Likestilt jul?

-ea- skrev:

Vet dere hva? Det blir faktisk jul uten julekort, julekaker, nisser, strømper, sølvpuss, fotokalender, og det meste av alt det som dere ramser opp. Helt sant.


Jeg er som torsk. Skriver ikke julekort, baker pepperkaker (av kjøpedeig) og risboller. Blir jul hos meg også.

Jeg har ingen mann å dele oppgavene med (kjæresten min har ansvar for sin egen jul). Jeg er totalt på,etterskudd med absolutt alt, og har ikke en gang klart å bestemme meg for julematen - vi skal liksom skape vår Even tradisjon i år, og jeg føler presset.


Men ja, det blir nok jul selv om ferdigdeigen enda står i kjøleskapet, og julekortene blir sendt ut i morgen eller noe sånn.

Men det fine er at jeg gleder meg til jul. Ungene og jeg kommer til å ha en koselig julaften med minimalt stress og gode minner.

Julepynten her består for øyeblikket av lysene jeg omsider fikk opp ute og en nisse mor kom med i går. Men kanskje jeg skal innføre tradisjonen om å punge lille julaften? Når jeg tenker meg om var det det jeg gjorde før vi flyttet til USA.

Teofelia skrev:

Ikke noe poeng i det hele tatt, synes jeg, men for mange er det ganske mye mer som skal ordnes og fikses i desember enn ellers, og hvis hun tar alt "ekstra", og han bare tar det han alltid gjør, så blir det veldig skjevt. Det er jo et mål at mor ikke skal falle om som en klut på julaften av slitenhet, mens resten av familien feirer julen og hygger seg.

Eller som min mormor, som satt hjemme og gråt av utmattelse mens resten av familien dro på julegudstjeneste. Hvert eneste år ...

Det er jeg enig i. 🙂 Men om rundvask av hele huset og tellekanter i alle skap, sju slag i kakeboksene og pakkekalender til husets katt inngår i "ting man må gjøre" synes jeg man kan legge listen lavere før man forventer at partneren skal ta halvparten av jobben. (Det mener jeg for øvrig resten av året også, om mannen her begynte å legge listen så høyt som en del damer gjør, får han pent utføre de ekstra oppgavene selv.)

-ea- skrev:

Vet dere hva? Det blir faktisk jul uten julekort, julekaker, nisser, strømper, sølvpuss, fotokalender, og det meste av alt det som dere ramser opp. Helt sant.

Jeg er som torsk. Skriver ikke julekort, baker pepperkaker (av kjøpedeig) og risboller. Blir jul hos meg også.

Jepp, det er helt sant. Man må/skal/bør gjøre det man liker og har lyst til. Det eneste jeg gjør i jula som jeg strengt tatt ikke liker, er å vaske litt mer enn jeg vanligvis gjør. Nå vasker jeg så lite ellers, at jula sånn sett er nødvendig for å ikke få helsevernetaten på besøk. Ellers lager jeg faktisk julekort, fordi jeg synes det er koselig, men ferdigdeig til pepperkaker og ferdigpakke med pepperkakehus er det hvert år. Flere julekaker har vi, som regel, ikke. Vi kjøper heller inn julemarsipan som vi liker mye bedre enn kaker. Heller ingen sølvpuss (wtf? driver folk med sånt i 2013?) og julestrømpe. Noen år har vi gavekalender- veldig lav list-og andre år kjøpekalender. Det er virkelig såå 1950 å stresse seg i hjel før jul. (Men jeg gjør fremdeles ca. 10 % mer enn mannen min... )

Candy Darling skrev:

Jeg overlater så klart julemiddagen til min far. Noen tradisjoner må man jo ha.

Det har jeg også gjort i mange år, men plutselig et år var de på reise i julen. De var til og med hos broderen! Nå lager jeg julemiddagen selv.

-ea- skrev:

Jeg tror dere undervurderer mennene deres når det gjelder f.eks. julepynt. Utrolig hva de kan når de bare er nødt.

Sju julekuler, tre kongler i rødt silkebånd og stråstjerne var pynten på juletreet som var nesten to meter høyt.
Julemiddagen var stek og piano sjokoladepudding i plastbeger(ferdigkjøpt).
Nei, jeg tror ikke det er noen undervurderte julegener i den mannen!

Og når han i tillegg klarte å si at vi ikke behøvde å skrelle mandelpotetene(som var håndplukket til måltidet på Nybergsund) da var det slutt.
Ny ansvarsfordeling måtte til!

Jeg har full kontroll på julen fra dag en.
Far er flink til å hjelpe til og gjør det han får beskjed om, men det er også alt.
Jeg skriver lister hvert år og begynner tidlig med gaver. Skal Far kjøpe gaver blir det dyrt og ikke nødvendigvis noe noen ville bli glad for. Riskoker eller drill er ikke noe alle ønsker seg.

Men han elsker julestemningen og kommenterer stadig at det er kommet frem en ny ting og vil gjerne være med på lage tradisjoner og å holde de.

I år er første året i ny jobb og for første gang har han ikke en masse oppdrag som må avsluttes før jul med overtid og stress.

Mannen her i huset er enda mer julemenneske enn meg, så her er det han som står for rydding, vasking, pynting og julemat. Jeg tar kalendrene, kakene og gavene, og det er stort sett det jeg får lov til.

Skremmern skrev:

Men som de aller fleste sier her, gjør jo partneren mye. Som handling, mat, rydding og vasking og juletre og sånt som også må til selv om det er jul. Et det et poeng at partnere som ikke liker å bake eller å pynte til jul skal gjøre akkurat de arbeidsoppgavene?

Jeg synes det blir litt kunstig, og jeg ser ikke poenget med det, heller.

Veldig enig. Jeg unner han også veldig å ligge på sofaen og glo på tv'n om han så ønsker det og det er gjensidig. Vi utfyller hverandre i gjøremål og blir ferdig uten at begge sovner etter middag på julaften. Vi teller aldri hvem som gjør hva, det bare gjøres av en eller annen.

Mannen har ansvar for juletre, gaver til sin side av familien, vasking og rydding av andre etasje der det bare er gutta som holder til (så går jeg over å rydder/vasker litt til når de tror de er ferdig). Han har ansvar for alt med pepperkaker.

Vi planlegger det meste av julegaver sammen, men jeg har blitt en slik dreven netthandler at jeg bestiller på nett. Kun handlet ett par gaver i butikk i år.

Jeg har ansvar for mat, pynt og innhandling av dette. Jeg planlegger kanskje litt mer det sosiale, men vi har ikke det voldsomme opplegget i desember noen av oss føler jeg. Det går liksom litt av segselv.

Vi er ikke helt likestillt i hverdagen (han pendler og jobber mer), men julen er nesten mer likestillt enn ellers. Eller vi holder på å bli mer likestilte i hverdagen også nå som han har trappet ned litt på jobb og jeg jobber fullt.

Edit: ingen av oss lager julekort, fotokalender, baker syv slag eller vasker ned huset.

Julekort har vi stort sett bare sendt digitalt i mange år, men i år fikk mannen ånden over seg og lagde et på papir. Fotokalender visste jeg igrunnen ikke at var en ting på julelista engang, det har vi aldri laget. Vasking er bare sånn anelse mer enn vanlig helgevask, og vi har vaskehjelp, så det er bare siste finish på lille julaften som må tas der. Vi har noen faste kakesorter som må lages, men det er ikke flere enn at det går greit. Å planlegge handling og middager i jula har jeg gjort så mange ganger at det går veldig problemfritt. Jeg er igrunnen sjelden julestresset.

Jeg har alt ansvaret, men jeg gjør ikke alt. Mannen har vent seg til at hans jobb er å gjøre det jeg spør om, han påstår hardnakket at han liker det. Jeg skulle gjerne ha sett at han var mer selvgående når det gjaldt gaver, men det ender opp med at jeg må kjøpe alle sånn at vi rekker å sende dem i posten. Det betyr igjen at siden jeg kan finne på å være martyr på at jeg må handle alle gavene, så blir all vasking satt bort til mann og barn. En ordning jeg trives godt med - og de også tror jeg. Jeg sier hvordan jeg vil ha det, og så fikser de det. Jeg baker og lager alle middager i jula (høyst selvvalgt), og mottar store mengder skryt fra mann, barn og svigerfamilie hvert år. Julekort har jeg også styrt med, og i år når jeg ikke har hatt tid til det så har det ikke blitt noe, men det lever vi nok godt med. Pynting til jul gjør jeg og barna sammen, hadde ikke jeg gjort det så hadde det nok blitt gjort likevel - der pusher ungene på, så hadde jeg lagt på sykehuset så hadde han nok fikset det. Jeg er nok mer uunværlig som person enn i forhold til de oppgavene jeg utfører, heldgvis.

Jeg sitter nok med mesteparten av ansvar og organisering. Men han er veldig flink til å være med.
Vi har en fast dag som vi handler mesteparten av gavene på, og koser oss med bytur uten unger og god lunsj.
Jeg pynter og baker og han hjelper til med masse praktisk arbeid.
Jeg er nok ganske sliten på lille julaften, men da pleier vi å være helt ferdige også.
Han lager julematen.

Tja, vi er jo også ganske skjeivfordelte til vanlig også.
Men jeg tar det meste av julegreiene, men det betyr jo at han må gjøre det jeg skulle gjort. I vårt tilfelle så blir det mer fjøsstell på han, mens jeg baker.
Vaskingen gjør vi i fellesskap. Julegaver handler jeg, ellers er jeg redd det ville blitt med gode tanker. Dog pleier han å greie å kjøpe inn gave til meg.

Jeg kjenner meg igjen i å ha fullt ansvar for at det blir jul. Men det er fordi det er meg som bryr meg og trives med det.

Mannen kjøper gaver til sine foreldre (og til meg) og skriver julekort til sin del av familien. Han gjør selvsagt vanlig husarbeid i forbindelse med jul, rydding og vasking. Og vi pynter sammen, hele familien. Men alt annet, baking, juleverksted, organisere at vi går på juleforestillinger og sånt, det gjør jeg. Det meste av julemiddagene også, men jeg lager stort sett mest mat. Og julemat er jo enklere enn det meste av annen selskapsmat, så det føler jeg ikke som noe press.

Jeg skiller mellom nødvendig husarbeid og unødvendig husarbeid. Nødvendig husarbeid deler vi på. Unødvendig husarbeid, som baking og juleforberedelser er det stort sett meg som gjør. Og jeg synes ikke at jeg kan pålegge mannen arbeid som er unødvendig og som jeg gjør fordi jeg synes det er hyggelig.

Og ingen av oss gjør noe med bilen. Den kjører jeg til et hjulskiftested to ganger i året og til et verksted en gang i året. Og det er det.

Darth skrev:

Jeg er nok mer uunværlig som person enn i forhold til de oppgavene jeg utfører, heldgvis.

Ja, heldigvis opplever jeg at det er sånn med både mannen og meg også.

Tror vi er sånn passe likestilte? Vi har ganske lavterskel jul uten særlig stress og har i år fordelt oppgavene slik:

-gaver og innpakning: begge
-handle inn julemat: jeg
-ta ned juletre og pynte det: mann
-alt av vasking: vaskedamen
-pepperkaker: ikea, bakes ut av begge
-adventsstake, julestjerne og trekantlysestake: han (pleier å være meg, han ser ikke helt poenget)
-lyspynt ute: begge (pleier å være meg)
-julepynt ut over jueltre: meg
-juleblomster: meg
-julekrans på døren: meg (i år har jeg spart på fjorårets)
-all mat på julaften: meg (lite kos med det, jeg liker ikke lage mat. Vi har dog kalkun og har forenklet til fileter, gidder ikke lage hel fugl)
-lage stuffing lille julaften: meg
-dekke bord til julaften: begge/mannen (null pynt ut over duk)
-gå på polet: jeg
-bestille kjøtt til julaften fra butikken: meg
-kalendere til besteforeldre: begge, men han gjorde grovarbeidet først
-julekort: ingen
-lage julegaver med barna som de kan gi bort: jeg
-evt sølvpuss (ikke årlig): jeg
-evt vindusvask: jeg, gadd kun to vinduer i år, der utsikten er best og sola skinner inn.

Jeg skjønner at mannen og jeg har fordelt ganske bra. (Selv om det ikke alltid føles sånn, men er det ikke slik at man stort sett tror man tar en større andel av arbeidet enn man faktisk gjør?). Jeg er nok litt kjappere til å sette i gang, og gjør noe mer siden jeg jobber deltid og han minst fulltid. Men, det hadde nok blitt jul også om han plutselig hadde måttet ordne alt selv. Han har ordnet julegaver til besteforeldre og venners barn, og det var han som fant fram og hang opp adventspynten. Hadde svigermor vært i live, tror jeg jammen jeg hadde gått og kjøpt en ekstra blomst til henne som takk for god oppdragelse. (Svigerfar er av typen som må få beskjed om hva han skal gjøre, helst med detaljert liste, så det er nok ikke hans fortjeneste at gutta deres har blitt mer huslige og selvgående).

Tror vi deler ganske likt. Mannen pynter, jeg baker 🙂 Jeg vil ha dukene strøket, han synes det er unødvendig, så det må jeg gjøre selv Mannen rigger opp tre, hele familien pynter det. Jeg står for innkjøp av dagligvarer, julegaver kjøper vi sammen.