Har du en urealistisk frykt for noe unaturlig?

Esme skrev:

Men atte: Om det skulle finnes spøkelser da. Jeg tror ikke på det, men det er klart mange som gjør det. Likevel så er vel alle enige om at de er jo ikke farlige? Det er jo aldri noen som har fått skade eller død som følge av spøkelser, det meste folk forteller er at de har fått en ekkel følelse?

Altså: hvis jeg hadde sett et spøkelse, så hadde jeg jo blitt oppriktig opprørt. Herunder ligger frykten, tenk hvis jeg ser et spøkelse nå. Ettersom et ekte spøkelse aldri har vært ordentlig dokumentert, finnes det jo ingen presedens for hva de kunne funnet på med meg ...

Som barn var jeg dritredd når jeg skulle sove over hos min mormor. Det huset var driitskummelt ... Spesielt på loftet var det mange spøkelser, og jeg husker med skrekk hvordan det var å pile fra badet og inn på soverommet uten å tøre å kikke opp trappen til loftet, av frykt for hva som kunne være der oppe ...

007 skrev:

Jeg husker en X-files-episode der en mann kom "skliende" inn gjennom en ventil. Jeg er ikke særlig glad i ventiler, særlig ikke om kvelden. 😮

Å takk - den episoden husker jeg - for jeg måtte ringe venninna mi og snakke lenge, lenge med henne før jeg turte legge meg for natta etter å ha sett den. Og jepp - jeg var godt over 20 år.

Ellers er jeg vel ikke redd for noe unaturlig - men jeg har en høyst irrasjonell redsel for å drukne i ei myr.

nam skrev:

(Dere husker vel musikken?)

Glitterbarnet nynner den når han bader.

Jeg har for øvrig også haiskrekk og skrekk for alt som er i vann hvor man ikke kan se bunnen. Men jeg mener at det ikke er urealistisk jeg da.

Skremmern skrev:

Jeg er fremdeles litt redd for at den lille jenta med alt håret foran ansiktet skal komme ut av TV-en min.

Jeg ble kurert for skrekkfilmer etter at jeg så The Grudge, og så The Ring kvelden etter. Jeg tror jeg tisset litt på meg når hun kom ut av TV`n. :deler:

Nora H skrev:

Når det er mørkt ute om kvelden speiler jeg meg ikke i vinduene når jeg er hjemme alene. Jeg er litt redd for at jeg da skal se et spøkelse som løper forbi bak meg. Ikke at jeg tror at de finnes, men likevel...

Den har jeg ikke tenkt på, men jeg står ikke og ser ut av vinduene jeg heller, når jeg tenker etter.

Men, varulver er fortsatt min største frykt. Hadde jenta i The Ring kommet på ryggen av en varulv ut av TV`n i en film hadde jeg bare lagt meg ned og dødd litt.

Hattifnatten skrev:

Fleinsopp-plukkere er jeg heller ikke særlig gira på å møte alene i skumring.

Du kan så si altså. Det er lite av både sopp og plukkere på kirkegården nedenfor meg. Like greit i grunnen.

Nei, jeg er ikke redd. Imidlertid ble jeg veldig skremt av en skummel historie (oppdiktet eventyr) i en alder av 4-5, og i visse situasjoner kjenner jeg at jeg skvetter pga denne episoden.

Esme skrev:

Men atte: Om det skulle finnes spøkelser da. Jeg tror ikke på det, men det er klart mange som gjør det. Likevel så er vel alle enige om at de er jo ikke farlige? Det er jo aldri noen som har fått skade eller død som følge av spøkelser, det meste folk forteller er at de har fått en ekkel følelse?

Vel, noen historier er av den mer dramatiske sorten. 😀
Jeg tror ikke, jeg heller. Men i det ligger det at jeg jo ikke vet. Og hadde jeg sett et spøkelse, så hadde jeg blitt mer opprørt over at det hadde rokket ved hele mitt verdensbilde og livssyn.

Min historie var svar på spørsmål om urealistisk frykt. 🙂