Fast eiendom vs. flyktige verdier

smilefjes skrev:

Pøh. Ingen spør hvorfor Jeppe drikker eller noe som helst.

Jeg holder en knapp på mor Nille.

Bil er det kjipeste jeg bruker penger på - både selve bilen, bensinen og verksted. Men jeg satte to krav da vi kjøpte denne bilen: det skulle ikke være plastkarosseri (sånn at om man sparker i den, så går foten igjennom - typ japanske biler) og den skulle overhode ikke koste over hundretusen. Vel, vi fikk oss en rimelig ok Volvo som stort sett har holdt pent - selv med min alene-idiotkjøring på Østlandet. Å kjøpe en splitter ny bil hadde jeg aldri gjort, med mindre jeg vant uanstendig mye penger. Men det betyr ikke at jeg ikke drømmer om en Volvo XC90 eller en Mini Cooper....

Polyanna skrev:

Men å bruke mer enn det for å få stor motorkraft eller lekker bil, det gir meg overhodet ikke nok glede for pengene. 😛 Det gir åpenbart det for Noen. 😉

Jeg er åpenbart Noen. 😎 Da jeg for mange, mange år siden satt blakk og arbeidsledig og nyskilt, og den åpenbare (kortsiktige) løsningen var å selge bilen, tenkte jeg nøye og hardt over det og fikk heller en avtale med banken om betalingsutsettelse. Bilen er for meg et frihetssymbol. Mitt frihetssymbol.
Og jeg drømmer om en nyere, penere, sprekere... og jeg skjemmes ikke over det heller. Men så er det andre ting som jeg ikke bruker fullt så mye penger på da.

Jeg sitter jo i glasshus her siden vi har arvet (penger til) hytte og har en splitter ny fænsismansi firmabil (som er veldig komfortabel og går altfor fort ), men hvis (eller når) jeg må velge, selger jeg hytten blankt for å reise på billig backpacking i Vietnam. Barn og alt.


Kanskje særlig siden det strengt tatt er Rhetts hytte. Helst skulle jeg solgt bilen, men det må kanskje regnes som ulovlig, siden den ikke er vår i det hele tatt.

Bittelitt ulovlig, ja.

Scarlett skrev:

Jeg sitter jo i glasshus her siden vi har arvet (penger til) hytte og har en splitter ny fænsismansi firmabil (som er veldig komfortabel og går altfor fort ), men hvis (eller når) jeg må velge, selger jeg hytten blankt for å reise på billig backpacking i Vietnam. Barn og alt.


Kanskje særlig siden det strengt tatt er Rhetts hytte. Helst skulle jeg solgt bilen, men det må kanskje regnes som ulovlig, siden den ikke er vår i det hele tatt.

Jeg er ikke enig. Jeg syns ikke du skal selge ungene for å dra på backpacking.

smilefjes skrev:

Jeg er ikke enig. Jeg syns ikke du skal selge ungene for å dra på backpacking.

Det samme tenkte jeg, det blir for ille.

Ja, det syns jeg ville vært rett og slett VELDIG overfladisk, altså.

smilefjes skrev:

Jeg er ikke enig. Jeg syns ikke du skal selge ungene for å dra på backpacking.

Du kom meg i forkjøpet der, gitt.

Jeg vil ikke selge hytta, jeg. Hytta har Utsikten og gir meg fred i sjelen. Huset derimot. Selger jeg huset kunne jeg gått på mange boligvisninger og helt sikkert funnet noe bedre.

Barna er ikke til salgts. De kan irritere brokk på meg til tider, men ikke pokker om jeg selger dem for å dra på backpacktur.

Altså, dere er så lite med i tiden. Jeg har nettopp sett L'Enfant, og det er bare så trendy å selge barna. Man kan jo bare lage nye. Fornybare ressurser if I ever saw one. Tsk.

Jeg var egentlig innom for å se om jeg var litt kvalm som skryter av at jeg eier bilen jeg leaser (syng med, alle sammen), men jeg ser dere hang dere opp i mine dårlige morsinstinkter.

Jeg liker fast eiendom.

Jeg får litt hetta av fast eiendom.

Det er der bondeslekta kommer inn, tenker jeg.


Ja, sjømannsslekta også, i grunn. Det var fint for oldemor å ha nok jord til å klare seg når futen kom og tok pant i geitene og yngstemann måtte ta til sjøs for å løse dem ut.

Fast eiendom er mye mer fornuftig enn sko og klær. Det sier Mr. Norway til meg støtt og stadig. Lurer på hvorfor.

Jeg er visst mye lik Polyanna.