Når du må stå ansikt til ansikt med din fobi

Startet av Strutsen 92 svar 19k visninger

Til nyeste

Babe

3,2k innlegg

Jeg har ledd så jeg har grått gjennom denne tråden. Ikke for å være ekkel eller noe, men fordi det jo er hysterisk morsomt i etterkant å se hvor hysterisk man kan bli.

Jeg er akkurat lik når det kommer til edderkopper, ormer og diverse. Får jeg ett insekt i håret feks... herregud, da hjelper det ikke at man ikke skal overføre fobier til ungene sine altså - det gjelder da å redde seg selv.

Prøver så godt jeg kan da, å lære opp ungene til at det ikke er farlig - for da kan jo ungene bare fjerne udyrene for meg.

3. juli 2011, 21:43 #41
Lille meg

7,7k innlegg

Dixie Diner skrev:
Og hvis noen her kommer og sier at de drysser salt på dem eller klipper dem i to og sånt så får de bank

Kjære Dixie Diner. Jeg tror den siste anbefalingen hva angår kverking av iberiasnegler er omtrent som følger:

1) Samle sammen en haug med snegler, og avliv disse.
2) Dynk dem i en bestemt type gift.
3) Del gjerne sneglene i flere biter, og fordel utover områder hvor sneglene trives.
4) Nye, friske og fine snegler kommer og spiser sine egne, døde artsfeller og får dermed i seg giften, og sprer dette videre.

Vel, slik trodde jeg det var. Men her leste jeg at det er ikke gift, egentlig, men rundorm som sneglene får i seg. Dette er jo mye bedre, og heeelt naturlig!

3. juli 2011, 21:46 #42
Lille meg

7,7k innlegg

Ja, og så anbefales det selvsagt ikke å strø salt på sneglene. Det skulle tatt seg ut! Du risikerer jo å forringe jordsmonnet. Lite nytting og grønt som vokser i saltholdig jord, må vite.

Man har selvsagt med seg en bøtte med saltlake som man putter sneglene opp i.

3. juli 2011, 21:49 #43
Kreps-77

1,9k innlegg

Her har eldstemor, som snart fyller 15, blitt beordret til å fjerne/ta livet av alle edderkopper som kommer i mors veg. Det har hun gjort siden hun var liten, og til og med blitt vekt om kvelden/natta når mors panikk har slått inn. Så nei, jeg har ikke overført min fobi til henne, hun har aldri fått mulighet til å kjenne på den frykten.
Det samme gjelder mus. Når katta drar med seg mus inn, er det hun som har ansvar for å få musa ut av huset igjen. Det er nemlig viktig å gi ungene ansvar.

3. juli 2011, 21:53 #44
Lille meg

7,7k innlegg

Dixie Diner skrev:
Men det er jo helt jævlig? Skal man først drepe insekter og dyr bør man i det minste drepe dem raskt, ikke la dem lide i dagesvis?

Ja, jeg vet. Det er et tilbakelagt stadium. Nå er jeg mer på Pusur-metoden:

3. juli 2011, 21:55 #45
Dixie Diner

48k innlegg

Godt å høre! (Selv om du heller burde slippe dem ut, synes jeg).

3. juli 2011, 22:26 #46
Dixie Diner

48k innlegg

Lille meg skrev:
Kjære Dixie Diner. Jeg tror den siste anbefalingen hva angår kverking av iberiasnegler er omtrent som følger:

1) Samle sammen en haug med snegler, og avliv disse.
2) Dynk dem i en bestemt type gift.
3) Del gjerne sneglene i flere biter, og fordel utover områder hvor sneglene trives.
4) Nye, friske og fine snegler kommer og spiser sine egne, døde artsfeller og får dermed i seg giften, og sprer dette videre.

Vel, slik trodde jeg det var. Men her leste jeg at det er ikke gift, egentlig, men rundorm som sneglene får i seg. Dette er jo mye bedre, og heeelt naturlig!

Lille meg skrev:
Man har selvsagt med seg en bøtte med saltlake som man putter sneglene opp i.

Jeg tror jeg må flytte til en annen planet. Blir helt uvel av denne kyniske verden, buhu.
Hva skjer om man putter en snegle i saltlake? Det må da være en grusom død? Dør de momentant? Nei?

3. juli 2011, 22:28 #47
Kanina

27k innlegg

Dixie Diner skrev:
Jeg tror jeg må flytte til en annen planet. Blir helt uvel av denne kyniske verden, buhu.
Hva skjer om man putter en snegle i saltlake? Det må da være en grusom død? Dør de momentant? Nei?

Jeg har funnet den ultimate humane metoden: samler dem i en plastpose, tramper på dem, knytter igjen og hiver i søpla. Eh, anbefales bare om det er noen få av gangen. Som når Kløver hyler "Mammaaaaa!! En iberiasnegle er på vei ned i blomsterbeddet!!"

3. juli 2011, 22:33 #48
Dixie Diner

48k innlegg

Da må du jo åpne og sjekke at alle er døde! Tenk om noen ligger og langpines i posen? Jeg takler ikke mer.

3. juli 2011, 22:49 #49
Mani

3,5k innlegg

Jeg dreper ikke insekter som ikke invaderer meg. Edderkpper ute, fluene i skogen og mark, biller og lignende finner jeg helt meningsløst og barbarisk å skulle gå løs på men fluer som går på kroppen min og edderkopper som flytter inn i stua mi finner jeg svært invaderende og provoserende. Der vil jeg ikke ha dem.

3. juli 2011, 23:46 #50
Dixie Diner

48k innlegg

Men de VIL jo sikkert ikke være der. Edderkopper finner vel mer mat ute i naturen enn inne i ei stue eller på et bad, så de vil jo sikkert helst ut, men er så uheldige å være for nysgjerrige til å la være å gå inn for å se hva i huleste som befinner seg inne i et hus. Jeg dreper jo ikke en katt som finner på å smyge seg inn i stua mi heller.

3. juli 2011, 23:48 #51
Fløyel

19k innlegg

Edderkopper er helt ok. Men løse hunder, ormer og grevling setter meg ut av spill.

4. juli 2011, 00:06 #52
Kreps-77

1,9k innlegg

Fløyel skrev:
Men løse hunder, ormer og grevling setter meg ut av spill.

4. juli 2011, 00:14 #53
Magica

15k innlegg

Ikke så glad i store edderkopper jeg heller. Hadde en guffen opplevelse på soverommet, diger versjon av edderkopp der, hadde lite lyst til å ta den selv, mannen var rett rundt hjørnet. Var så dum at jeg gikk i dusjen, og når han da kom hjem rett etterpå så var den teite edderkoppen borte. Sov ikke godt den natta nei.

Apropo snegler, den teite bikkja mi har fått sansen for både brune og svarte snegler, og tar dem i kjeften og kaster de rundt. Trenger jeg si at alle som går tur sammen med oss får den store sjelven? *ekkelt*

4. juli 2011, 00:22 #54
Rose

2,7k innlegg

Ble helt dårlig når jeg leste det du skrev Jeg hater edderkopper!!! Og jeg må si jeg bryr meg ikke så mye om at ungene mine ser at jeg ikke liker de Er man redd de så er man redd de.

Kanskje ikke så lurt men ikke så lett når man ikke liker disse små ekle krypene

4. juli 2011, 00:30 #55
Shamu

4,8k innlegg

Dixie Diner - Jeg syns virkelig du skulle åpnet ett Iberiasnegle slæsj edderkopp hjem for forviste småkryp..
Jeg syns jeg hører deg, hysterisk over at at verden ikke takler disse småkrypene. Du er søt! På en rar måte...

4. juli 2011, 00:33 #56
Dixie Diner

48k innlegg

Jeg er altfor følsom, det er ganske frustrerende å være sånn i en så kynisk og kald og jævlig verden, skal jeg si dere.

4. juli 2011, 00:35 #57
D'Arcy

4,2k innlegg

Jeg har egentlig få fobier, men jeg liker ikke at det er mange av en ting. Ormebol, musebol, vepsebol, flaggermus.... Er det bare en så har jeg kontroll. Er det mange så er det de som har kontrollen. Jeg får ikke panikk, men jeg liker det ikke. Øyenstikkere kan sette meg helt ut av spill, men det løser jeg pent med å holde meg unna steder hvor de finnes. Jeg vet at jeg kan holde meg rimelig rolig så lenge jeg er sammen med barn.

4. juli 2011, 00:38 #58
gullet

22k innlegg

Kirsebær skrev:
Jeg har en ustabil fobi mot edderkopper. Noen dager kan jeg se en edderkopp, grøsse litt og uten problemer be noen fjerne den. Og er jeg alene så roper jeg gjerne og blir synlig redd. Men når ungene er der takler jeg det med stoisk ro. Men, så finnes det andre dager. Andre dager når jeg ser en edderkopp begynner hjertet først å slå som om jeg har løpt maraton, og det er vanskelig å puste. Det kjennes ut som om jeg får for lite oksygen, rett og slett. Så begynner jeg å grine, også kaster jeg opp. Akkurat det som skjer i kroppen min da har jeg ikke mulighet til å kontrollere, men jeg er klar nok i hodet til å fjerne meg fra ungene eller få dem fjernet fra meg før de verste greiene setter inn.
..............
........................

Dette kunne vært meg!

4. juli 2011, 00:39 #59
Carrera

11k innlegg

Store eddiser kverker man ikke innendørs nei. Det har jeg også erfart, og det er en utrolig mengde småeddiser som kan tyte frem... *grøss*

Jeg har vel i grunn bare hatt en fobi som jeg virkelig har måttet ta meg sammen med overfor barna, og det er, eller var, en nærmest hysterisk redsel for torden. Så fikk vi sønnen vår, og han viste tydelige tegn på å være redd han også. Da måtte jeg bare ta tak og prøve å være rolig med han i nærheten, for ikke å skape hysteri hos han også.

Og det har fungert. I dag er ingen av oss redd! Dvs, jeg blir stressa når det tordner nært, men på langt nær ikke slik som før.

4. juli 2011, 00:43 #60

Logg inn for å svare i denne tråden.