Hva er det med USA?

Dere får ta en pilegrimsferd til Santa Cruz.

Acsa skrev:

Dere får ta en pilegrimsferd til Santa Cruz.

Jepp. Jeg har planer om en tur til Catskills også.
(Men det får vel bli en annen tur. )

Med denne artikkelen så blir jeg bare mer sikker på at endel av dem som bestemmer i enkelte stater er nødt til å være lobotomert...

http://www.dagbladet.no/2011/01/19/nyheter/tucson/vapen/usa/15101850/

Dem ber jo om at gærninger skal gå rundt å plaffe ned folk i flere stater...

Lang kjoeretur er det til Santa Cruz fra LA egentlig? Kunne tenke meg en svipp innom der naar vi er over altsaa ...

Absalone 6 timer aktiv kjøring.

Ja, seks timer på interstaten. Eller man kan gjøre en morsommere tur ut av det, bruke litt mindre tid og kjøre deler av veien på California Highway 1.

Ja, hva er det med USA? (Har bare lest HI og skummet resten.)

For meg har USA alltid vært Drømmen™. Av alle drømmemål har USA vært på topp og av alle land jeg drømmer om å bosette meg i har også USA vært på topp 5 lista.

Hvorfor? Det hele startet da jeg var liten og var Disneyfan. Drømman var å dra til Disneyworld/Disneyland - det måtte være det besteste av det beste. Jeg hadde en onkel som var sjømann og som opplevde USA på 50- og 60-tallet og når han fortalte en liten jente om dette fantastsike landet, ja da ble jeg påvirket.
Senere ble det I ville vesten med familien Macahan, jeg drømte om prærien, hester, cowboyer og indianere. Jeg slukte stoff om NY og LA, jeg leste alt jeg kunne finne om Route 66, jeg drømte om Texas, Memphis, Grand Canyon, jeg leste kiosklitteratur á la Danielle Steel og jeg tenkte at en gang; en gang skal jeg dra dit.
Da jeg var 18 fikk jeg au pair-familie i San Fransico, jeg skulle dra sommeren etter russetiden. Men så kom han da, han som ble min sjels elskede, så jeg dro ikke. Jeg ga slipp på drømmen over alle drømmer, uten at jeg egentlig angrer. Jeg skjønte vel at USA var oppnåelig som ferieland, og skulle det bli bosted måtte det bli sammen med familen jeg senere fikk.

I sommer dro vi på ferie. Vi valgte vestkysten da vi har familie der og for en ferie! For en opplevelse! Vi bodde i statene Washington og Oregon, vi så Seattle, Portland, Stillehavet. Vi dro over til Canada og følte at vi fikk sett og opplevd mye, men bare en brøkdel av hva vi vil se. For vi skal tilbake, det er det ingen tvil om. Mest sansynlig på ferie, men gjerne for å bo for en periode.
Hvorfor? Jeg vet ikke. Jeg tror det er fordi vi opplevde en åpenhet, en vennlighet og uendelig mange muligheter. Jeg kjente at Norge er et lite nisseland (med veldig gode velferdsgoder), jeg syntes det var fantastsik med alle menneskene, alle valgene, alle mulighetene. Sikkert litt blendet av en fin ferie, men likevel: vi skal tilbake. Vi skal se mer og oppleve mer.

For meg var USA en drøm som gikk i oppfyllelse og som levde opp til alle forventninger, og mere til.

Divine skrev:

Mye av fascinasjonen bunner vel i at vi kjenner så godt til USA gjennom film og tv. Jeg får i alle fall lyst til å reise til plasser for å se om de er som på tv. Og siden jeg ser flere innslag fra USA på tv enn jeg ser innslag fra Ytre Ugandafjorden, så blir det også til at det er dit jeg ønsker å reise.

Enig. Da jeg ønsket å bli utvekslingselev valgte jeg USA. Det ble en opplevelse for livet og jeg føler meg litt (afro-)amerikansk etter det året. Noe av det bunner nok i at jeg for første gang følte at jeg passet inn.