Når det begynner å gå opp for deg alt du har gått glipp av (depresjon)

Det var raskt levert. Når du blir frisk igjen så skal du tenke på hvor rask du var på å ta råd enda så tungt du hadde det. Og si til deg selv at det sier noe om at du faktisk er en bra mamma. Kjempebra.

krystallklart skrev:

Da har jeg ringt psykologen. Fikk komme allerede i morgen.

Takk alle sammen! Ordene deres varmer.

Så flott! Dette ordner seg, skjønner du.

Så bra at du fikk time så raskt hos psykologen. Det med tilknytning ordner seg når du får jobbet litt med det. Rabalder her har vært veldig, veldig pappagutt etter at jeg var gravid, jeg var så dårlig i graviditeten at jeg ikke klarte stelle med ham noe særlig. Men nå etter ferie og ekstra hender til avlastning med Rusket har jeg fått brukt litt tid på Rabalder, og det der med tilknytningen har blitt veldig mye bedre på bare noen uker. Det går seg til, og det er naturlig at barna søker mer mot den ene av foreldrene i perioder.

Håper det går fint hos psykologen i morgen.

Flott at du tar tak, og enda bedre at du får time i morgen.

Et tips er å skrive ut det første innlegget dit å ha det med deg. I tilfelle du synes det er vanskelig å si det så klart ansikt til ansikt. Jeg er iallefall sånn at jeg da blir "flink". For meg er det godt å ha noe slikt å kunne dra opp av lomma. Noe som er skrevet når ting var litt svart. For meg er det følelser som jeg har vanskeligheter med å huske når ting er lysere.

Flott at du fikk time så fort. Dette er jo noe mange opplever, men som er litt tabu å snakke om, man skal jo pr def være lykkelig når man får barn. At man går rundt og føler seg utilstrekkelig og etterpå husker hele det første året som en evigvarende tåke, er ikke så lett å formidle. Men mange har det sånn.

Så flink du er som tar tak i dette og ber om hjelp. Og flott at du får komme til time raskt. Kjenner meg igjen i en del av det du forteller, og det er viktig å få løst opp i.

Masse lykke til i morgen, håper du har god nytte av det.

Godt du fikk time så fort, og godt du får hjelp, det er tøft å håndtere det alene. Jeg kjenner meg godt igjen fra førstemann, og depresjonen ble ikke mindre av at jeg merker at barnet ikke ville til meg og foretrakk andre. Da jeg kom meg i bedre form, så jobbet jeg hardt for å gjenvinne tilknytningen, og det gikk fint, selv om jeg da trodde at alt var tapt.