Fast eiendom vs. flyktige verdier

Skilpadda skrev:

Selvsagt. Alle som prioriterer annerledes enn jeg gjør er i beste fall rare og i verste fall både teite og umoralske.

Det er klart. Det samme med de som prioriterer tiden sin annerledes og i det hele tatt.

Der kan du se. Stakkars Polyanna.

Stakkars, stakkars meg, ja. 😛

Tinetoff skrev:

Jeg har drukket vin og spist kamskjell og champagnetrøfler. I en moderat leilighet på Oslo Øst. :nøgd:

Champagne? Trøfler? Hva er champagnetrøfler?

De er fra Neuhaus, vi snakker altså sjokolade. Kjøpt på flyplassen i Brüssel. De var vel egentlig ikke med champagne, men marc de champagne, som viste seg å være en eller annen form for grappa-aktig brennevin basert på restene fra champagneproduksjonen. Men herregud, de var gode!

Tinetoff skrev:

De er fra Neuhaus, vi snakker altså sjokolade. Kjøpt på flyplassen i Brüssel. De var vel egentlig ikke med champagne, men marc de champagne, som viste seg å være en eller annen form for grappa-aktig brennevin basert på restene fra champagneproduksjonen. Men herregud, de var gode!

Høres godt ut ja. (Men tror jeg må kjøpe ekte trøffel en dag. Apropos flyktige verdier.)

Ekte trøfler er totalt verdt det. Ellers er trøffeloljen fra Oliviers veldig god.

Tinetoff skrev:

Ekte trøfler er totalt verdt det. Ellers er trøffeloljen fra Oliviers veldig god.

Mhm ... Veldig god i potetmos, soppsuppe, eller bare på spaghetti.

For meg ligger også litt i forskjellen på det å betale der og da. Ei veske tar jeg liksom ikke opp lån på.. Og det å punge ut med 5000 kr på ei veske er noe jeg rett og slett ikke har penger til på ei månedslønn. Men om vi bygger oss et hus eller kjøper oss en bil så er det jo ikke sånn at jeg betaler hele summen med en gang. 😉 Og vi tar jo aldri opp mer enn hva vi klarer liksom. Så da føles det annerledes økonomisk, en "her-og-nå" kjøp.

Skilpadda skrev:

mens Divine faktisk ikke kunne byttet lattene og kinoturene sine med et større hus. Fordi, som både hun og jeg har sagt, man får ikke noe større hus for noen få tusen i året.

Nemlig. Jeg hadde gladelig droppet latten og faktisk feriene også hvis det betydde at jeg hadde råd til større bolig. Men det kan jeg ikke. Så derfor må jeg "ta til takke" med kafébesøk og en helgetur til London. Da synes jeg faktisk det er litt smålig å si ting som "mens jeg derimot har ikke rååååååd til Londontur fordi vi pusser opp alle de fire badene i villaen".

Jeg har ikke skrevet noe som ligner det, har jeg, Divine?

Men en utenlandsreise til 20 000 per år bærer vel et boliglån på en trekvart million eller noe, tror jeg? Så det er ikke HELT far fetched å holde dem opp mot hverandre?

Je har fire jakker for regnvær. Der i blant en Bergansjakke til 2500 kr. Som vestlending er det hyggelig å variere hvilken jakke man sykler til jobben i regnet med. 😀

Polyanna skrev:

Jeg har ikke skrevet noe som ligner det, har jeg, Divine?

Neida.

Men en utenlandsreise til 20 000 per år bærer vel et boliglån på en trekvart million eller noe, tror jeg? Så det er ikke HELT far fetched å holde dem opp mot hverandre?

Hva mener du? Jeg kan ikke si til bankdamen min at "hey, her har du feriepengene mine for i år. Kan jeg bytte dem mot en mill?". 😕

Nei, jeg vet ikke hvilke vurderinger bankfolk gjør. Men om man viser at man har 20 000 igjen på bunnlinjen i ett år eller to, så vil vel de fleste banken innvilge et lån som kan bæres med en årlig kostnad på 20 000, vil de ikke?

Polyanna skrev:

Men en utenlandsreise til 20 000 per år bærer vel et boliglån på en trekvart million eller noe, tror jeg? Så det er ikke HELT far fetched å holde dem opp mot hverandre?

På noen planeter er det det. Regnestykket ditt forutesetter at:
a) Renten på boliglån holder seg under 3 %.
b) Man har ytterligere 30 000 årlig til å betale avdrag med de nærmeste 20 årene. Mer hvis man skal betale ned raskere.

Og ja, jeg vet at avdrag er «sparing», og ikke forbruk, men man må faktisk fortsatt ha pengene før man «sparer» dem.

Ben "a bottle of champagne a week" Murphy

BM kommer her og ødelegger alt sammen med å regne på ting.

- Avdrag er sparing, ja, og hvis man ikke vil spare så vil de fleste banker vel tilby et topplån avdragsfritt, hvis man ellers har økonomien i orden. Alternativt justerer man avdragene tilsvarende, slik at man betaler over flere år. Går for det samme.
- Du har glemt rentefradraget.

Skilpadda skrev:

Den ene gangen jeg har kjøpt en bil, betalte vel Teofelia og jeg tusen kroner hver for den, eller noe sånt.

Og den var verdt hver en krone.

Polyanna skrev:

Nei, jeg vet ikke hvilke vurderinger bankfolk gjør. Men om man viser at man har 20 000 igjen på bunnlinjen i ett år eller to, så vil vel de fleste banken innvilge et lån som kan bæres med en årlig kostnad på 20 000, vil de ikke?

Det er vel ganske stor forskjell på å ha råd til å spare 20 000 i året i to-tre år, og å ha råd til å gjøre det hvert år i 20 år. Problemet med å leve på grensen av hva man klarer er jo at det ikke finnes slakk for de årene man absolutt ikke har råd til å legge til side 20 000. Kanskje har man mulighet til det i normalår, hvis man er flink til å avstå fra kaffe latte, men så går taket lekk eller motoren på bilen havarerer det tredje året, og plutselig har man absolutt ikke de 20 000 lenger og klarer ikke betjene lånet sitt.

Jeg vet ikke hvordan bankene regner på det, men jeg ville i alle fall tenkt slik hvis jeg skulle lånt ut penger til nen.

Hvis "straffen" bor å flytte i rekkehus i stedet for leilighet er at jeg ikke kan ha ferie på 20 år, så får det heller være. Det hjelper fint lite at folk sier at det er billig å feriere på hytta. Vel, folk med min økonomi har ikke hytte, så da betyr det at man pent må holde seg hjemme.