Spinnoff av juletråden: Gifter folk seg i kirken fordi det er fint der?

Embs skrev:

Jeg synes det norske forsvar skal satse på dette. Tenk så mange gummifisker (gjerne i kamuflasjefarger) man kan få hvis man kjøper det i stedet for amerikanske jagerfly! Men det forutsetter kanskje at en evt. fiende gjør samme prioriteringer?

Jeg ser for meg badeender for maritim krigføring og papirfly for luftvåpenet, kanskje?

alfaCharlie skrev:

I mitt hode er dåp komplett uaktuelt, og hvis jeg mot formodning skulle fått fler barn og faren hadde ønsket det, vil jeg at mitt standpunkt skal telle like mye som hans, selv om jeg er den som "ikke vil".

Jeg synes ofte den som ikke vil noe, er den som bør få bestemme mest, og så synes jeg ofte at den som mener noe sterkest er den som bør få bestemme. Jeg har ingen sterk mening mot barnedåp, og ville ikke synes det var vanskelig å gå med på det i det hele tatt (men jeg ville naturligvis ikke tatt eget initiativ til å melde inn barnet mitt i en klubb jeg ikke selv er medlem av).

Jeg er mer på linje med Kasia og Aminta her. Jeg har landet på at jeg nok er ateist, men har ikke helt samme innstilling som Esme likevel. Jeg føler meg veldig hyklersk i kirka.

Hos oss var dåp fullstendig uaktuelt, og jeg insisterte også på at det skulle sendes inn skjema sånn at poden ikke hører inn under statskirka.

Skilpadda skrev:

Jeg synes ofte den som ikke vil noe, er den som bør få bestemme mest, og så synes jeg ofte at den som mener noe sterkest er den som bør få bestemme. Jeg har ingen sterk mening mot barnedåp, og ville ikke synes det var vanskelig å gå med på det i det hele tatt (men jeg ville naturligvis ikke tatt eget initiativ til å melde inn barnet mitt i en klubb jeg ikke selv er medlem av).

Jepp. Det er noe med at man skal ha en grunn for å mene ting sterkt om denslags, og et "dåp er koselig fordi det er tradisjon" hadde ikke holdt lenge mot en mer... logisk begrunnet tankerekke. :smigrer meg selv skamløst:

alfaCharlie skrev:

Nei, men føler du ikke at det blir feil å bruke et lokale som er så til de grader kristent, og en kristen seremoni, når man ikke er kristen? Selv om man tror på (en) Gud?

Og atter en gang, dette er en kjepphest og jeg skjønner (og er glad for) at ikke alle er like bastante på sine definisjoner som meg.

Nå har jeg ikke lest hele tråden, bare ned til dette innlegget, men jeg må skynde meg å kommentere det.

Jeg syns nemlig det er morsomt å lese mitt argument fra en som har en helt motsatt bakgrunn enn meg selv. (Om jeg har fått med meg rett ut fra hva jeg har lest om deg og din bakgrunn i andre tråder her inne). Mine foreldre er ikke kristne, ingen av oss barn er døpt eller konfirmert (i kirken) og for meg føles det som en hån mot de som har kirken som gudshus å skulle bruke det som en ramme på en hendelse i mitt liv.

Aminta skrev:

Åh, det er godt å høre at vi er fler, jeg trodde det bare var meg.

Jeg melder meg rett inn i klubben!

Sol skrev:

Nå har jeg ikke lest hele tråden, bare ned til dette innlegget, men jeg må skynde meg å kommentere det.

Jeg syns nemlig det er morsomt å lese mitt argument fra en som har en helt motsatt bakgrunn enn meg selv. (Om jeg har fått med meg rett ut fra hva jeg har lest om deg og din bakgrunn i andre tråder her inne). Mine foreldre er ikke kristne, ingen av oss barn er døpt eller konfirmert (i kirken) og for meg føles det som en hån mot de som har kirken som gudshus å skulle bruke det som en ramme på en hendelse i mitt liv.

Jeg har heller aldri blitt døpt eller konfirmert, men har en religiøs bakgrunn, ja. 😉 Dog ikke i kirken.

Esme skrev:

Jeg er ateist og fadder for min niese. Vi spurte presten om det var et problem, og jeg sa at jeg kom til å prøve å hjelpe til å oppdra barnet i takt med kristne verdier (for de er så sammenfallende med mine siden jeg er vokst opp i en kristen familie), men ikke aktivt i den kristne tro og det syntes han var helt ok.

Er du medlem av statskirken?

Skilpadda skrev:

Jeg synes ofte den som ikke vil noe, er den som bør få bestemme mest, og så synes jeg ofte at den som mener noe sterkest er den som bør få bestemme.

Høres ut som oss det. :klappermannensinpåkinnet:

Nei møtte mannen som 19 åring og under intervjurunden fikk vi tidlig avklart hvorvidt kirkelige sermonier var viktig for ham. "Det er vel noe man blir enig om", sa han diplomatisk, og det ble jeg. 😉

Skilpadda skrev:

Jeg synes ofte den som ikke vil noe, er den som bør få bestemme mest, og så synes jeg ofte at den som mener noe sterkest er den som bør få bestemme. Jeg har ingen sterk mening mot barnedåp, og ville ikke synes det var vanskelig å gå med på det i det hele tatt (men jeg ville naturligvis ikke tatt eget initiativ til å melde inn barnet mitt i en klubb jeg ikke selv er medlem av).

Siden jeg ikke tror på noen gud, så ville jeg ikke ha hatt store personlige kvaler med å la barna bli døpt. Men jeg har store problemer med å melde dem inn i et trossamfunn før de selv kan ta stilling til det. Hvis man kunne døpe uten at det medførte noen innmelding i kirken, så hadde det kunnet la seg gjøre. (Selv har jeg visst stått som medlem i kirken fra en gang på 90-tallet og frem til nå, uten at jeg har tatt direkte skade av det Og jeg har til og med somlet med å få meldt meg ut! )

Skilpadda skrev:

Dersom presten skulle nektet å vie dem, mener jeg det måtte være fordi ingen av dem var kristne, og ikke spesifikt fordi de ikke ønsket seg at det skulle legges stor vekt på det kristne budskapet under seremonien.

Kanskje det er bra at jeg ikke er prest siden jeg ikke er særlig tilpasningsvillig i denne sammenhengen? Jeg ville nok vært dypt frustrert, kanskje endt opp som en svovelpredikant?

Jeg har brukt noen år på å komme fram til det standpunktet jeg har i forhold til tro, og det å tro er ingen lett sak. Det at andre tar så lett på det å bruke kirkelige handlinger når det ikke har noen tro selv, er vrient å akseptere for meg. For å være veldig protestantisk: Det blir litt som å bare spise de beste bitene i konfektesken og legge igjen rom-rosin-sjokoladene og resten av gørra til oss andre. Det kan man noe man gjøre når det gjelder en konfekteske (selv om det blir bråk), men når det gjelder tro, mener jeg at man må fikse å spise hele esken.
:ute på allegorisk vidvanke:

Electronica skrev:

Er du medlem av statskirken?

Jepp. Så lenge prestene også er offentlige embetsmenn ønsker jeg å være stemmeberettiget i lokale menighetsråd.

Esme skrev:

Litt avsporing/reflektering/jabbing: Er det egentlig rart at ateister gifter seg i kirken? For dem så finnes det jo ingen gud, det er jo bare et pent, tradisjonsrikt bygg.

Dette var slik jeg tenkte da jeg giftet meg i kirken. Jeg var dengang fortsatt medlem av statskirken, men ikke troende. Min mann har aldri vært medlem. Vi drøftet det en stund, men vi klarte ikke å komme opp med et annet passende sted å ha bryllupet enn i kirken, da vi ikke ville ned til Tinghuset i sentrum.

I ettertid (det har gått noen år) har jeg reflektert mer over avgjørelsen vi tok, og jeg er ikke like glad for det nå. Både fordi jeg synes det var fantasiløst av oss (vi kunne for eksempel valgt et Las Vegas-bryllup) og fordi jeg ser aCs poeng:

alfaCharlie skrev:

(og siden jeg er rar, synes jeg det er litt respektløst ovenfor de som har sterke følelser for bygget og den opprinnelige måten det er ment brukt for.)

Jeg anså kirken å være et pent rom, hvor en prest kunne foreta vielsen av bekvemmelighetsgrunner for oss, ikke fordi hennes ord betydde noe særlig for oss. (Med unntak av generelle visdomsord da, som jeg syntes hun var god på.) Men vi måtte blant annet velge salmer og sånt noe, og det ble veldig rart.

Det er nok slik at kirken i veldig mange år har "eid" vielsen i Norge, og andre løsninger er ikke alltid så tilgjengelige for folk. Jeg må vel derfor si at jeg har forståelse for at folk velger som de gjør, selv om jeg da altså selv ville gjort det annerledes i dag.

alfaCharlie skrev:

Jeg har heller aldri blitt døpt eller konfirmert, men har en religiøs bakgrunn, ja. 😉 Dog ikke i kirken.

Upresist av meg, ja. For min bakgrunn er ikke-religiøs. 🙂

Embs skrev:

Det at andre tar så lett på det å bruke kirkelige handlinger når det ikke har noen tro selv, er vrient å akseptere for meg. For å være veldig protestantisk: Det blir litt som å bare spise de beste bitene i konfektesken og legge igjen rom-rosin-sjokoladene og resten av gørra til oss andre. Det kan man noe man gjøre når det gjelder en konfekteske (selv om det blir bråk), men når det gjelder tro, mener jeg at man må fikse å spise hele esken.

Det betinger jo at andres bruk av det kristne rom gjør at kristne ikke får deltatt som de selv ønsker, hvis konfekteskesammenligningen din skal gjelde. Og det er vel ikke slik at en ateists vielse i kirken gjør at en troende ikke får giftet seg?

Esme skrev:

Jepp. Så lenge prestene også er offentlige embetsmenn ønsker jeg å være stemmeberettiget i lokale menighetsråd.

Da teller vel ikke "ateismen" sånn egentlig. Hadde du vært utmeldt derimot, så hadde det vel ikke gått. Her snakker vi kontigent. 😉

Embs skrev:

Jeg har brukt noen år på å komme fram til det standpunktet jeg har i forhold til tro, og det å tro er ingen lett sak. Det at andre tar så lett på det å bruke kirkelige handlinger når det ikke har noen tro selv, er vrient å akseptere for meg. For å være veldig protestantisk: Det blir litt som å bare spise de beste bitene i konfektesken og legge igjen rom-rosin-sjokoladene og resten av gørra til oss andre. Det kan man noe man gjøre når det gjelder en konfekteske (selv om det blir bråk), men når det gjelder tro, mener jeg at man må fikse å spise hele esken.
:ute på allegorisk vidvanke:

Jeg tror vi tenker veldig likt.

Embs skrev:

Kanskje det er bra at jeg ikke er prest siden jeg ikke er særlig tilpasningsvillig i denne sammenhengen? Jeg ville nok vært dypt frustrert, kanskje endt opp som en svovelpredikant?

Jeg har brukt noen år på å komme fram til det standpunktet jeg har i forhold til tro, og det å tro er ingen lett sak. Det at andre tar så lett på det å bruke kirkelige handlinger når det ikke har noen tro selv, er vrient å akseptere for meg. For å være veldig protestantisk: Det blir litt som å bare spise de beste bitene i konfektesken og legge igjen rom-rosin-sjokoladene og resten av gørra til oss andre. Det kan man noe man gjøre når det gjelder en konfekteske (selv om det blir bråk), men når det gjelder tro, mener jeg at man må fikse å spise hele esken.
:ute på allegorisk vidvanke:

Duh - det er sikkert ikke så mange innom en kirke sånn i det daglige - tror du ikke de lemper litt bare for å få noen innom da?

Monsoon skrev:

Det betinger jo at andres bruk av det kristne rom gjør at kristne ikke får deltatt som de selv ønsker, hvis konfekteskesammenligningen din skal gjelde. Og det er vel ikke slik at en ateists vielse i kirken gjør at en troende ikke får giftet seg?

Poeng.

Min tanke er at tro, kristendom et cetera ikke skal være et lettvint "en gang i blant"-valg. Er man med på leken får man tåle steken, eller jah. :for lite kaffe:

smilefjes skrev:

Duh - det er sikkert ikke så mange innom en kirke sånn i det daglige - tror du ikke de lemper litt bare for å få noen innom da?

Jeg ville altså vært en frustrert og ensom svovelpredikant... Ja, ja, jeg hadde vel fått tiden til å gå ved å rocke litt med alterringen og røyke en orgelpipe eller to...

Forresten kan man få det både borgerlig og i tradisjonell stil.

Vi valgte å holde vielsen i lokale der vi hadde festen. Det var stoler på begge sider i rommet, og en midtgang å gå opp. Alle gjestene var til stede, pappa fulgte meg, jeg var fin, og vi ble viet av "Judging Amy"-dommerfullmektig, i kappe og det hele. Alle ble fornøyd.