Peptalk med gutta våre

Veldig godt eksempel, -ea-. Jeg satt og tenkte på noe lignende i går, at det er akkurat den typen ting som det er viktig å vite at er utbredt og er en del av et problem.

Det er viktig for damer, for at de skal kunne si fra om det når det skjer dem (og støtte andre kvinner som blir utsatt for det).

Og det er viktig for menn, ikke bare for at de - helst - skal la det helt være, men for at dersom de kommer med en litt malplassert kompliment, og dette blir påpekt for dem, ikke skal bli sure og aggressive og si at "herregud, lær å ta imot et kompliment" og "typisk kvinnfolk, her prøver man å være hyggelig" og "nå har jaggu meg likestillingen gått for langt" - men i stedet kan si "oi, sorry, det tenkte jeg ikke på, det skal jeg ikke gjøre igjen". Og det er viktig for menn som observerer denne typen ting at de støtter kvinnen som blir utsatt for uønsket utseendefokusert oppmerksomhet, i stedet for å støtte mannen som jo "bare prøvde å være hyggelig".

Og dette er en situasjon som er veldig ulik for kvinner og menn, og derfor tror jeg man ofte trenger å snakke om det på ulike måter med jenter og gutter.

Esme skrev:

Men: Om du bytter ut svart med kvinne og hvit med mann. Hadde du skrevet at i forsøket på å få slutt på hets og nedvurdering av svarte, får mange hvite til å føle seg nedvurdert og marginalisert?

I USA så er det jo akkurat det som skjer. Hvite føler at de mister privilegier de har. Er det derfor veldig viktig å ansvarliggjøre svarte? Det er faktisk en helt relevant sammenligning.

Og veldig enig i dette. Kjemperelevant sammenligning, som gjerne gjør det lettere for folk å se hva som er rimelig å forvente.

Det er jo f.eks. veldig lett å skjønne at svarte synes det er mer rasisme enn hvite synes. Hvis man ikke driver aktiv rasisme selv, kan det jo hende at man aldri egentlig observerer rasisme. Og det er jo veldig lett å oppdage at man f.eks. blir stoppet oftere enn normalen i tollen eller av politiet, at man har vanskeligere for å få jobb og sjeldnere blir snakket til i sosiale sammenhenger på jobben - men veldig vanskelig å legge merke til at man selv ikke blir stoppet i tollen eller av politiet, eller at man får jobb, eller at man blir snakket med av kolleger.

Og det er veldig mye lettere å oppdage at man f.eks. får uønskede kommentarer på kroppen sin, eller ofte blir bedt om å ta notater eller sette på kaffen, enn at man ikke opplever disse tingene. Og hvis man, som mann, ikke engang vet at slike ting skjer, i utstrakt grad, for kvinner, så er det kjempelett å undervurdere de få enkelttilfellene man faktisk får med seg, og å synes at den aktuelle kvinnen overdriver veldig.

Cuyahoga skrev:

Jeg synes også at man skal snakke fornuft med ungene sine, enten det er sønner eller døtre. Men gutter og menn flest er faktisk ok folk, og ikke "føkkings problemer".

Jeg har ikke lest annet enn forsiden på avisa, og ikke selve artikkelen, men er ikke dette rimelig tabloid? Og ganske så marginalt? Jeg har "levd" tett på linjeforeninger og fadderuker i mange år, og selv om jeg gremmes over alkoholforbruket, så er de så godt som alle fornuftige ungdommer som ikke holder på sånn.

Jeg har lest selve artikkelen og den er veldig tabloid. Fadderukene det snakkes om her er det noen videregående skoler som arrangerer, det er ikke snakk om studenter i dette tilfellet, men 16-18-åringer. Det er jo fryktelig det som beskrives her og det skal selvfølgelig tas tak i der det er et problem, men omfanget er nok marginalt.

Når det er sagt, så er det mye det er fornuftig å snakke med ungdommene sine om av det som kommer frem i artikkelen, for det skal mye ukultur til før en sånn skrekkultur som avisa forteller om kan vokse frem. Det er mange grenser som er blitt tråkket på over lang tid før noen tråkker så inderlig og til de grader over som her beskrives.

Nenne skrev:

Jeg har lest selve artikkelen og den er veldig tabloid. Fadderukene det snakkes om her er det noen videregående skoler som arrangerer, det er ikke snakk om studenter i dette tilfellet, men 16-18-åringer. Det er jo fryktelig det som beskrives her og det skal selvfølgelig tas tak i der det er et problem, men omfanget er nok marginalt.

Når det er sagt, så er det mye det er fornuftig å snakke med ungdommene sine om av det som kommer frem i artikkelen, for det skal mye ukultur til før en sånn skrekkultur som avisa forteller om kan vokse frem. Det er mange grenser som er blitt tråkket på over lang tid før noen tråkker så inderlig og til de grader over som her beskrives.

Omfanget av blowjobtvang som etterpå deles i sosiale medier er kanskje marginalt. Men aktiviteter av seksuell krenkende art tror jeg er langt fra marginalt. Dessverre. Jeg husker med gru tilbake til min egen ungdomstid og til noen av dåpene jeg har vært deltakende eller har kjennskap til.

pøbelsara skrev:

Jeg har når begynt på ca 10 innlegg bare for å slette igjen - men jeg prøver. Kvinneforakt er en reell ting. Det er bare å lese teksten på en random russelåt, så ser man tegningen.

Man trenger ikke lese russelåter engang. Russelåter er jo en veldig spesiell sjanger helt i en ekstrem yttergrense, synes jeg, beregnet på et veldig smalt publikum. Jeg hører mye hiphop og der er det også veldig sånn. Jeg opplever at de norske rapperne blir verre og verre på dette feltet, og jeg synes det er så kjipt. De beveger seg i feil retning.

I disse #metoo-tider synes jeg denne tråden er aktuell.

Lenam skrev:

I disse #metoo-tider synes jeg denne tråden er aktuell.

Ah, ja bra Lenam!

Og jeg er enig (men skal ordlegge meg litt annerledes siden så mange guttemammaer ble oppbrakt)


Dersom man aldri snakker konkret med gutten sin om dette problemet slik at man er en motvekt til den enorme kvinnefiendtlige påvirkingen de får gjennom musikk/gamin/filmer så kan det være at han er en medspiller til det.

Generell oppdragelse om at alle skal være greie er neppe nok, man må være konkret.

Jeg er helt enig i at vi må tørre å ta debatten. 16-åringen min blir rød av skam når vi diskuterer hvor grensa egentlig går, men han lytter og diskuterer. Vi må ikke bli så redde eller ignorante at vi ikke tør å oppdra reale gutter. Det ER jo vanskelig å finne ut av alle situasjonene som kan oppstå, da mener jeg det er helt essensielt at de har fått reflektert rundt dette i forkant.

Vi snakker med jentene også, med 18-åringen om nøyaktig de samme tingene. Selvsagt! Jeg opplever likevel at det er mer utbredt i for eksempel venninnegjengene å ha åpne diskusjoner rundt disse problemstillingene. Det tror jeg ikke det er i kameratgjengen til 16-åringen, hvertfall.

Viktig. Jeg snakket nettopp (denne uken) med 15-åringen i forbindelse med disse appene som nå er aktuelle. (Saraha eller hva den heter) og vi var da innom seksualiseringen på Snapchat (som er hans foretrukne Some). Hos oss er det nok mest monolog, men jeg jages ikke bort når vi snakker om dette (ikke alltid ihvertfall ).

På mange måter er dette mest aktuelt å snakke med 11 åringen om, og han tror han vet alt om problemstillingen. 15 åringen som ikke tør å snakke med jenter en gang blir helt sjokkert hver gang dette nevnes. Men jeg snakker med begge gutta om dette med ujevne mellomrom.

Jeg og sambo snakka om dette i går, og selv om vi begge i ulik grad har prata med våre barn om dette, så er det på tide at vi tar noen runder igjen snart. Snuppa mi er 12 og sønnen hans blir 12 over nyttår. Enn så lenge blir de flau bare jeg sier ordet sex, men spesielt det med apper, bilder og deling er er tema jeg tar opp innimellom med min datter Jeg fikk også mange gode samtaler med Snuppa da vi så «Skam» sammen tidligere i pr.

Slik jeg kjenner jentenes venner, både gutter og jenter, er det store flertalle veldig greie ungdommer. Det er bare den øredøvende tausheten fra "alle de andre" når en eller annen trår over streken som er problemet. Eller at de ikke tør noe annet enn å le med o.l. Og slik er det vel også blandt voksne, en ukultur får lov å vokse frem.

Det er viktig å ha praten om dette temaet gående, hele tiden, og trygge de på at det eneste rette er å stå opp mot slike holdninger og handlinger. Den dagen alle som ikke gjør slike ting aktivt tar tydelig avstand og blander seg inn i dette vil det gjøre det både vanskelig og flaut å være en outsider som driver med slik dritt mot andre. Først da får man bukt med problemet.

Jeg har stadig fine samtaler med ungene mine om grenser og ikke minst om makt. Den makten de allerede har bare i lys av å være privilegerte, hvite og med utovertiss synes jeg er skummel. Derfor syns jeg det er viktig at de kan ta andres perspektiv, slik at de ikke blir sånne som trekker på skuldrene og ikke skjønner problemet fordi de aldri har kjent ulike stigma på kroppen.
Jeg synes Aleksander Schau sin twittertråd er fantastisk bra på mange vis, han tar for det første endelig et offentlig oppgjør når de interne oppgjørene han og flere med han har tatt bare har blitt feid under natten. Den viser også hvor vanskelig og komplekst det kan være å stå på sidelinja, hvordan kvinneforakt og trakassering blir bagatellisert og hvorfor en kampanje som #metoo er viktig og riktig.
Samfunnet vårt har mange utfordringer, vi kan ikje bare klage på det, vi må gjøre noe med det. Vi er samfunnet, det er vår forbanna plikt!

For å fjase litt i en viktig tråd. Jeg har allerede begynt å innprente fireåringen min at han skal spørre om jenter, og gutter, har lyst på klem eller kyss før ham gir det. Dessverre glemte jeg å poengtere at han må vente på svar og også forholde seg til svaret. Oppfølgingssamtale er tatr.

Det er ikke vi foreldre som har lagt opp til denne kliningen i barnehagen, altså. Jeg håper bare det er en fase. Om ikke annet gir det et godt grunnlag for viktige samtaler!

Jeg føler hele høsten har vært et eneste langt foreldremøte der deling av egne og andres nakenbilder har vært tema.
Og jeg forbauses litt over hvor lite slikt er tema hos en del familier. Vi har hatt gruppeoppgaver om dette på møtene og noen foreldre er helt fjerne på dette, selv folk jeg egentlig oppfatter som svært oppegående, har ikke snakket med gutta sine om å ikke be om, oppfordre til eller berømme slike bilder.
Hos oss er det så til de grader i ryggmargen på gutta at en av dem uten blygsel meldte meg til Facebook da jeg hadde lastet opp (i en lukket familiegruppe) et bilde uten å spørre. Det var en god følelse, og ganske flaut.

Jeg bruker ofte bilturer til slike kleine samtaler. I mørket, i bilen greier til og meg jeg å si "suge" høyt. Da snakket vi om artiklene som har vært i Aftenposten om dette. Visnakker også mye om dette med entusiastisk samtykke. Og konsekvensene av å ikke respetere at noen er full. Om at han skal passe på jentene og ALLTID ringe noen om ting er gale. Og ikke selv nødvendigvis prøve å gripe inn.
Jeg er forbauset over at de ikke lærer noe om dette på skolen (påstår han).
Selv ikke dette om at å ta på/i en full, sovende jente hadde de lært om. Han ble veldig forbauset da jeg fortalte at det var straffbart ( i tillegg til å være veldig galt).

Bilkjøring er en veldig god måte å ta slike samtaler på.
Jeg kom foresten overn en snapgruppe med navn etter en nynaziztizk gruppe, inkuldert hakekorsene, der min sønn var med. Da fikk vi en fin prat om hva dette var (han viste ikke hva navnet betydde) og han fikk faktisk gruppelederen til å bytte navn på gruppa. Tror ingen av dem hadde reflektert skikkelig over navnet.

Det er mange fine gutter der ute, men man må tåle å snakke med dem. De trenger å vite disse tingene.

https://www.nrk.no/norge/politioverbetjent-bekymret-over-mer-ekstrem-sex-blant-ungdommer-1.13785593

Har ikke tid til å si så mye om denne nå, men alle bør lese dette. Det er gode råd til hva man kan snakke om her.

Timar skrev:

Jeg har allerede begynt å innprente fireåringen min at han skal spørre om jenter, og gutter, har lyst på klem eller kyss før ham gir det. !

Samme her. Det var et tema som var spesielt ofte oppe en periode lillebror hadde hvor han hadde en tendens til å "overfalle" lillesøster, holde henne fast, klemme og kysse henne. Man mente det godt, men hun likte det ikke og det var viktig å lære ham at det er hun som bestemmer over kroppen sin.

Dette minner meg om en amerikansk blogg jeg leser hvor dette temaet kom opp tidligere i år. Hun nevner bl.a. at mange foreldre, inkludert henne selv, ofte spør barna om å få en klem eller kos, men hvis barna sier nei reagerer mange med å sette opp et liksom-lei seg ansikt, sur munn eller maser videre om klemmen. Og hun sa at nå skjønte hun plutselig at dette var helt feil. Selv om reaksjonen er tøysete ment ville hun ikke lære barna sine at den normale måten å reagere på avvisning er å bli sur eller lei seg eller prøve å overtale den andre. Man skal respektere et nei og la det være.

Pøblis skrev:

https://www.nrk.no/norge/politioverbetjent-bekymret-over-mer-ekstrem-sex-blant-ungdommer-1.13785593

Har ikke tid til å si så mye om denne nå, men alle bør lese dette. Det er gode råd til hva man kan snakke om her.

Jepp, leste nettopp og var på vei inn i tråden for å lenke.

Jeg synes det siste der om pornosex er så viktig å snakke om. Det er drøye, drøye greier som ligger ute på nett som «vanlig sex», og jeg vil ikke at gutta mine (ja, det er fortsatt de jeg snakker med om dette, toåringen er i yngste laget, til de som føler for å snurte over at jeg kun skriver «gutta») skal tro at gangbang og anal er «standard». Og filming, ikke minst.

Argh!

Så bra at denne tråden har kommet opp igjen!

Vi snakker om det hjemme av og til, og bør nok skalere opp frekvensen et hakk eller to nå som gutta er snart 11 og 13.

Takk for stadige påminnelser om dette. Jeg kjører meg selv fast i "han er jo så liten og søt"-sporet stadig vekk. Knerten er 10 år og min lille koseklump som fremdeles sitter på fanget mitt hver eneste dag. Og så overhører jeg samtaler på håndballtreningene som setter meg helt ut. Ting jeg ikke ante at 10-åringer pratet om. Nå er han aldri en del av de samtalene jeg får med meg, men han er trolig veldig bevisst på at jeg er i nærheten.

Snuppa mi er så mye klarere på hva som skjer rundt henne, og der prates det mye og ofte. For tiden stort sett enveis fra oss foreldre, for vi er bare skikkelige teite og alt vi sier er idioti. Men når hun i små øyeblikk åpner opp, så ser det ut til at ting har gått inn på et vis. Hun blir snart 13, og har en kjæreste som hun har vært sammen med i snart et halvår. Hun nekter oss å hilse på ham, men nå tror jeg snart at jeg kommer til å presse meg til å si "hei" neste gang jeg ser ham tilfeldig.

Jeg tror ikke det er bare gutta våre som trenger disse samtalene. Disse bråmodne jentene trenger også litt råd og veiledning.