. Dessuten kom hun forsent til den ene tolk-timen hun hadde, så da betaler vi ikke for fler. Det er hos henne problemet ligger, vi har gjort vårt. :frustrert:
Frantzen skrev:Dessuten kom hun forsent til den ene tolk-timen hun hadde, så da betaler vi ikke for fler.
Personer med begrensede eller ingen norskkunnskaper har rett til å motta offentlige tjenester på et språk man behersker godt, og i offentlig sektor har tjenesteyteren ansvaret for tjenesteytingen helt fram til den er forstått av tjenestemottaker.Reglene om kommunikasjon i offentlig saksbehandling representerer grunnleggende prinsipper i vår rettsstat, og skal ivareta individets rettssikkerhet.
Rettssikkerhet blir truet ved manglende bruk av tolking, ved bruk av barn, pårørende og bekjente som tolk, så vel som ved kommunikasjon via personer som ikke kan dokumentere sine tolkekvalifikasjoner.
Katta skrev:Hva slags samtale er dette egentlig? Det er ganske mange situasjoner vedkommende har krav på tolk. Dette at nyankomne somaliere ikke greier helt å passe klokka er velkjent og til tider irriterende, men det går ikke an å nekte dem nødvendig informasjon likevel.
Tolk - nødvendig når det er språkbarrierer
I saker hvor det er en språkbarriere er tolking et nødvendig virkemiddel for at offentlige tjenestemenn og fagpersoner skal kunne informere, veilede og høre partene i saken.
- Tjenestemenns plikt til å kommunisere med partene i saken er nedfelt i forvaltningsloven.
- Særlover, slik som pasientrettighetsloven og domstolloven, regulerer denne plikten for andre fagpersoner.
- Internasjonale konvensjoner Norge har tilsluttet seg, fastslår også personers grunnleggende rett til å bli hørt og til å motta informasjon og veiledning, f.eks Den europeiske menneskerettskonvensjonen og Nordisk språkkonvensjon.
Forsvarlig kommunikasjon er en forutsetning for å ivareta rettssikkerheten også utenfor rettssalen. Pasientrettighetsloven fra 1999 fastslår pasientens rett til medvirkning og informasjon i §3-1 og §3-2, og pasientens innsynsrett i §3-5. Lovens forskrifter understreker samtidig at "samiskspråklige, fremmedspråklige og personer med funksjonshemminger" har rett til tilrettelagt kommunikasjon (§11).
I forskriften til Utlendingsloven fra 1988 heter det at "med mindre søkeren og den som skal foreta intervjuet, kan kommunisere forsvarlig på et felles språk, skal tolk tilkalles" (§55). Tolking anses her nødvendig i forhold til lovens §§33,34 som pålegger myndighetene å kommunisere med partene før det fattes vedtak. Utlendingslovens forskrifter viser videre til at alminnelig veiledningsplikt etter forvaltningsloven gjelder også i utlendingssaker.
Norge er også bundet av internasjonale konvensjoner. I straffesaker kommer Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) til anvendelse. Her heter det blant annet at "enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal [...] ha vederlagsfri bistand av en tolk hvis han ikke kan forstå eller tale det språk som blir brukt i retten" (Art. 6.3.e), og at han skal "bli underrettet straks, i et språk han forstår og i enkeltheter, om innholdet i og grunnen til siktelsen mot ham" (Art. 6.3.a). Rettighetene gjelder fra personen blir pågrepet, og altså også under politiets arbeid med saken (jf. Art. 5.2).
I saker med nordiske borgere gjelder Nordisk språkkonvensjon. Nordisk språkkonvensjon fastslår nordiske borgeres rett til å "kunne bruke sitt eget språk ved kontakt med myndighetene og andre offentlige organer i en annen kontraherende stat". Det vil si i kontakt med "offentlige organer som helse-, sosial- og barnevernsmyndigheter samt arbeidsmarkeds, skatte- politi- og skolemyndigheter (Art. 2).
Frantzen skrev:Styrer skal kontakte flyktningetjenesten, så skal jeg snakke med dem etterpå. Nettverket hennes er nok dessverre mer eller mindre ikke-eksisterende.
Logg inn for å svare i denne tråden.
