Hvor tolerant er du overfor andres tro?

Det er vel ikke snakk om at barna skal bli presentert for en "Himmel" i det noen dør, det er vel snakk om de barna som hadde den troen fra før, får jeg håpe...

Nooria skrev:

Lettere enn... de som tror på en himmel?

Det sa jeg ikke nødvendigvis. Det var ment som et motargument til Jessicas "Ang. å tro på en himmel eller ikke så viser forskning at barn som tror på noe kommer lettere gjennom kriser og sorg." Men det å tro alene er ikke alltid nok for å forebygge traumer.

Jessica skrev:

Påstanden jeg kommer med er ikke noe tull. Det finner dere i faglitteratur om "Barn i sorg og krise". Atle Dyregrov har skrevet mye om "Barn i sorg og krise".

Ja, i sin bok "barn og traumer" viser han til at det å kunne fortelle noe til gud kan gi en mening særlig for barn som har opplevd sorg. Men som sagt, det er ikke for alle, og noen trenger uansett MER enn bare denne troen for å hindre traumeutvikling.

safran skrev:

Jeg også.

Hvem kan fort få oppfatninger av sykeliggjøring? 🙄 Barn som opplever kriser bør så absolutt få tilbud om mer omfattende hjelp istedet for å bli presentert en "himmel" som erstatning. At de som allerede tror på dette finner trøst i det, blir noe annet. Jeg skal ha meg frabedt at mine barn blir indoktrinert med slikt. Det kaller jeg "prakking" og er grov overtramp. De nærmeste ressurspersonene blir selvsagt ikke borte selv om man får hjelp av kvalifisert personell. Og mener du at jeg ikke kan være en ressursperson fordi jeg mangler en kristen tro?

Selvfølgelig skal ingen prakke på dine barn en "himmel". Faglitteraturen sier at barn som har en tro på noe etter døden, som en "himmel" kommer lettere gjennom sorg. For dem er "himmel" noe konkret å forholde seg til osv. Sorg er ikke noe man i normale tilfeller trenger psykologer til. Jeg har selv sett hvordan en person var i ferd med å bli sykeliggjort (ble antydet diagnoser) i forbindelse med at en psykolog ble koblet inn. I ettertid viste det seg at gutten kun trengte noen venner. Når han fikk en venn ordnet alt seg. (enkelt fortalt). Gutten har det bra idag, og er helt frisk.

Nabbe skrev:

Det er vel ikke snakk om at barna skal bli presentert for en "Himmel" i det noen dør, det er vel snakk om de barna som hadde den troen fra før, får jeg håpe...

Jeg brukte egentlig den vendingen med tanke på meg selv og det min datter opplevde etter oldemors bortgang. Hun fikk jo himmelen slengt i fanget av svigermor.

safran skrev:

...og noen trenger uansett MER enn bare denne troen for å hindre traumeutvikling.

Selvfølgelig, men nå snakker jeg om "normal" sorg.

Jeg snakker ikke bare om "normal" sorg, jeg snakker mer om kriser. Der er det viktig at man får bearbeidet opplevelsen.

safran skrev:

Jeg snakker ikke bare om "normal" sorg, jeg snakker mer om kriser. Der er det viktig at man får bearbeidet opplevelsen.

Og den bearbeidelsen er nå mer avhengig av normalt oppegående mennesker fremfor at de har eller ikke har en tro.

Jeg prøver å skille mellom religiøs tro og religiøse handlinger. Jeg tror at jeg har stor toleranse og respekt for at andre har annen tro enn meg, men jeg sliter med å tolerere at man bruker religion for å rettferdiggjøre handlinger som strider mot andre verdier som f.eks. menneskerettigheter, lover o.l.

Jeg sliter litt med å forstå at det alltid er et skille mellom religion og kultur. I den Lutherske kristendommen døper man f.eks. barna sine uten at Bibelen sier noe konkret om barnedåp. I Bibelen beskrives det voksendåp og barna ble velsignet. Barnedåp er en kultur som har utviklet seg etter reformasjonen.
Den norske kulturen bygger mye på de kristne verdier som bl.a. er beskrevet i de 10 bud og Det Nye Testamentet. Menneskerettighetene bygger også mye på de samme verdiene. Dette er verdier som er beskrevet i alle store religioner på ulikt vis.
Hørte på en forelesning om islam for ikke lenge siden og foreleseren sa at det var vanskelig å skille mellom islam og kultur da islam er noe som omfatter hele livet for muslimene. Han sa at i Somalia f.eks. der man omskjærer jenter, vil de si at det er et religiøst rituale. At det står i Koranen. Han sa at veldig mange muslimer i Somalia aldri har lest Koranen. Mange kan ikke lese. De tror det står i Koranen. For de har denne skikken blitt en del av religionen, men muslimer fra andre land vil si at det er en del av kulturen. Jeg tror at kulturen blir farget av den dominerende religionen i landet og motsatt.

Ser at deler av dette innlegget er litt på utsiden av selve hovedinnlegget, men jeg synes diskusjonen om religion/kultur er interessant.

Benmurphy skrev:

Jeg stiller meg sterkt tvilende til denne påstanden.

Så langt jeg kan se er det noe alvorlig i veien med læresetningene til de fleste tradisjonelle religoner. For meg er dette er mest tydelig for kristendommen, islam og jødedommen siden det er de jeg vet mest om. (Men det er rikelig med grums å finne i religioner som ikke har opphav i Midtøsten også.) Bibelen, Koranen og Thoraen er faktisk fulle av menneskefientlig, ondsinnet og irrasjonelt vrøvl.

Den eneste grunnen til at disse reiligionene faktisk har postive ting å bidra med (fordi det har de åpenbart, til tross for hva Hedningesamfunnet, Richard Dawkins og de mer aktivt kjedelige medlemmene i Humen-Etisk Forbund måtte inbille seg) er jo nettopp at de har mennesker som kan tolke og dra noe relevant, fornuftig og verdifullt ut av alle de sinnsvake idéene grunnleggerne hadde i bronsealderen, oldtiden og middelaldreen. Og det betyr ikke nødvendigvis at grunnleggerne mente dårlige ting da (selv om de gjorde det også), men det de mente er dårlig nå. Vi har kommet lenger. På enkelte områder på grunn av disse religionene, på andre områder på tross av dem.

Jeg ser liten grunn til å ha respekt for religioner eller hellige bøker. Jeg ser forbudet mot blasfemi som et motbydelig gufs fra fortiden, og jeg har nær ingen respekt for folkelig islam, folkelig kristendom (eller homeopatisk medisin for den del). Men jeg kan faktisk ha respekt for menneskene i disse sammenhengene for det. De gjør ofte så godt de kan innenfor sine rammer og begrensninger.

Ben "limited misanthropy today" Murphy

Ja, jo, jeg skjønner hva du mener. Men jeg tror fortsatt at mye av hovedgrunnen til at ordet religion i seg selv har en negativ klang i manges ører, er menneskers utnyttelse av massenes respekt for Religion med stor R. Se på verdenskrigene, hvor katolske (og sikkert andre også) prester velsignet sine styrker på hver sin side.

For å bruke et annet eksempel, se på Bush og den "kristne eliten" i USA, som bruker sin såkalt kristne tro til å rettferdiggjøre ultrakonservatisme. KKK, som ofte er "gode kristne".

Ja, bibelen er full av f. eks. blodige beretninger. Kongebøkene og Krønikebøkene i Det Gamle Testamentet burde absolutt hatt 18-årsgrense. Moseloven er på flere områder mildt sagt bisarr, selv om noen av de mer provoserende tingene kan forsvares med tidligere tiders hygiene osv. Allikevel synes jeg man også må huske alt som står om fred, kjærlighet, ydmykhet, empati lignende.

Jeg kan dessverre ikke uttale meg om Koranen og Thoraen, og burde sikkert vært forsiktig med min påståenhet i fht. bibelen og religion generelt. Skyld det på ungdommelig påståelighet og uvitenhet. 😉

Nova skrev:

Jeg er tolerant overfor andres tro, men fundamentalisme irriterer meg og skremmer meg uansett i hvilken religion den fremkommer. Det at mange tolker skriftens bokstav og ikke innhold er også noe som delvis irriterer meg, delvis fascinerer meg. For meg er det en form for fundamentalisme, tror jeg.

Jeg lurer liksom på hvordan du skiller disse to fra hverandre.

Jeg har alltid undret meg over hvordan f.eks. homofilispørsmålet kan tolkes dithen at homofili er godtatt i kristen tro når det står så klart svart på hvitt hvordan denne skal straffes.

Er det sånn at Bibelen er et slags koldtbord der man kan plukke akkurat det som passer for den enkelte, og utelate alt annet som man ikke synes er sympatisk nok til at man vil ha det i sin hverdag?

(Jeg har forøvrig alltid lurt på hva som egentlig gjør at noen homofile ønsker å være del av en kristen kirke, som så tydelig (mer eller mindre gjennom alle år) har gitt uttrykk for at de ikke er velkommen)

Jeg skal innrømme at jeg på grunn av barndommen min har vanskeligheter med å være tolerant ovenfor kristne mennesker. Jeg vokste opp med at de kristne var de som ropte "hedningebarn" og "kirkebrenner" etter meg på gata.

Det er heldigvis litt mer vanlig å være udøpt barn av ateister i dag.

Jeg er veldig tolerant for jeg er fullstendig uinteressert i religion og tro. 🙂

Akkurat som om noen snakket til meg om forskalingssnekring - jeg ville lyttet høflig en liten stund, og litt avhengig av HVEM jeg snakket med ville jeg nok mer eller mindre pent skiftet samtaleemne. Og ikke mistet et minutts søvn.

Magica skrev:

Jeg er veldig tolerant for jeg er fullstendig uinteressert i religion og tro. 🙂

Akkurat som om noen snakket til meg om forskalingssnekring - jeg ville lyttet høflig en liten stund, og litt avhengig av HVEM jeg snakket med ville jeg nok mer eller mindre pent skiftet samtaleemne. Og ikke mistet et minutts søvn.

Dette finner jeg ytterst merkelig. Å vite om religion og fundamenter for religiøse mennesker er noe av det viktigste man kan ta del i i vårt multikulturelle samfunn. Iom at kultur og religion går hånd i hånd for mange, så nytter det ikke å melde pass. Å sammenligne det med forskalingssnekring blir som å si at det er like vondt å få en flis i fingen som det å få hånden kappet av.

Sitron skrev:

Dette finner jeg ytterst merkelig. Å vite om religion og fundamenter for religiøse mennesker er noe av det viktigste man kan ta del i i vårt multikulturelle samfunn. Iom at kultur og religion går hånd i hånd for mange, så nytter det ikke å melde pass. Å sammenligne det med forskalingssnekring blir som å si at det er like vondt å få en flis i fingen som det å få hånden kappet av.

For meg, er det i samme kategori som de som ikke vet hva hovedstaden i Bosnia er, eller vet hvilket kontinent Sudan ligger på. De som ignorerer nyheter fordi "det er så mye fælt å se på" og sånn.

Litt sånn Miss World-aktig. Krig og fred og religion og sånn...

Sitron skrev:

Å sammenligne det med forskalingssnekring blir som å si at det er like vondt å få en flis i fingen som det å få hånden kappet av.

Å finne på tullete metaforer er som å krysse et hav med to slanger og en hoppestokk.

Jeg må innrømme at jeg sliter med fordommer mot dem som ikke gidder å engasjere seg såpass at de vet sånn omtrent hva de ulike partiene står for. Og mot dem som stemmer FrP.

Bare siden vi begynte å sammenlikne og sånn.