Når nokon ikkje drikk alkohol

Mex skrev:

Jeg tror jeg har til gode å møte noen som er virkelig undrende, uten at det er negativt, eller positivt. Om man da ikke regner med en 4- åring og den upregede, rene nysgjerrigheten som finnes der.
Om vi voksne undrer oss, så er det som oftest ladet. Om man lurer på hvor den lekre kåpen er kjøpt- positiv undring.
Eller når man undrer seg over noe som et utover normen. Da er det ofte litt negativt, i form av "hmm.. Så rart. Hvorforfor velger de sånn?" Vi måler ting opp mot en norm, det normale. Den firkanta boksen som alle skal passe inn.

Litt uenig. I dette tilfellet så snakker de fleste som undrer seg over folk som velger noe annet enn de vanligvis gjør.

Det kommer litt an på hvor man står mens man undrer seg også. Om man selv sitter og ammer sitt barn, og undrer seg over hvorfor noen gir flaske, så virker det lettere forutinntatt,kritisk og fordømmende enn om noen som hverken ammer eller flaskemater på daværende tidspunkt undrer på det samme.

Niobe skrev:

Det kommer litt an på hvor man står mens man undrer seg også. Om man selv sitter og ammer sitt barn, og undrer seg over hvorfor noen gir flaske, så virker det lettere forutinntatt,kritisk og fordømmende enn om noen som hverken ammer eller flaskemater på daværende tidspunkt undrer på det samme.

Men den forskjellen kan jo gjerne være mer i hodet til den som "blir utsatt for" undringen enn hos den som undrer seg. Det sier du jo også - det virker mer fordømmende og kritisk. Det trenger ikke være det.

Ja, men det er jo det jeg har sagt flere ganger også, at denne undringen ikke oppleves så nøytral eller positiv som de undrende later til å tro. Ut fra kontektst tror jeg vanskelig man undrer seg nøytralt særlig, og at undring i seg selv ofte er motivert av noe som oppfattes som negativt i utgangspunktet. Tror man virkelig at det ikke merkes?

Niobe skrev:

Ja, men det er jo det jeg har sagt flere ganger også, at denne undringen ikke oppleves så nøytral eller positiv som de undrende later til å tro. Ut fra kontektst tror jeg vanskelig man undrer seg nøytralt særlig, og at undring i seg selv ofte er motivert av noe som oppfattes som negativt i utgangspunktet. Tror man virkelig at det ikke merkes?

Det vet jeg ikke. 🙂 Ganske mange tenker sikkert ikke så veldig over at de kan oppfattes annerledes enn de selv oppfatter seg.

Jeg skjønner at både spørsmål og "undrende utsagn" kan oppleves negative eller irriterende eller invaderende selv om de er godt (eller nøytralt) ment. Og det er jo et problem som både avsender og mottager godt kan ta litt ansvar for å redusere.

Men på den annen side skjønner jeg også godt at dersom man stiller et godt/nøytralt ment spørsmål, så kan man ta seg nær av det dersom man blir tolket som å være fordømmende eller trangsynt. Det er også et problem som begge parter bør ta litt ansvar for.

Angående det Skilpadda sier om hvordan man tolker en melding: I dag parkerte jeg i god tro på en parkeringsplass jeg trodde var betalingsplass (et område med en salig blanding av reserverte plasser og betalingsplasser) og da jeg var på vei ut av bilen for å betale sa en dame i bil "hei, du kan ikke stå der! Det er reservert!". Jeg ble ekstremt lettet over å ha unnsluppet bot, takket hjertelig og overstrømmende og flyttet meg. Først da hun svingte inn på plassen jeg forlot forstod jeg at hun mente å irettesette meg for å ha parkert feil, ikke å hjelpe meg med å unngå bot.

Niobe skrev:

Ja, men det er jo det jeg har sagt flere ganger også, at denne undringen ikke oppleves så nøytral eller positiv som de undrende later til å tro. Ut fra kontektst tror jeg vanskelig man undrer seg nøytralt særlig, og at undring i seg selv ofte er motivert av noe som oppfattes som negativt i utgangspunktet. Tror man virkelig at det ikke merkes?

Men jeg lurer jo bare inni hodet mitt og tankene som går der er overhodet ikke negative. Merker du det allikevel?

Polyanna skrev:

Jeg ble ekstremt lettet over å ha unnsluppet bot, takket hjertelig og overstrømmende og flyttet meg. Først da hun svingte inn på plassen jeg forlot forstod jeg at hun mente å irettesette meg for å ha parkert feil, ikke å hjelpe meg med å unngå bot.

Men du blir sikkert mye lykkeligere på den måten!

Toffskij skrev:

Men du blir sikkert mye lykkeligere på den måten!

Jepp!

Haha, Poly, det kunne vært meg også.

:bright, but gully:

Jeg tror jo også det har en viss what-comes-around-goes-around-effekt å ta andres skyllebøtter i strålende beste mening iblant.

Ja, det er ingen ting som overstrømmende, lystig takknemlighet for å ta brodden av en opphisset trafikant som sitter og aser seg opp.

Om noen alltid har drukket tidligere og plutselig ikke har drukket, har jeh nok lurt og sikkert også spurt- uten at jeg har vært sjokkert. Om noen jeg ikke kjenner særlig ikke drikker tenker jeg ikke på det. (Ofte får jeg det ikke med meg en gang!)

Jeg tror det var åttitallet sist gang jeg spurte noen om hvorfor de ikke drakk alkohol på en fest. Og nei, jeg undrer meg ikke, jeg er vant til at fester og selskaper byr på rikelig med alkoholfrie valg.

Småmorsom og gammel tråd egentlig, og jeg skjønner nå at det å spørre, uansett hvor uskyldig det er ment, kan oppfattes invaderende. Polyanna sin historie var kostelig.

Hvordan kom denne gamle tråden opp igjen?

My skrev:

Hvordan kom denne gamle tråden opp igjen?

Jeg tror du må spørre Che.

Den kom opp fordi det ble svart i pollen. 🙂 Che svarte etter at tråden hadde dukket opp flere ganger under Uleste innlegg.

Å sånn å forstå. Jeg lurte på om pollen var åpen og det var den ikke, så da rakk noen å stenge den før jeg så etter.

Jeg stengte pollen etter at tråden hadde kommet opp tre ganger uten nye svar.

Så hvordan er det da, har vi endret mening om dette siden 2014?