Har du en urealistisk frykt for noe unaturlig?

Georgine skrev:

Dette er utrolig flaut for det er jo ikke mer enn et par år siden jeg så Klodenes Kamp, men når det blåser i trærne ute på landet så hender det jeg skvetter til og venter å se en blodtørstig alien i et vandrende romskip, tripod het det vel.

Du får sørge for å ha countryplata klar. Yodeleehoooooooouuu!

Eller.. det var visst Mars attacks.

Fruktflua skrev:

Usynlige biler. 🙄

Elsker deg for denne altså. jeg kan forøvrig ikke skylde på filmer. Kun på min overaktive hjerne. Forøvrig anseer jeg meg som kurert altså.

Jeg blir ofte redd etter å ha sett en skrekkfilm, men jeg er jo ikke redd for spøkelser og jenter med håret foran øynene i hverdagen i grunn.

Jeg er mørkeredd, men da tenker jeg mest på øksemordere, rømte fanger og psykiatriske pasienter, men det er jo ikke overnaturlig.

Når det er mørkt ute om kvelden speiler jeg meg ikke i vinduene når jeg er hjemme alene. Jeg er litt redd for at jeg da skal se et spøkelse som løper forbi bak meg. Ikke at jeg tror at de finnes, men likevel...

Nora H skrev:

Når det er mørkt ute om kvelden speiler jeg meg ikke i vinduene når jeg er hjemme alene. Jeg er litt redd for at jeg da skal se et spøkelse som løper forbi bak meg. Ikke at jeg tror at de finnes, men likevel...

Tihi..
Denne var magisk god og da.

Jeg blir skremt av skrekkfilmer/serier, men glemmer det som regel etter noen dager (fordelen med å være gullfisk). Det som har satt sitt spor og aldri blir glemt er killer Bob, han er overalt.

Liker heller ikke åpne trapper eller å gå foran vinduer når det er mørkt.

Jeg er noen ganger redd for å se enten et annet fjes, eller ikke se noe i det hele tatt, når jeg speiler meg.

Divine skrev:

Nå er han med i Lost. Fortsatt creepy ...after all these years.

Å hvem er det?
Jeg hadde det litt som Skremmern en periode...

Da jeg var barn leste jeg en såkalt "historie fra virkeligheten" om en fyr som plutselig syntes at ting var litt merkelig rundt seg og som til slutt skjønte at han hadde tilbragt noen minutter tjue år tilbake i tid, har jeg hatt en irrasjonell frykt for plutselig å reise i tid.

Denne frykten innhenter meg heldigvis ikke så veldig ofte.

Apple skrev:

Å hvem er det?

Horace.

Jeg går ikke på kirkegården alene, ei heller forbi kirker eller i skogen i mørke.

Åh! Haisommer!

Jeg er ikke direkte redd for haier, men jeg får et blaff av den musikken fra filmen inn i hodet, og en helt urealistisk frykt for noe skremmende nede i dypet.

(Dere husker vel musikken?)

Ja, Horace, seff.

Vi satte en gang kamera opp foran Lillegutts seng da han var liten. Bare for å se hva han holdt på med når vi ikke var der.
Da vi så på filmen etterpå sa sambo: "Tenk om vi plutselig hadde sett en hånd foran kamera nå. "

Da hadde jeg ikke så lyst å se på mer.

Nei. Jeg er kjedelig sånn..

Apple skrev:

Ja, Horace, seff.

Vi satte en gang kamera opp foran Lillegutts seng da han var liten. Bare for å se hva han holdt på med når vi ikke var der.
Da vi så på filmen etterpå sa sambo: "Tenk om vi plutselig hadde sett en hånd foran kamera nå. "

Da hadde jeg ikke så lyst å se på mer.

At det skal stå et gjenferd å se på meg gjennom stuevinduet, jeg tar alltid ned persiennene på kvelden.

Apple skrev:

Ja, Horace, seff.

Vi satte en gang kamera opp foran Lillegutts seng da han var liten. Bare for å se hva han holdt på med når vi ikke var der.
Da vi så på filmen etterpå sa sambo: "Tenk om vi plutselig hadde sett en hånd foran kamera nå. "

Da hadde jeg ikke så lyst å se på mer.

Eller høre forvridde stemmer fra babycallen.

Men atte: Om det skulle finnes spøkelser da. Jeg tror ikke på det, men det er klart mange som gjør det. Likevel så er vel alle enige om at de er jo ikke farlige? Det er jo aldri noen som har fått skade eller død som følge av spøkelser, det meste folk forteller er at de har fått en ekkel følelse?

Jeg har i grunnen ikke annet enn at jeg misliker å gå på kirkegårder alene seint om kvelden, legger til at jeg fremdeles går gjennom kirkegården på vei hjem fra jobb om kvelden.