Ingen flere bønner i tomatsaus, kjære!
Det var en gang en kvinne som hadde en voldsom lidenskap for bønner i tomatsaus. Hun elsket dem, men dessverre så ga de henne alltid en veldig pinlig – og i en viss grad – kraftig reaksjon. Da det ble klart at hun og kjæresten skulle gifte seg, tenkte hun med seg selv, ''Han er slik en søt og omtenksom mann, men jeg tror ikke han kan leve med problemene mine.'' Så hun bestemte seg for det enestående offer og ga opp bønnene.
Et år senere brøt bilen hennes sammen på vei hjem fra jobb. Siden hun bodde på landet, ringte hun til mannen sin og fortalte han at hun ville bli sen fordi hun måtte gå hjem. På veien hjem passerte hun en liten kafé, og lukten av bønner i tomatsaus var mer enn hun kunne motstå.
Siden hun hadde flere kilometer å gå, regnet hun ut at hun kunne gå av seg all effekt innen hun nådde hjem. Så hun stoppet på kafeen, og før hun viste ordet av det hadde hun fortært tre store porsjoner med bønner i tomatsaus. Hele veien hjem putret hun.
Ved den tiden hun kom hjem følte hun seg akseptabel, og sikker på å kunne kontrollere seg selv. Mannen hennes syntes å være begeistret over å se henne, og utbrøt henrykt ''Kjære, jeg har en overraskelse for middagen i kveld.'' Han bant for øynene hennes og ledet henne til en stol ved bordet. Akkurat i det han skulle ta vekk bindet fra øynene, ringte telefonen. Han fikk henne til å love ikke å røre bindet til han kom tilbake. Så gikk han for å ta telefonen.
Bønnene i tomatsaus som hun hadde konsumert hadde fortsatt sin virkning på henne og presset ble nesten utålelig. Mens mannen var ute av rommet grep hun anledningen, la vekten på den andre hoften og lot det stå til. Det var ikke bare høyt, men det luktet som en gjødselspreder som kjørte over et stinkdyr i nærheten av en cellulosefabrikk.
Hun tok en serviett og viftet energisk i lufta rundt seg. Så skiftet hun til den andre siden og lot det stå til tre ganger til. Mens hun holdt ørene våkne for å høre konversasjonen i den andre rommet, fortsatte hun slik i ti minutter. Da farvelsignalet kom, signaliserte det slutten på friheten hennes, og hun viftet luften noen ganger til med servietten, la den i fanget og foldet hendende sine over den, fortsatt smilende til seg selv, hun var bildet på uskylden selv da mannen returnerte.
Mens han bad om unnskyldning fordi det tok så lang til, spurte han henne om hun hadde kikket, og hun forsikret han om at det hadde hun ikke. På det punktet, fjernet han bindet for øynene hennes og foran henne avslørte 12 middagsgjester seg, som satt rundt bordet for å ønske henne en fin første bryllupsdag!
