Pent eller praktisk?

Mannen sa det senest her om dagen at det er jeg som står for det interiøret. Men stort sett er han enig med meg uansett da. 🙂

Her har drømmeprinsen flyttet inn hos meg. Dermed bar huset lite preg av ham og mye av meg. For å veie opp det har vi pusset opp og endret på en del for å få ham inn i heimen han også. Diskusjoner om hvordan ting skal se ut har vi igrunnen hatt lite av. Det ser ut til at han liker det jeg liker, fir jeg føler ikke at jeg har gitt meg noe sted.

Også jobber begge to med det prosjektet vi har avtalt. Bortsett fra da ene badet og peisestua skulle tas for da var jeg ikke i slaget og veldig sliten - dermed ordnet han hele greia mens jeg bare valgte fargene.

Bortsett fra å montere lamper og legge opp strøm - det er min jobb. Og den har jeg visst ikke gjort enda kom jeg på nå.

Esme skrev:

Mannen min og jeg har temmelig lik smak når det gjelder design og interiør sånn at det går stort sett greit å holde seg til det som begge synes er pent. Men begge har absolutt vetorett og om en har sterke følelser for noe for en gangs skyld så pleier det å gå igjennom. Et langhåret raggteppe i burgunder og grønt som jeg hadde falt for gikk på den kontoen en gang.

Det er som hos oss.

Autofil skrev:

Pent er ubrukelig om det ikke er praktisk, og praktisk er uaktuelt om det ikke ser bra ut.

I tillegg er far fantastisk flink til å gjøre som han får beskjed om, så er det noe jeg ikke kan eller klarer å gjøre selv følger han instruksene, selv omm han ikke aklarer å se det ferdige resultatet for seg.

Jeg er praktikere og mannen estetikeren. MEN; heldigvis har jeg litt selvinnsikt på dette slik at jeg lar mannen bestemme mye på interiørfronten.

Jeg synes det er greit at vi har litt av begge, for mannen kunne nok bodd i et interiørmagasin, men jeg vil at det skal være mulig for ungene å leke og rote også.

Både mannen og jeg er opptatt av interiør og at det skal være pent. Samtidig orker ingen av oss at det er upraktisk.

Problemet blir når jeg finner noe knallfint, og mannen ikke liker det. Da ønsker jeg meg at han ikke brydde seg. Men for det meste er jeg veldig takknemlig for at han bryr seg.

Jeg bestemmer stort sett, og så er mannen enig i at det er fint og bra, og at vi har samstemmende smak. Pent og praktisk er det beste. -Men noen helhet i huset har vi aldri klart å få.

Esme skrev:

Mannen min og jeg har temmelig lik smak når det gjelder design og interiør sånn at det går stort sett greit å holde seg til det som begge synes er pent. Men begge har absolutt vetorett og om en har sterke følelser for noe for en gangs skyld så pleier det å gå igjennom. Et langhåret raggteppe i burgunder og grønt som jeg hadde falt for gikk på den kontoen en gang.

Som om jeg skulle sagt det selv. Raggteppeekvivalenten hos oss venter på å bli kjørt ned fra Hedmarken i løpet av våren og heter kubbestol. :biter tenna sammen: