Fast eiendom vs. flyktige verdier

Det er jo ikke akkurat super økonomi å bygge seg over hodet heller?
Her har bolig blitt et statussymbol som mange er villige til å betale mellom fire og seks millioner for. Og det er fremdeles fullt mulig å kjøpe hus til et par millioner med bra standard.

Folk er vel forskjellige? Vi prioriterer en romsligere hverdag foran et fantastisk hus (selv om jeg egentlig synes huset vårt er helt supert).

Jeg har prioritert bolig og nødvendige ting nesten alltid. Alt overskudd er lagt inn i dette.

De siste par årene har jeg valgt å nyte livet mer og heller si meg ferdig med investeringsfasen. Jeg er selvsagt glad for at jeg har et ok hus og bil og det der. Men når jeg ser hvilken glede det gir meg å reise noe sted så er det litt trist å tenke på at jeg ikke fikk reist noe før jeg passerte trettifem synes jeg.

smilefjes skrev:

Men når jeg ser hvilken glede det gir meg å reise noe sted så er det litt trist å tenke på at jeg ikke fikk reist noe før jeg passerte trettifem synes jeg.

Ja, det er nettopp det. Altså, jeg skjønner at folk faktisk har glede av å ha stort/fint hus og sånt - at det ikke bare er ment som økonomisk investering. Jeg ville også ha satt stor pris på å ha bedre plass, en veranda, kanskje en liten hage også. Det ville helt klart vært en ekstra glede i hverdagen som helt klart ville vært verdt noe. Men jeg klarer ikke å se at denne ekstragleden skulle kunnet veie opp for alle de gledene jeg har hatt av reising, av konserter og film, bøker, kule dingser, og av champagne og utepils og sushi. Hvor bra kan man bo, liksom, sånn målt i livskvalitet? Hvor mange prosentpoeng mer må en bolig være verdt for å veie opp for f.eks. en liten storbyferie i året? Det står i alle fall ikke i forhold til pengeverdien, synes jeg. (En liten langhelg til London eller Paris koster ikke mange tusen, og de få tusen ville ikke rukket til noe som helst ekstra hvis de i stedet skulle vært puttet i en ny bolig.)

Og jeg har også undret meg mange ganger over at det ser ut til å være mer akseptabelt å bruke "mer penger enn nødvendig" på bil enn på andre ting. Både når det gjelder hva folk synes de "burde" unnskylde seg for selv, og når det gjelder hva man kritiserer hos andre. (Jeg husker med forundret begeistring en eviglang tråd på NM om det forkastelige i å kjøpe en veske til ... var det 5000 kroner, tro? )

Jeg har kjent litt på det nå i april. Vi har nemlig valgt å kjøpe veldig dyre bursdagsgaver til hverandre. Vi har definitivt økonomi til det, men det føles litt ekstravagant. I tillegg har vi kjøpt nye sykler til de to minste. Riktignok på tilbud, men helt nye sykler.

Men, det er strengt tatt bare tull og tøys. Vi har råd til det og det var fine ting å bruke penger på. 😀

Vi ønsker oss egentlig et større sted å bo, men det kommer vi ikke til å kjøpe før vi har råd nok til både det større huset og også fortsette den levestandarden vi har nå. Vi liker å reise, spise og drikke godt både hjemme og ute, og har generelt råd til det vi vil, og det gir jeg ikke opp for et større hus.

Ah. Vesketråden. Den var fin.

Skilpadda skrev:

Og jeg har også undret meg mange ganger over at det ser ut til å være mer akseptabelt å bruke "mer penger enn nødvendig" på bil enn på andre ting. Både når det gjelder hva folk synes de "burde" unnskylde seg for selv, og når det gjelder hva man kritiserer hos andre. (Jeg husker med forundret begeistring en eviglang tråd på NM om det forkastelige i å kjøpe en veske til ... var det 5000 kroner, tro? )

Ang bil går det jo litt på sikkerheten også. 🙂 Vi har kjøpt eldre biler, men har som regel endt opp med å bruke like mye på å reparere dem som en nyere bil ville ha kostet i lån.

Bokormen skrev:

Ang bil går det jo litt på sikkerheten også. 🙂 Vi har kjøpt eldre biler, men har som regel endt opp med å bruke like mye på å reparere dem som en nyere bil ville ha kostet i lån.

Nå snakker ikke jeg om det å bruke 300 000 i stedet for 45 000 på en bil, for å få en som virker, men heller å bruke 600 000 i stedet for 500 000.

Skilpadda skrev:

Nå snakker ikke jeg om det å bruke 300 000 i stedet for 45 000 på en bil, for å få en som virker, men heller å bruke 600 000 i stedet for 500 000.

Så 500 er liksom billigbil? Hæh?

Jeg synes SP er skrekkinnjagende bilsnobbete jeg for min del altså.

smilefjes skrev:

Så 500 er liksom billigbil? Hæh?

Jeg vet da ikke noe om bilpriser. Den ene gangen jeg har kjøpt en bil, betalte vel Teofelia og jeg tusen kroner hver for den, eller noe sånt.

Vi har vært heldige å både kunne reise og investere i flott hus. Jeg må innrømme at jeg liker å kunne gjøre begge deler, men måtte jeg velge hadde huset vært førstepri. Det er tross alt der vi tilbringer mesteparten av hverdagen.

Vi prioriterer hus og hjem fremfor flyktige opplevelsesverdier. Vi er hjemmegriser begge to og da vil vi ha det fint der vi skal være. Kan være at vi kommer til å kjenne på utferdstrangen etterhvert da...

Skilpadda skrev:

Jeg vet da ikke noe om bilpriser. Den ene gangen jeg har kjøpt en bil, betalte vel Teofelia og jeg tusen kroner hver for den, eller noe sånt.

Ja, altså, huset er virkelig ikke bare en økonomisk investering. Selv om det å sette penger i hus er som å sette penger i banken eller i et fond med god og sikker avkastning, sånn på lang sikt, og altså ikke som forbruk å regne. Men for oss betyr det mye at vi har nok plass til hverdags og til fest. Gode rom med nok lagringsplass til å ikke måtte rydde-rydde-rydde for å holde rotet unna, nok plass til gjester, en god hage med masse tumleplass, og som i dag, plass til et par fettere og en tante ekstra, uten at huset sprenges. Et sted som er helt trygt å slippe ungene løs ute i. Osvosv. Det er jo hverdagene våre, dette.

Polyanna skrev:

Ja, altså, huset er virkelig ikke bare en økonomisk investering. Selv om det å sette penger i hus er som å sette penger i banken eller i et fond med god og sikker avkastning, sånn på lang sikt, og altså ikke som forbruk å regne. Men for oss betyr det mye at vi har nok plass til hverdags og til fest. Gode rom med nok lagringsplass til å ikke måtte rydde-rydde-rydde for å holde rotet unna, nok plass til gjester, en god hage med masse tumleplass, og som i dag, plass til et par fettere og en tante ekstra, uten at huset sprenges. Et sted som er helt trygt å slippe ungene løs ute i. Osvosv. Det er jo hverdagene våre, dette.

Nemlig. Det er derfor jeg ville prioritert hus foran reiser om jeg måtte.

Jeg skjønner det, altså, Polyanna. Det er vel mer sånn ... ja, altså, vi har ikke økonomi til et stort hus med stor hage. Selv om vi hadde brukt alle tilgjengelige penger til det. Vi kunne hatt råd til en noe større leilighet, og det hadde vært fint - men da ville det ikke vært noenting igjen til plutselige helgeturer til London eller tirsdagschampagne. Det er, som sagt, veldig lite ekstra bolig man får for noen få tusen. Og om vi har et "tant og fjas"-budsjett på en del titusener i løpet av et år, så synes jeg det er en mye bedre kost-nytte-utnyttelse (eller hva man skal kalle det) enn å putte det inn i et "litt større leilighet"-budsjett. Og det synes jeg er en like rasjonell og, for lack of a better word, "moralsk" utnyttelse av penger som å putte dem i dyrere bolig. Til syvende og sist er det jo snakk om å få så mye livskvalitet/glede/verdi ut av pengene sine som mulig?

Skilpadda skrev:

Til syvende og sist er det jo snakk om å få så mye livskvalitet/glede/verdi ut av pengene sine som mulig?

Da jeg bestemte meg for å ta opp et lån på 140 000,- for å gjennomføre en Gastric Bypass privat var det mange som syntes det var uhørt at jeg skulle bruke så mye penger på meg selv. Hadde jeg sagt at vi skulle kjøpe en bil til eller bygge på huset hadde de ikke reagert. Livskvalitet er nøkkelordet for meg.

Skilpadda skrev:

Til syvende og sist er det jo snakk om å få så mye livskvalitet/glede/verdi ut av pengene sine som mulig?

Det er akkurat det det er. Rett og slett - så enkelt er det.