Når du må stå ansikt til ansikt med din fobi

Carrera skrev:

Store eddiser kverker man ikke innendørs nei. Det har jeg også erfart, og det er en utrolig mengde småeddiser som kan tyte frem... *grøss*

Jeg har vel i grunn bare hatt en fobi som jeg virkelig har måttet ta meg sammen med overfor barna, og det er, eller var, en nærmest hysterisk redsel for torden. Så fikk vi sønnen vår, og han viste tydelige tegn på å være redd han også. Da måtte jeg bare ta tak og prøve å være rolig med han i nærheten, for ikke å skape hysteri hos han også.

Og det har fungert. I dag er ingen av oss redd! Dvs, jeg blir stressa når det tordner nært, men på langt nær ikke slik som før.

Redd for torden?
Her er det fast tradisjon at da er det bok og eventyr i senga. Det er da flott å gjøre i tordenvær.

Strutsen skrev:

Jeg kommer ikke til å gå ned i kjelleren igjen før det er vinter.

Strutsen skrev:

Og nei, Hulda: Jeg har ikke tenkt til å gå inn i din tråd!

Babe skrev:

Jeg har ledd så jeg har grått gjennom denne tråden. Ikke for å være ekkel eller noe, men fordi det jo er hysterisk morsomt i etterkant å se hvor hysterisk man kan bli.

Jeg er akkurat lik når det kommer til edderkopper, ormer og diverse. Får jeg ett insekt i håret feks... herregud, da hjelper det ikke at man ikke skal overføre fobier til ungene sine altså - det gjelder da å redde seg selv.

Prøver så godt jeg kan da, å lære opp ungene til at det ikke er farlig - for da kan jo ungene bare fjerne udyrene for meg.

Jeg gjorde det for moren min, hun ropte alltid på meg når det var noe som krøp rundt inne et sted...

Dixie Diner skrev:

Nå har jeg ingen spesielle fobier egentlig, men jeg oppdrar ungene mine til å ikke drepe insekter om de ikke MÅ (feks. ved maurinvasjon i huset og slike tilfeller) og da kan jeg i hvert fall ikke drepe insektene selv foran dem. Ikke at jeg gjør det heller, jeg synes det er grusomt at så mange synes det er helt ok å bare splætte edderkopper og alt mulig hele tiden. Ikke spesielt rettet mot deg, Strutsen, men sånn helt generelt. Jeg fikk bare vondt inni meg nå jeg, av de morløse små babyene. (Jeg er litt følsom på sånt ).

Men hvordan blir det om du må da, om maurene kommer inn i huset ditt. Lusene spiser opp rosentreet ditt eller Gud forby du skulle fått lus i håret. Hadde du ikke følt en intens trang til å drepe dem da?

Mani skrev:

Men hvordan blir det om du må da, om maurene kommer inn i huset ditt. Lusene spiser opp rosentreet ditt eller Gud forby du skulle fått lus i håret. Hadde du ikke følt en intens trang til å drepe dem da?

Leste du ikke det i parentes? 😛 Men jeg gjør det IKKE med god samvittighet! Og jeg føler ikke noen intens trang til å drepe noe som helst, jeg bare beskytter meg selv. Egentlig får jeg noen andre til å gjøre det.

Så om du får lus i håret så føler du ikke en intens trang til å drepe dem? Jeg spør oppriktig altså.

Jo altså, jeg vil jo ha dem bort og tar jo kur. Jeg har aldri hatt lus, heldigvis, men får jeg det en gang så tar jeg jo selvsagt kur. Men jeg LIKER ikke å drepe noe, og jeg synes det er trist at jeg blir sett på som sprø pga. det.

Jeg har snegler til alle som vil redde dem. Kom å hent, alle skal få.

Ser jeg en orm i blad,på tv eller gud forby, i levende livet så tar panikken meg. Jeg har ikkesjanse til å oppføre meg normalt. Jentene er dessverre blitt påvirket, men vi gjør alt for å unngå steder de kan ferdes.

Dixie: Jeg ser ikke på deg som sprø. Kanskje en tanke eksentrisk på akkurat det området, men ikke sprø.

Jeg kverker eddisser og vepser som kommer inn i huset uten å blunke. Det vil si: Mannen tar eddissene. Vepser klarer jeg å klatte med en sammenrullet avis eller noe. Jeg var også sneglemorder da vi bodde i Hillbillyhelvete. Vi var fullstendig invadert av brunsnegler.

Nei sprø nei, jeg bare prøver å finne ut om ikke du også har en grense hvor mordinstinktene våkner i deg, men da har du sikkert ikke det da.

Mani skrev:

Nei sprø nei, jeg bare prøver å finne ut om ikke du også har en grense hvor mordinstinktene våkner i deg, men da har du sikkert ikke det da.

Jeg har det når det gjelder mennesker.
Altså, det er bare denne drepingen av insekter fordi man synes de er ekle jeg ikke skjønner. At man skal gå rundt og ta livet av alt man synes er ekkelt. Jeg synes naturen er fascinerende, og at insekter ikke er ekle, det er jo levende små skapninger med livets rett. Så fremt de ikke invaderer og gjør ugagn, man må jo ta grep når man blir truet. Det er noe annet.

Jeg har mange fobier, men ikke araknofobi - heldigvis, kanskje, den gangen jeg faktisk ble bitt av en giftig edderkopp.

Men jeg er lite glad i lyn og torden for å si det mildt, og jeg var sikkert et syn den gangen vi rømte fra århundrets tordenvær fra teltplassen i markamidt på natta: to barn på 2 og 4 i sykkeltralla og meg løpende ved siden av mens lynet bokstavlig talt i hælene. "Det er ikke farlig, ikke vær redde" mens jeg skvatt til og huket meg ned hver gang det smalt. Grøss. Men jeg har ikke sporet noen stor angst for tordenvær hos dem enda. Flyskrekken tror jeg også jeg har klart å holde for meg selv.

Jeg mener dypt og oppriktig at lus, mygg og klegg ikke har livets rett. Edderkopper tar jo tross alt livet av fluer og fluer er jo mat til fugler så jeg kan godt forstå hvordan de har sitt sted i økosystemet, men klegg, lus og mygg?

Jeg er ikke redd eddisser, men må innrømme at jeg kvepper når det plutselig er en foran meg (eller jeg hører at den knatrer over gulvet bak meg). På samme måten som jeg hadde kveppet hvis det var en fremmed katt i stuen min, eller en (søt) mus. Det er noe med at jeg tror jeg er alene, og så er det plutselig noe der. Men jeg dreper dem aldri, bare bærer dem ut i et glass. (Jeg orker ikke ta i dem, de kiler så ekkelt).

Men de er drit irriterende, de store. TRE ganger har vi hatt alarmutrykning pga sannsynlig edderkoppkravling nær alarmsensoren. Dyre utrykninger. Møkkadyr.

Det som ER ekkelt, er at nesten alt av rødt syltetøy og smågodt inneholder knuste lus. DET er ikke særlig kjekt.

Jeg synes ikke det er noe eklere enn at det er kjøtt i kjøttdeig. Det er et animalsk produkt, som tilfeldigvis har flere enn fire bein. Det er jo "rent", fremstilt i fabrikk, og ikke hodelus fulle av basselusker det er snakk om.

Men unødvendig er det, spesielt i f.eks jordbærsyltetøy som jo er rødt fra før.

Fibi skrev:

Jeg synes ikke det er noe eklere enn at det er kjøtt i kjøttdeig. Det er et animalsk produkt, som tilfeldigvis har flere enn fire bein. Det er jo "rent", fremstilt i fabrikk, og ikke hodelus fulle av basselusker det er snakk om.

Men unødvendig er det, spesielt i f.eks jordbærsyltetøy som jo er rødt fra før.

Nå synes jeg jo alt animalsk er ekkelt da. Men jeg tenkte mer på dette med at folk synes insekter er så utrolig ekle, men de spiser dem kanskje daglig. Men okei, det var bare en påpekelse (er det et ord?).
Fikk nettopp vite at det helst er i syltetøy uten eller med mindre sukker lusene er, siden mindre sukker gjør at fargen holder seg dårligere. I smågodt vet jeg ikke.

Ja, sånnt naturlig lett-syltetøy ser jo gørrete ut. Vi hadde et glass, og etter at det hadde stått åpent i en liten uke kastet jeg det. Grøss og gru! (Det smakte grøss også, i følge mann og barn.)

Dixie Diner skrev:

Nå synes jeg jo alt animalsk er ekkelt da. Men jeg tenkte mer på dette med at folk synes insekter er så utrolig ekle, men de spiser dem kanskje daglig. Men okei, det var bare en påpekelse (er det et ord?).
Fikk nettopp vite at det helst er i syltetøy uten eller med mindre sukker lusene er, siden mindre sukker gjør at fargen holder seg dårligere. I smågodt vet jeg ikke.

Jeg så ett eller annet sted noen som argumenterte mot E-stoffer, som brukte de døde lusene som skrekk-eksempel. Da tenkte jeg at han hadde bomma litt. Lus er da naturlig som bare det.

DET blir litt bom ja.