Synes du det er slitsomt å ha barn?

Karamell skrev:

Det kunne vært interessant å vite om vi som synes det er tidvis slitsomt med barn også har introverte personligheter

Både mannen og jeg er introverte, men det er Poden også - jeg er sikker på at jeg ville synes det var vesentlig mer slitsomt å ha et ekstrovert barn.

Skilpadda skrev:

Både mannen og jeg er introverte, men det er Poden også - jeg er sikker på at jeg ville synes det var vesentlig mer slitsomt å ha et ekstrovert barn.

Vi er også begge introverterte, men i hvert fall ett av barna er ekstrovert. Jeg synes det går helt fint, kjenner jo ikke til noe annet, men det aner meg at det kan føre til mere misforståelser og irritasjon når hun blir større.

Skilpadda skrev:

Både mannen og jeg er introverte, men det er Poden også - jeg er sikker på at jeg ville synes det var vesentlig mer slitsomt å ha et ekstrovert barn.

Vi har ekstroverte barn, i alle fall det eldste. Litt vanskelig å si om yngstemann enda. 🙂 Men det går helt fint i grunnen. Vi har hele tiden vært strenge på at vi ikke herjer, løper og bråker inne, og det er veldig godt synes jeg. Bråk og roping er noe av det mest slitsomme jeg vet om. 😮

Bokormen skrev:

Vi har ekstroverte barn, i alle fall det eldste. Litt vanskelig å si om yngstemann enda. 🙂 Men det går helt fint i grunnen.

Ja, det går jeg ut fra - jeg mente jo ikke å antyde at det er noe "galt" med ekstroverte barn! 😮 Jeg bare reflekterte litt over at antagelig er en av grunnene til at jeg synes det er såpass lite slitsomt som det er, at vi er såpass like på en del ting. Det er, innbiller jeg meg, litt mer slitsomt å leve sammen med noen man er veldig forskjellig fra (enten det er snakk om foreldre, barn, søsken eller ektefelle).

Monsoon skrev:

Jeg skjønte allerede på første barseltreff at jeg var Helt Feil Sammensatt Mor. De andre mødrene elsket å utstyre seg med regnjakker og praktiske sko, og satte av sted opp åsen med barnevognene foran. Frisk og deilig luft for barna, og god trim for mødrene. Jeg stod måpende igjen på bunnen av bakken, og lurte på hva som skjedde med all kaferieringen jeg var blitt lovet i alle permisjonsrelaterte artikler jeg hadde lest på forhånd. Første gang min mann og jeg seriøst drøftet å få barn var da vi spiste frokost på Bølgen & Moi en lørdagsmorgen. Vi så alle de søte babyene som hang i puppen til mødrene mens de spiste god mat, og bestemte oss for at vi var modne for å ta et steg videre i familiestiftingen. Jeg skjønte ikke at puppehengingen kom til å gå over, og at hverdagen plutselig skulle bli så hektisk og alvorlig. Og at kaféfrokost i helgen kun var mulig før barna selv kunne gå.

Å sitte på café kan man da gjøre med gående barn også. 😉 Det er bare å finne en café med stor lekekrok. Vi er heller ikke av de turgående friskusene, men trives med kake og kaffe på café en lørdagsformiddag. Ungene begynner dessuten å bli gode på restaurant også. Fra 1 minutt til "ferdig", kan minstemann nå sitte opp til 45 minutt. 🙂

Litt interessant ellers å se det om introverte/ekstroverte mennesker. Jeg er helt klart introvert, og veldig klar på hva som er akseptabelt eller ikke. Barna er også forsiktige av seg, og vet godt hva som er lov eller ikke. Det gjør det veldig enkelt å ha dem med bort, og de har klare rammer hjemme for hva man gjør eller ikke gjør.

Skilpadda skrev:

Ja, det går jeg ut fra - jeg mente jo ikke å antyde at det er noe "galt" med ekstroverte barn! 😮 Jeg bare reflekterte litt over at antagelig er en av grunnene til at jeg synes det er såpass lite slitsomt som det er, at vi er såpass like på en del ting. Det er, innbiller jeg meg, litt mer slitsomt å leve sammen med noen man er veldig forskjellig fra (enten det er snakk om foreldre, barn, søsken eller ektefelle).

Skjønner hva du mener. Men jeg tror at å være ekstrovert barn til introverterte foreldre er såpass preget av introvertert-oppdragelse at det er noe helt annet enn et ekstrovert barn av ekstroverterte foreldre.

Monsoon skrev:

Jeg skjønte allerede på første barseltreff at jeg var Helt Feil Sammensatt Mor. De andre mødrene elsket å utstyre seg med regnjakker og praktiske sko, og satte av sted opp åsen med barnevognene foran. Frisk og deilig luft for barna, og god trim for mødrene. Jeg stod måpende igjen på bunnen av bakken, og lurte på hva som skjedde med all kaferieringen jeg var blitt lovet i alle permisjonsrelaterte artikler jeg hadde lest på forhånd.

Dette må jeg le av. Jeg er en av mødrene du beskriver her, som helst vil gå på tur ikledd praktiske klær enn å sitte på en klam kafè hvor barnet ikke trives. Jeg liker også å prate om andre ting enn barneutstyr og utvikling, og jeg synes det er deilig å få litt "alenetid" mens barnet sover godt i vognen (i frisk luft selvsagt )

Jeg føler meg imidlertid også malplassert fordi jeg nesten utelukkende har truffet kafèmødre som elsker å sitte i ring og diskutere grønn vs gul bæsj mens de nipper elegant til en espresso.

Kanskje vi skal bytte omgangskrets, Monsoon?

Jeg synes ikke det er spesielt slitsomt med to barn. Iallefall ikke pr. idag. Nå er jo minstemann bare 3 måneder, så det kommer sikkert dager som er mer aktive enn dette. 3-åringen begynner å bli såpass stor, at han forstår mye mer og han kan vente litt og sånn. Så det går rundt.
Selvsagt kan enkelte dager være mer utfordrende enn andre, men sånn til vanlig synes jeg det går veldig greit. At minsten har begynt å sove hele natta er jo heller ingen ulempe. 😉

Jeg forstår ikke helt de som overhodet ikke har tid til noe lenger. Noen melder seg jo helt ut fra både nett og nettverk. Men nå kan det jo selvsagt være at noen har en mer utfordrende hverdag enn oss selv da, så man skal vel ikke generalisere for mye.

Synes stortsett at det ikke er slitsomt å ha barn jeg. Vi har en fin balanse i arbeidsoppgavene her hjemme, så det er ikke mer slitsomt for meg å ha barn enn å ikke ha barn. Men nå er hun jo ikke så gammel enda, kan være at når fritidsinteresser begynner så kan det bli vanskelig å få dagene til å gå opp (Blondie: veldig god idè å la dem velge en aktivitet selv, den ideèn skal jeg ta med meg videre)

Blondie skrev:

Dette må jeg le av. Jeg er en av mødrene du beskriver her, som helst vil gå på tur ikledd praktiske klær enn å sitte på en klam kafè hvor barnet ikke trives. Jeg liker også å prate om andre ting enn barneutstyr og utvikling, og jeg synes det er deilig å få litt "alenetid" mens barnet sover godt i vognen (i frisk luft selvsagt )

Jeg føler meg imidlertid også malplassert fordi jeg nesten utelukkende har truffet kafèmødre som elsker å sitte i ring og diskutere grønn vs gul bæsj mens de nipper elegant til en espresso.

Kanskje vi skal bytte omgangskrets, Monsoon?

Jeg vil absolutt ikke sitte på kafé for å diskutere baby! Det er ikke meg i det hele tatt. Barna legges på et teppe på gulvet, mødrene drikker kaffe og diskuterer alt fra politikk til jobbplaner, reiser og diverse sladderhistorier. Og alt annet som er interessant.

Mange av disse friskusmødrene hevdet som deg, Blondie, at barna ikke trivdes på kafé. Jeg var av en helt annen oppfatning. Guttungen hatet å ligge i vognen mens jeg løp etter de andre. Han trivdes mye bedre på et teppe på gulvet med andre barn på kafé, evt hengende i puppen min.

Jeg syns det var utrolig slitsomt å ha barn tidligere, fikk ikke nok søvn, hektiske morgener og travle kvelder, mye mas og jeg ble fortere sint enn jeg egentlig ville.

Så dermed måtte vi prioritere litt! Jeg har byttet jobb og gått ned til 80% stilling fordelt på 5 dager (jobber fra ca 8.30-14.30), kan komme når jeg vil på morgenen! Ungene får sove så lenge de vil (les:7-7.30 sover aldri lenger) og vi fikk bedre tid på morgenen. Slipper mye kav og mas når vi ikke må "jage" ungene avgårde!

Vi handler en gang i uken, og lager "meny" hver uke så vi alltid vet hva vi skal ha til middag! Hver søndag lager jeg middag slik at jeg kan fryse ned i 3-4 bokser, dermed har jeg ulike retter i fryseren til travle dager!

Vi har fått oss vaskehjelp!

Alt dette gjør at hverdagen oppleves mindre stressete og vi får igjen bedre tid til ungene! For oss er rutiner alt! Vi er ikke slaviske etter disse men har sett at for vår familie var det dette som skulle til!

Nå koser vi oss mer med ungene! Har tid til å lese en bok for dem mens potetene (som jeg skreller kvelden i forveien) koker! Vi er også blitt flinkere til å spørre dem "hvordan skal vi løse dette? osv" dersom det oppstår konflikter, før løste vi voksne dem og det ble som regel hyling fra et av barna.

Dessuten legger jeg meg tidligere på kvelden, selv om jeg er et kveldsmenneske. Liker å sitte oppe til langt på natt, men jeg har innsett at dagen etterpå blir "ødelagt" pga jeg blir lettere sur.

Monsoon skrev:

Mange av disse friskusmødrene hevdet som deg, Blondie, at barna ikke trivdes på kafé. Jeg var av en helt annen oppfatning. Guttungen hatet å ligge i vognen mens jeg løp etter de andre. Han trivdes mye bedre på et teppe på gulvet med andre barn på kafé, evt hengende i puppen min.

Det er nok forskjell på barn også, ja. Jeg ville egentlig aldri funnet på å legge barnet på et teppe på gulvet på noen av de kafeene jeg vet om i mils omkrets, så det er nok `fanget av fanget` som har irritert mine mest. (pluss det faktum at jeg ikke liker det da, hvis jeg ikke har barnefri. 😉)

Må berre gi mitt bidrag til den fantastiske 2002-årgangen. Dagane eg har sammen med Storebror aleine er virkelig givande. Han er så nysgjerrig, snakkesalig, vitebegjærlig og fryktelig glad i mammaen sin.

Så alder på barn har nok litt med slitenheita å gjere.

Kanskje eg skal ta ein Jung-test? Sær ekstrovert med behov for aleinetid er nok min kategori.

Monsoon skrev:

Jeg vil absolutt ikke sitte på kafé for å diskutere baby! Det er ikke meg i det hele tatt. Barna legges på et teppe på gulvet, mødrene drikker kaffe og diskuterer alt fra politikk til jobbplaner, reiser og diverse sladderhistorier. Og alt annet som er interessant.

Mange av disse friskusmødrene hevdet som deg, Blondie, at barna ikke trivdes på kafé. Jeg var av en helt annen oppfatning. Guttungen hatet å ligge i vognen mens jeg løp etter de andre. Han trivdes mye bedre på et teppe på gulvet med andre barn på kafé, evt hengende i puppen min.

Jeg vil helst være hjemme hos folk, jeg. Eldstemann likte hverken å ligge i vogna i våken tilstand eller å være på steder med mye folk og uro, så der var både lange trilleturer og kafebesøk utelukket. Lillebror tåler mye mer av både lyd og vognligging, men fortsatt synes jeg ikke noe om å sitte på kafe med kaffe latte-mammaene. Synes det er mest avslappende og trivelig å treffe andre når barnet trives, og det gjør han defintivt best når han får crawle rundt på et stort gulv. Eller sitte i vogna på tur, så det er mer turgåing nå enn sist. Heldigvis har jeg en barselgruppe så gjør litt av begge delene.

Haugtussa skrev:

Kanskje eg skal ta ein Jung-test? Sær ekstrovert med behov for aleinetid er nok min kategori.

Det er ikke alltid så lett ved første øyekast å se forskjell på sosiale og menneskeinteresserte introverte ( ) og sære ekstroverte med behov for alenetid. 🙂

Denne tråden bør eg sikkert lese når eg får litt betre tid enn eg har no.

Eg synes det til tider er frykteleg slitsomt å ha barn. Og eg har friske barn. Det er patetisk, men sånn er det og eg forsøker stadig å endre holdninga mi. Livet generelt kan forøvrig også vere fryktelig slitsomt innimellom.

Skilpadda skrev:

Det er ikke alltid så lett ved første øyekast å se forskjell på sosiale og menneskeinteresserte introverte ( ) og sære ekstroverte med behov for alenetid. 🙂

Ajaj. Link til test?

Mer om introverter og ekstroverter: Mannen, jeg og storesøster er alle temmelig introverte, mens lillesøster ser ut til å være temmelig ekstrovert. Det er ikke tvil om at jeg synes det er mest slitsomt å være sammen med lillesøster, i den forstand at hun stjeler mye mer av mitt personlige rom og mine stunder for meg selv (nå er hun ikke bare ekstrovert, men også dramatisk anlagt og sta som et esel, så det kan jo diskuteres hva det er som gjør utslaget ). Storesøster liker å pusle med egne ting, og trives godt med at vi bare er i samme rom og vet hvor vi har hverandre. Lillesøster elsker selskap og går rett på og krever det. Storesøster, mannen og jeg liker å ha litt plass rundt oss, lillesøster vil helst være oppå oss.

Samtidig ligger det naturlig for lillesøster å gi en del ting som ikke ligger for storesøster, det er veldig mye mer kos og spontane kjærlighetserklæringer å hente der i gården. Som i morges, da hun ble meget gledelig overrasket over at jeg var tilbake fra en firedagers jobbtur: «Mamma! Så godt å se deg! Du kom! Og så med øra dine!» (Og så strøk hun meg henført over ørene.)

Til hovedspørsmålet: Jeg synes det er ganske slitsomt å ha barn til tider, og det jeg synes er overlegent mest slitsomt, er når det blir veldig lite tid og plass igjen til å være bare meg. Men jeg går på ingen måte rundt og er utslitt.

Når det gjelder barna har jeg et utømmelig lager av energi og tålmodighet. Hvis det er hektiske dager blir alt annet nedprioritert og jeg legger meg tidlig.

Storesøster har vært så enkel og sovet godt om natten. Det har mye og si!

Lillebror har hatt så mye plager og har nesten ikke sovet om natta før nå. Det kan være tøft, men hvis alle har sovet litt ihvertfall er det bare en fryd med barna. Jeg koser meg!

Det jeg synes er slitsomt er hvis de er syke. Da blir jeg mentalt sliten, og det er værre. Vi har vært noen døgn på sykehus og når jeg kommer hjem da er jeg sliten!

Introvert og ekstrovert?

Er det det samme som 'stille og rolig' vs 'vill og gal'? ( Skjønner at det ikke er vill og gal, men dere skjønner hva jeg spør om.)