rajraj skrev:
Hvis det er en fest der det er naturlig å drikke alkohol for de som driver med slikt (det inkluderer meg selv), blir jeg ekstremt nysgjerrig dersom noen som pleier å drikke ikke gjør det. Hvis jeg kjenner vedkommende kan jeg også finne på å spørre om hvorfor hvis det faller seg naturlig i en samtale.
Hvis det er folk jeg ikke har møtt før, eller ikke egentlig kjenner, spør jeg ikke. Men jeg lurer. Jeg lurer på alt mulig rart om andre.
Jeg også.
Dog virker det som om mange mener at når man lurer på noe, eller undrer seg, så prakker man dette på folk. Men det er jo ikke det som er poenget. Man undrer seg litt (inne i hodet), men tar det ikke nødvendigvis ut i praksis.
I dag undret jeg meg over ei dame i skjørt, uten strømpebukse (

), og det var småguffent her i byen i morges.
Når det er noe jeg liker derimot, så spør jeg … dog er det kanskje ikke undring. Men jeg digga kåpa til ei på bussen i dag, og bare måtte si det - og spørre hvor den var kjøpt. Hun ble superglad 😀