Positivt eller negativt at en ungdom ønsker å vente med å ta lappen?

Jeg har bare lest hovedinnlegget.

Ingen av dem jeg kjenner som ventet klarte å ta den før de virkelig måtte, fordi de hadde fått barn eller noe, og mange har ikke tatt den ennå.

Jeg synes han bør ta den nå.

Jeg synes man skal få velge selv, om man tenker over det å ikke bli en "byrde" for andre når det gjelder å bli kjørt hit og dit. Jeg skjønner ikke at noen frivillig vil være så hjelpesløse at de må kjøres hit og dit av andre. Er kollektivtilbudet tilstede er det jo noe annet. Jeg er imidlertid VELDIG glad for at jeg tok lappen som 19-åring. Og jeg er ikke enig i at kunnskapene forsvinner fort, jeg synes det er som å sykle. Jeg hadde ikke bil da jeg tok lappen men lånte mama sin av og til. Det kunne fort gå 3-4 måneder fra den ene gangen jeg kjørte til den andre de første årene. Ingen problem. Jeg bodde svært sentralt med tanke på busser og alt, men valgte å bli ferdig med det. Og når jeg ser hvor sinnssykt dyrt det er blitt i dag er jeg sjeleglad jeg tok den før. Det koster 700 kroner eller mer for EN kjøretime!

007 skrev:

Min 17-åringen skal ta lappen når han er 18, om han vil eller ikke, og jeg betaler gladelig hele gildet :bor på bygda uten busstilbud og er lei av å være privatsjåfør:

Han er heldigvis enig.

Slik var det med jenta mi også. Hun vergret seg for hun gruet seg, men innerst inne visste jeg at hun hadde lyst.
Øvelsekjørte og fikk lappen da hun var 18, og hun har takket meg mange ganger for at jeg "tvang" henne.
Bla. annet argumenterte jeg med at hun fikk det nå, vi budsjetterte det inn og om hun ikke kom til å kjøre på 20 år så hadde hun det iallefall. Om hun senere ville kjøre så kunne hun lærekjøre med andre uten å betale en formue av egne penger.

Ta den nå. De (få) jeg kjenner som ikke tok den da de var rundt 18 har angret veldig. Men det er jo ikke noe man skal tvinge noen til akkurat.

Jeg syns det må være et ønske hos vedkommende attenåring, og ikke noe man MÅ. Ellers så syns jeg igrunnen ikke det er verken positivt eller negativt at noen ønsker å vente, folk er forskjellige og alle trenger ikke gjøre ting likt. Så det så.

Filifjonka skrev:

Jeg syns det må være et ønske hos vedkommende attenåring, og ikke noe man MÅ. Ellers så syns jeg igrunnen ikke det er verken positivt eller negativt at noen ønsker å vente, folk er forskjellige og alle trenger ikke gjøre ting likt. Så det så.

Jeg syns alle burde gjøre som meg og være som meg.

Det er det lureste.

Iset skrev:

Jeg synes man skal få velge selv,

Filifjonka skrev:

Jeg syns det må være et ønske hos vedkommende attenåring, og ikke noe man MÅ.

Såklart. 18-åringer er tross alt myndige. (Og jeg synes ikke dette er noen god grunn til å gjøre avkommet arveløse heller, jmf mitt forslag i en annen tråd. )

Filifjonka skrev:

Jeg syns det må være et ønske hos vedkommende attenåring, og ikke noe man MÅ. Ellers så syns jeg igrunnen ikke det er verken positivt eller negativt at noen ønsker å vente, folk er forskjellige og alle trenger ikke gjøre ting likt. Så det så.

Nei jeg hører mange si det, men som nevnt før så kan noe være lurt med tanke på at man ikke vet hvordan framtida vil bli. Man vet verken hva man vil behøve, hvor man bosetter seg eller hvilken økonomi man får. Eksemplene i denne tråden har vært de som klarte dette fint, hadde økonomi til det, eller bosatte seg sentralt. Det blir som de som ikke velger høyere utdannelse etter vgs. Noen av dem klarer seg også helt fint. Men det anbefales jo likevel at man har en form for utdanning i dag, da ikke alle er like heldige. På noen områder kan det være lurt å ha noe i bakhånd.

Som foreldre kan man jo være tydelig der, spesielt hvis man i tillegg har tenkt å sponse dette til barna. Vi ser på det som så essensielt, at vi sparer penger til dette for dem. Vi vet det kan være vanskelig å ha råd til dette som ungdom, men da er på en måte et hinder borte når den tid kommer. På samme måte som vi skal støtte dem på skolen, og motivere til å velge en utdanning når den tid kommer.

Men hvis alt er overlatt til ungdommens selv, så ser jeg så klart at saken stiller seg annerledes. Hvis de må betale det selv, så blir så klart motivasjonen en annen. Det blir noe annet hvis dette er mer selvsagt, og man har støtte hjemmefra.

Dronningen skrev:

Nei jeg hører mange si det, men som nevnt før så kan noe være lurt med tanke på at man ikke vet hvordan framtida vil bli. Man vet verken hva man vil behøve, hvor man bosetter seg eller hvilken økonomi man får.

Nå er det ikke akkurat en treårig bachelor vi snakker om her, men kanskje 3-6 måneder. Jeg vil påstå at det er innenfor hva som er mulig å skaffe seg på et senere tidspunkt, om det blir nødvendig. Pengene er selvsagt et aspekt, om foreldrene mener at pengene fordunster om de ikke blir brukt på 18-årsdagen.

Jeg har aldri sett på det å ha førerkort som så essensielt at det er noe foreldre BØR sponse ungene med. Jeg fikk økonomisk hjelp av mamma til å ta lappen, men det var først etter at jeg hadde brukt HELE lønna mi fra sommerjobben på kjøretimer, og ikke hadde mer å ta av. Det synes jeg på en måte var fair. Jeg så, og ser på, det å ha førerkort som et gode, ikke en menneskerett eller en livsnødvendighet. Så jeg kommer ikke til å blakke meg totalt bare for at sønnen min skal ha førerkort, altså. Selv om det hadde vært utrolig viktig for han nå å ta kjøretimer, så hadde han måtte bidra en god del økonomisk selv.

Tallulah skrev:

Pengene er selvsagt et aspekt, om foreldrene mener at pengene fordunster om de ikke blir brukt på 18-årsdagen.

Ja, jeg skjønner ikke helt den der.

"Kjør opp før du blir atten, vennen min, for da sponser vi. Venter du til du blir 22, får du ikke et øre!". Hva er det for noe, liksom?

Jeg fikk heller ikke penger til lappen, men jeg fikk leilighet som forskudd på arv. Dette var i en tid hvor prisene var helt på bunn, men det er jeg faren min evig takknemlig for. I en alder av 36 har jeg fremdeles ikke et rødt øre i boliglån, siden verdien økte så enormt på den leiligheten at jeg kunne selge og kjøpe min halvdel av den leiligheten vi har nå.

De tusenlappene jeg har brukt på lappen er ikke en investering som vokser i verdi på samme måte, og jeg håper jeg har samme mulighet til å gi mitt barn en liknende god start på voksenlivet.

I Oslo og andré store byer er det ikke unormalt å ha månedskort på kollektiv fremfor lappen. Min mor som bor midt i Oslo har aldri hatt lappen og hevder at hun aldri har hatt behov. Hun kan kjøre MYE taxi for de pengene hun ikke bruker på bil. Jeg kjører henne på IKEA o.l. ett par ganger i året. Jeg tok førerkort som 18 åring i Oslo, men brukte det ikke før jeg var 22 år. Da var jeg nok en noe usikker sjåfør.

Fløyel skrev:

Hun kan kjøre MYE taxi for de pengene hun ikke bruker på bil.

Jeg kjenner folk som tar taxi fast en gang i uka, faktisk (og som ikke er 90!).

Divine skrev:

Ja, jeg skjønner ikke helt den der.

"Kjør opp før du blir atten, vennen min, for da sponser vi. Venter du til du blir 22, får du ikke et øre!". Hva er det for noe, liksom?

Hva det er for noe? Da skal kanskje neste barn sponses, for eksempel?

Min 17-åring får lappen neste år. Han kommer til å få penger til hver kjøretime, vi kommer til å betale av familieøkonomien hver måned vi får lønn. Jeg kommer ikke til å sette pengene inn på en konto, det som ikke blir brukt på kjøretimer pr mpned blir brukt på AS Familien. Kjøretimer er svindyrt, og det er noe vi betaler kun fordi vi "må". Fordi vi er avhengig av bil der vi bor, fordi vi er lei av å kjøre på tre barn og fordi storebror kan avhjelpe kjøringen i familien når vi er tre som har lappen.
Om han vil vente med å ta lappen til han blir 22 år må han fint stille seg i kø bak søsteren. Da er det hennes tur og hvis han ikke benytter seg av anledningen nå når han har den, så får han vente til det blir hans tur igjen. Vi har ikke råd til å sponse to barn med lappen samtidig.

Men hvis han ønsker å vente, da, og samtidig ikke belemrer dere med å være sjåfører? Spiller det da noen rolle om pengene står på konto noen år? Jeg skjønner jo at dette blir mer et teoretisk spørsmål, all den tid det sikkert er vanskelig å være tenåring på bøgda uten lappen og uten å kreve at foreldrene kjører.

Jeg setter ikke pengene på konto til han, det er fullstendig uaktuelt. Jeg har ikke så mye penger og jeg sparer heller ikke for at han skal kunne ta lappen når det passer han. Om han ikke vil ta lappen neste år (men det vil han heldigvis), så blir pengene brukt til andre ting. Vi kommer til å forsake en del ting i familien for å ha råd til å sponse han, og vi er ikke villig til å forsake dersom vi ikke må. Vi er altså ikke villig til å spare til han på konto, i alle fall ikke nå når vi har mye annet å bruke pengene på.

Kanina skrev:

Jeg kjenner folk som tar taxi fast en gang i uka, faktisk (og som ikke er 90!).

jeg kjørte mye taxi under samme alibi når jeg bodde i Oslo. og veldig godt å sette seg inn i en varm taxi, mens naboen stod og spadde frem bilen en kald vinterdag. Nå er jeg riktignok avhengig av lappen pga jobb.

Tallulah skrev:

Det med å ha lappen ift. jobb tror jeg også har mye med bosted å gjøre, og typen jobber. Ikke i noen av mine sommerjobber, eller jobber i det hele tatt, har det vært nødvendig ned lappen.

Jeg har heller aldri hatt en jobb som direkte krevde lappen, og jeg tror det har hjulpet meg å holde meg rimelig slank, siden jeg syklet eller gikk dersom det ikke var busser som direkte korresponderte. Det er lett å bli lat og bedagelig når man har bil og ikke har gode treningsvaner, noe jeg ikke hadde før jeg ble nesten 30.

Jeg hadde overhodet ikke ventet at mine foreldre skulle hjelpe meg med så mye som en krone til lappen, gammel som jeg er, men jeg er takknemlig for at pengene ikke hadde fordunstet siden 1992. Jeg kommer heller ikke til å si til mine barn at dersom de ikke tar lappen som 18-åringer, så er sjansen oppbrukt. Jeg har ikke tenkt å hjelpe dem noe videre med lappen, men det spørs om min bløthjertede mann er enig.