Fantastisk dokumentar om demens

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/848103/

Denne må dere se folkens.
Det er generelt sett for lite kunnskap om denne sykdommen, og hva den gjør med mennesker, og ikke minst hva den gjør med pårørende til mennesker med demens.

Nå synes jeg Louis Theroux nesten alltid er bra men må bare si meg veldig enig. Anbefales absolutt, disse programmene går ofte i reprise også.

Så den jeg også. Veldig interessant!

Den har jeg faktisk ikke fått med meg. Må få sett den.
Takk for tips.

En annen flott dokumentar om demens er Alzheimer vals, tror den ligger på nrk nett-tv.

Takk for tips Ine.

Jeg dumpet over denne en litt for sen kveld da den gikk på tv. Jeg klarte ikke å slå av. Både jeg og mannen satt som klistret.

Jeg tenkte mye på bestemoren min, som også hadde demens på slutten. Jeg husker spesielt godt min fars sorg og frustrasjon over å ha en mor som "forsvant" fra ham. Det var mye lettere for meg som alltid hadde opplevd bestemor som gammel og litt rørete.

sjuggerpløm skrev:

Takk for tips Ine.

Her er den, pga opphavsrett kan de ikke ha den på nett-tv på nrk, men vet ikke helt hva vimeo er da.

Veldig rørende film.


http://vimeo.com/24813558

Han er super! Har sett fleire dokumentarar med han. Eg rakk dessverre berre slutten av dokumentaren om demens. Går den i reprise?

Kan se den på NRK nettv

Takk for tips ! Denne skal jeg se bare jeg er ferdig med eksamen !

Denne så jeg i går, og likte den godt. Har jobbet i eldreomsorgen tidligere og kjente igjen en del, ja. Det må være fælt å se sine nærmeste gradvis forsvinne på den måten. 🙁

Bra program, men deprimerende, da jeg kunne kjenne igjen mye av det. Jeg har nemlig en med dement far som fortsatt er hjemmeboende. Skumlest var det nok med moren til 9-åringen.

Likte programmet. Syntes historien om Nancy og mannen var veldig fin og hun var en litt kul dame til tross for sykdommen. Det er jo tristere jo yngre de er.

Sterk dokumentar. Lettere å ta inn slike filmer nå som jeg har fått det hele litt avstand. Da jeg sto midt i det ble det bare sorg og tårer.

Det er fælt se demens på nært hold. Faren min er der nå, og jeg eksisterer ikke lenger, han vet at jeg er kjent, men aner ikke hvem jeg er. Det har vært en sorgprosess, når han dør, så blir det liksom som en litt ukjent mann som dør.

Moren min sliter nok mye mer enn meg.

Dokumentaren var fin.

Jeg tenker at det nesten må være noe av det tristeste som kan ramme en familie. Kanskje spesielt for ektefelle. Den man elsker forsvinner, men kan samtidig leve i 20 år til.

Å miste foreldre til demens er å miste dem to ganger. En tung sorgprosess.

Det kan jeg se for meg ja. Jeg jobber på en skjermet enhet, og det er mye sorg og dårlig samvittighet ute og går blandt de pårørende.

Jeg har sett mange skjebner når det gjelder demens. Det rammer så innmari hardt, og det rammer i alle aldre.
Det finnes et par norske filmer også som både omhandler pårørende og den som er rammet av demens, sånn hvis dere er skikkelig interesserte. Men de tror jeg muligens bare kan leies gjennom nordemens.no.