Positivt eller negativt at en ungdom ønsker å vente med å ta lappen?

Jeg synes press fra partner kommer i en litt annen kategori enn press fra foreldre. Litt fordi partneren har man valgt å dele voksenlivet med, og da må man bli enige om hvordan man skal organisere hverdagen - og dersom man bor slik at det er nødvendig å kjøre en del, er det rimelig å kreve at man skal kunne dele på det. (Og dersom noe lignende er tilfellet i forhold til tenåringsbarn, som i 007s tilfelle, så synes jeg omtrent det samme gjelder der.)

Jeg ville altså i utgangspunktet vært mer "forståelsesfull" om det gjaldt en mann/kone som presset på for at en motvillig partner skulle ta lappen enn jeg ville være overfor foreldre som presset på barna.

Skilpadda skrev:

Jeg ville altså i utgangspunktet vært mer "forståelsesfull" om det gjaldt en mann/kone som presset på for at en motvillig partner skulle ta lappen enn jeg ville være overfor foreldre som presset på barna.

Enig.

Et barn som ikke vil ta lappen, (og unntatt er tilfeller hvor det er rimelig at attenåringen kjører selv) er jo ikke foreldrenes problem. Man kan gi råd, men det er det. Jeg kommer også til å råde til å gjøre seg ferdig med lappen, når man er atten så har man ikke så mye å drive med, da er det like greit å gjøre seg ferdig med det.

En samboer/ektefelle hadde blitt meldt opp til kjøreskole ca 2,5 timer etter at vi hadde flyttet sammen.

Jeg synes dette må være opp til ungdommen å bestemme selv.
Noen føler seg kanskje ikke modne for ansvaret det er å være sjåfør når de er 18 år.

Min eldste hadde ikke noe ønske om å ta lappen før han var 20-21 år.
Jeg var faktisk litt glad for at han var 3 år eldre før han skulle kjøre rundt.
De fleste ulykker skjer med unge gutter.

Min andre sønn som er 18 år, skal begynne på trafikalt grunnkurs nå, så han får antagelig lappen tidligere enn eldstemann.
Jeg lar guttene mine styre dette selv og ville aldri presset dem til å ta lappen før de følte seg modne for dette.

Selv tok jeg lappen som 18 åring og kunne nesten ikke vente med å få førerkort.

Esme skrev:

Enig.

Et barn som ikke vil ta lappen, (og unntatt er tilfeller hvor det er rimelig at attenåringen kjører selv) er jo ikke foreldrenes problem. Man kan gi råd, men det er det. Jeg kommer også til å råde til å gjøre seg ferdig med lappen, når man er atten så har man ikke så mye å drive med, da er det like greit å gjøre seg ferdig med det.

En samboer/ektefelle hadde blitt meldt opp til kjøreskole ca 2,5 timer etter at vi hadde flyttet sammen.

Jeg har vært ufattelig tålmodig, skjønner jeg... enkelte av mine kolleger har vært på nippet til å melde ham opp det siste året, men jeg lot det være med snakk og hint (og et bestemt krus han fikk plassert ved frokostbordet støtt og stadig...) inntil han i november en dag kom hjem og fortalte at han hadde gått litt tidlig fra jobb og gått innomen kjøreskole og registrert seg. Da snakker vi knapt 9 år etter at vi flyttet sammen... Og i snitt 2-3 sånne 7-8-9-timers kjøreturer til våre respektive foreldre i året. Og ja, ikke en eneste av dem uten å snakke om at jeg gleder meg til jeg ikke trenger kjøre hele turen selv...

Ok, jeg høres muligens ut som om jeg har vært masekjerring, men egentlig har jeg ikke det heller, bare sånn i perioder... Men nå tar han det i alle fall.

Det er jo forskjell på generelle grunner og hva som er bra for de fleste og hva som er bra for hver enkelt. 🙂 På generell basis vil jeg jo si at jo færre som kjører (miljø) og færre 18 åringer på veien (sikkerhet) er tipp-topp!!

Men for mine barn vil det være en individuell vurdering. Vi bor i by, men hvis ungene får seg aktiviteter som gjør at de må kjøres mye vil jeg veldig gjerne at de tar lappen. Og jeg skjønner godt at foreldre ikke har råd til å ha utestående en svær regning, for at barna selv skal kunne kjøre opp når det passer. Når man gir eller hjelper noen økonomisk må man få lov til å velge når man gjør det.