Og hvorfor hadde jeg lyst til å slutte? Fordi det egentlig er ekkelt å røyke. Vi lar små, latterlige innfall styre oss fullstendig til å løpe ut på veranda/balkong/trappa you name it, for å suuuuuuge gift ned i lungene våre. Og vi betaler i dyre dommer for det. 😀 Nei, jeg sluttet på dagen og har aldri angret. Min belønning er at jeg hver gang når jeg er i butikken (ja, selv nå over fire år etter) tenker; og så skal jeg ikke ha en dyr pakke med sigaretter.
Men tygg litt på denne; hvorfor er det så vanskelig å slutte? De fysiske abstinensene er så minimale at det er latterlig å påstå at det er dem som stadig kaster deg ut i kulda for å sutte på papir. Da sitter det vel mellom øra da? Bare bestem deg, virkelig hele veien gjennom og inn til benmargen, for at nok er nok, og det er DU som bestemmer over deg.
Jeg vet ikke om jeg er rar sånn, men jeg kan kjenne det på meg selv når jeg virkelig har bestemt meg for noe, jeg vet akkurat når jeg tråkker over den grensa der det ikke går å ombestemme seg, og jeg vet akkurat når jeg lurer meg selv. Kjenn på følelsen, og ta styringa.
Go bæret!
