Erfaring med innføring av melkeprodukter til laktoseintolerant baby?

Litt lang overskrift, men siden det er mange andre med barn som ikke tåler melk her, kan det hende dere har erfaring. Jeg gidder ikke engang å høre med helsestasjonen, de er helt talentløse på denne typen problemstillinger.

Toer'n er straks 10 måneder, og har hele veien reagert på at jeg har spist melkeprodukter. Fra før av har vi en treåring som ikke tåler laktose, og ikke i noen særlig grad ost.

Til nå har toer'n fått brødskiver med helt melkefritt pålegg og det av middagen som ikke inneholder melkeprodukter. Det hadde vært kjekt om han kunne begynne å spise samme middag som oss i større grad. Vi bruker nå laktosefrie melkeprodukter i maten. Han ammes fortsatt, så jeg har tenkt at det er lurt å gå løs på dette før han slutter med det.

Er det noen andre som har erfaring med innkjøring av laktosefrie melkeprodukter til baby?

Når bør man gjøre det? Ekstra forholdsregler?

Knotten tålte ikke særlig til melk, men det er jo så lenge siden ...
Vi ventet til han var over året, mener jeg å huske. Men vi lagde en del mat med kumelk som han fikk etterhvert.
Jeg tåler ikke melk særlig selv, men var ikke på helt melkefri diett.

Jeg tror jeg ville prøvd å innføre det i matlaging først. Da er det jo så små mengder.
Yoghurt og melk til drikke ville jeg ventet med.

Jeg lurer også på om jeg skal prøve aller først å innføre litt ost i min kost for å se om vi kan venne ham til det. Det er ost som er aller mest problematisk å holde seg unna, syns jeg. Storebroren tålte, av en eller annen grunn, kremost ganske greit, men ikke vanlig hvitost.

Kremost er vanligvis så godt som helt laktosefri. Fastende hvitost har noe mer laktose, men ikke veldig mye. Prøv ost i din kost først og ta det forsiktig derfra.

Laktose er laktose og finst i "ganske" store mengdar i morsmjølk også... av evolusjonsmessige grunnar er det svært få spebarn som er laktoseintolerante - slik intoleranse kjem først etter ammeperioden (så at 3-åringen ikkje tåler laktose er ikkje utanfor normalen).

Laktose er eit mjølkesukker som spaltast i tarmen vha enymet laktase. Dette enzymet dannast i tarmen, men hos ein del dannast det ikkje eller ikkje i tilstrekkelege mengder. Det er svært få spebarn som ikkje lager laktase i tarmen, men evnen kan altså avta etterkvart - då vert ein laktoseintolerant. Det er vel rundt 5% av vaksne av nord-europeisk herkomst som har ein grad av laktoseintoleranse, og langt fleire i andre folkegrupper.

(Ein del spebarn synes dog å reagere på laktose. Men det som då SOM REGEL skjer er at dei får for mykje laktose i forhald til mengden laktase dei har i tarmen, slik at laktosen går uspalta til tarmen, og ein gjæringsprosess starter. Resultatet er gass, magesmerter og ofte grønn tyntflytande avføring.)

Derimot er kumjølksproteinallergi ikkje uvanleg hos spebarn, men det hjelper då altså ikkje å halde seg unna laktose (som er eit mjølkesukker/karbohydrat). Dei fleste veks dette av seg i løpet av få år.

HI, kan du faktisk spise laktosefrie mjølkeprodukt medan du ammer, eller har du holdt deg heilt unna det også?

Naima,
jeg er helt sikker på at ungene mine reagerer på laktose, altså, og at de har gjort det fra de var spebarn. Yngstemann har tålt morsmelk uten tilsatt laktose fint, det er jeg ikke så sikker på at broren hans gjorde. Iallfall hadde det ingen effekt på ham å kutte melkeprodukter da jeg ammet, men jeg prøvde heller ikke så lenge, siden helsestasjonen ga meg villedende råd. Eldstemann tåler antakelig melkeprotein, men laktose tåler han helt klart ikke. Vi har ikke testet ham klinisk siden han var ett år, men gjort observasjoner de gangene han er blitt servert vanlige melkeprodukter ved et uhell, f.eks.

Det har gått bra med laktosefrie produkter hos meg mens jeg har ammet minsten, men det blir ikke brukt i noe stort omfang. Jeg drikker ikke melk rent, f.eks., så det er eventuelt en dæsj laktosefri rømme på maten eller laktosefri (hjemmelaget) is nå og da. Det tok en stund før jeg prøvde det, ettersom forandringen i barnet var så dramatisk da jeg kuttet melkeprodukter at jeg ikke var villig til å prøve ut for mye.

Takk for innspill, dere andre.

Naima, du må gjerne komme med innspill av praktisk art, om du har erfaring selv. 🙂
Jeg er ikke ute etter hjelp til diagnostisering, det har jeg allerede fått.