Et likestilt brøl

Toffskij skrev:

Du opererer med permisjon med 100 % lønnsdekning nå, ikke sant, SF? Regnestykket blir jo ganske annerledes om man opererer med 80, som er det de aller fleste velger.

Jeg synes man skal regne på 100% lønnsdekning når man ser på hva som er minimum, det er faktisk ikke alle som har råd til 80% lønn. Jeg kjenner faktisk ganske mange som ikke hadde mulighet til det. Jeg synes forøvrig det er ganske tullete at far har det samme antallet uker uansett dekningsgrad nå etterhvert som det er blitt mer fedrekvote. Mor og far burde få lov til å velge dekningsgrad uavhengig av hverandre.

smilefjes skrev:

Alt i orden. Jeg er litt hårsår på at jeg er en dårlig ku nå som jeg snart skal i gang igjen. Jeg er virkelig ikke en særlig flink ku.

Ingen god ku her heller. En racer på å pumpe, men ammingen fikk jeg aldri til:(

Toffskij skrev:

Du opererer med permisjon med 100 % lønnsdekning nå, ikke sant, SF? Regnestykket blir jo ganske annerledes om man opererer med 80, som er det de aller fleste velger.

De fleste velger ikke 80 % dekning. Det taper man nemlig penger på. De fleste velger 100 % dekning nå. Så ja - eksempelet mitt er basert på 100 % dekning. De ukene man tar ulønnet er holdt utenfor regnskapet da disse er frivillige å ta om man i det hele tatt tar dem, og staten legger seg ikke opp i hvem som skal få ta ulønnet permisjon.

Hos oss er vi nødt til å ta 80 % dekning - og tape på dette - for at jeg skal unngå å komme ut i jobb tidligere. Til tross for at vi da skal ha flere måneder med ulønnet i tillegg - men dette trekkes heller ikke her inn i fordelingen av den offentlig dekkede permisjonen.

løve70 skrev:

Ingen god ku her heller. En racer på å pumpe, men ammingen fikk jeg aldri til:(

Hvilket beviser at du er ei god ku. Du vet jo hvordan kyrne lever - der er det pumping som gjelder. Ei ku som kun fikk ut melk med kalven påkobla ville ikke blitt spesielt gammel.

Katta skrev:

Ikke alle har råd til å være hjemme med 80% lønn. Nå er man vel oppe i 46 uker med 100% lønn. 3 av dem går bort før fødsel og dermed bør de ikke regnes med tenker jeg. Da er man oppe i 43 uker, som gir 14 uker på mor, 14 uker på far og 15 som kan benyttes av begge. Det betyr max 29 uker til mor, som vil si 8 mnd. Jeg synes for å være ærlig det er litt kort med tanke på ammingen, men gi det en måned til i midten så blir det helt greit. Kanskje burde man tenke tredeling etter barselperioden. De ukene stiller i en annen klasse enn de andre ukene synes jeg.

Jeg synes fremdeles at 8 mnd til mor er 'nok'. De aller, aller fleste vil ikke fullamme etter 8 mnd. Og så vil det alltid være sånn at man vil aldri klare å finne en ordning som er 100% perfekt for alle, men gitt de ordningene vi har i da mener jeg fremdeles at en tredeling er den beste løsningen.

smilefjes skrev:

De fleste velger ikke 80 % dekning. Det taper man nemlig penger på.

Har du tall på det? Jeg er jo ute av gamet, men da jeg hadde permisjon sist, valgte så godt som alle 80 %. (Selv om man i og for seg tapte penger på det da også.)

Katta skrev:

Hvilket beviser at du er ei god ku. Du vet jo hvordan kyrne lever - der er det pumping som gjelder. Ei ku som kun fikk ut melk med kalven påkobla ville ikke blitt spesielt gammel.

Godt poeng

Jeg synes ikke nødvendigvis staten skal sørge for at alle mødre kan være hjemme med full lønn i, si, ti måneder, bare i tilfelle de skulle være blant de få som ikke får ungen over på fast føde innen den tid. (Og dette sier en som ikke klarte å få noen av ungene over på fast føde før de var 9–10 måneder. Tilfeldigvis gikk det ganske greit da jeg begynte å jobbe igjen.)

smilefjes skrev:

De fleste velger ikke 80 % dekning. Det taper man nemlig penger på. De fleste velger 100 % dekning nå. Så ja - eksempelet mitt er basert på 100 % dekning.

Det er korrekt at man taper penger på det. Den andre påstanden finner jeg ikke dokumentasjon for. Har du link? I følge ys var uttak av dekningsgrad på 80 % økt fra 23 % i 2001 til 41 % i 2010.

løve70 skrev:

Jeg synes fremdeles at 8 mnd til mor er 'nok'. De aller, aller fleste vil ikke fullamme etter 8 mnd. Og så vil det alltid være sånn at man vil aldri klare å finne en ordning som er 100% perfekt for alle, men gitt de ordningene vi har i da mener jeg fremdeles at en tredeling er den beste løsningen.

Men hvorfor tredeling? Er det noen annen bakgrunn for det enn at det høres fint ut? Litt "tenk på et tall"? Man kunne jo like godt valgt 10 uker til hver og resten til fri benyttelse eller 12 uker til hver og resten fritt fordelt. For eksempel. Jeg synes 8 mnd som det maksimale mor kan ta er for lite. Det er nok på den måten at det er forsvarlig, bevares, men det vil skape unødvendig mye stress i de mange familiene som har et barn det tar litt tid å få over på brukbare mengder fast føde. Og det er ikke få. Morsmelk er fortsatt anbefalt som hovedernæring til barn i den alderen.

Toffskij skrev:

Jeg synes ikke nødvendigvis staten skal sørge for at alle mødre kan være hjemme med full lønn i, si, ti måneder, bare i tilfelle de skulle være blant de få som ikke får ungen over på fast føde innen den tid. (Og dette sier en som ikke klarte å få noen av ungene over på fast føde før de var 9–10 måneder. Tilfeldigvis gikk det ganske greit da jeg begynte å jobbe igjen.)

Veldig enig med deg i dette. Vi må ha en ordning som er bra nok for de aller, aller fleste.

Jeg beklager. Jeg har ikke link - jeg antok dette basert på at personal fant det så uvanlig at jeg skulle ha 80 % at de reagerte og på at jeg antok at de fleste da velger den løsningen som gir mest penger totalt utbetalt.

Jeg mener fremdeles man må regne med 100 % dekning når man skal fordele uker mellom foreldrene. All den tid ikke alle kan velge 80 % dekning så er ikke muligheten for å velge 80 % dekning et argument for at fars kvote skal settes basert på 80 %. Enten må man sette kvotene som forholdstall (hvilket ville vært veldig mye bedre synes jeg) eller så må man gå ut fra 100 % dekning som man vet at alle vil kunne velge.

Toffskij skrev:

Jeg synes ikke nødvendigvis staten skal sørge for at alle mødre kan være hjemme med full lønn i, si, ti måneder, bare i tilfelle de skulle være blant de få som ikke får ungen over på fast føde innen den tid. (Og dette sier en som ikke klarte å få noen av ungene over på fast føde før de var 9–10 måneder. Tilfeldigvis gikk det ganske greit da jeg begynte å jobbe igjen.)

Staten betaler allerede for at en av foreldrene skal være hjemme med barnet i nesten ett år med full lønn. Det er en veldig god ordning, og jeg synes det er grenser for hvor mye likestillingen skal begrense familienes valgfrihet innenfor denne ordningen. Litt er greit, men jeg synes faktisk ikke det er greit når likestilling mellom foreldrene som argument trumfer barnets behov for stabil tilknytning og ernæring. Jeg er som sagt usikker på hvor langt ned det vil føles greit på sikt å presse den grensen, men jeg synes vi nærmer oss det punktet.

Men grensen er jo ikke presset nedover. Er ikke alle fedrekvoteutvidelsene så langt kommet som tillegg til den så langt eksisterende permisjonen? (Fant ikke fram i tingene, korriger meg om jeg tar feil om de siste par utvidelsene.)

Jeg synes det er godt gjort å sutre over den nåværende permisjonsordningen i Norge, altså.

Katta skrev:

Men hvorfor tredeling? Er det noen annen bakgrunn for det enn at det høres fint ut? Litt "tenk på et tall"? Man kunne jo like godt valgt 10 uker til hver og resten til fri benyttelse eller 12 uker til hver og resten fritt fordelt. For eksempel. Jeg synes 8 mnd som det maksimale mor kan ta er for lite. Det er nok på den måten at det er forsvarlig, bevares, men det vil skape unødvendig mye stress i de mange familiene som har et barn det tar litt tid å få over på brukbare mengder fast føde. Og det er ikke få. Morsmelk er fortsatt anbefalt som hovedernæring til barn i den alderen.

En eller annen form for fordeling må det jo være, og siden en 50/50 deling (som i mitt hode er det idéelle), ikke nødvendigvis passer for alle, må vi finne en løsning som vil passe for de fleste, ta hensyn til at moren i noen tilfeller trenger mer enn 50% av permisjonen, fremmer tilknytningen mellom far og barn og samtidig som ivaretar likestillingsaspektet. Da synes jeg at en tredeling virker til å være den løsningen som treffer best.

Jeg finner ikke noen nyere tall. Da det var samme sum om man valgte 100 eller 80 % dekning valgte fremdeles 25 % full dekning. Det antyder ihvertfall at hver fjerde ikke hadde råd og mulighet til å velge lengre permisjon og kan gi et grunnlag for å si at tallet på de som må ha full dekning er så betydelig at det må hensyntas.

Toffskij skrev:

Men grensen er jo ikke presset nedover. Er ikke alle fedrekvoteutvidelsene så langt kommet som tillegg til den så langt eksisterende permisjonen? (Fant ikke fram i tingene, korriger meg om jeg tar feil om de siste par utvidelsene.)

Jeg synes det er godt gjort å sutre over den nåværende permisjonsordningen i Norge, altså.

Nei, dette stemmer ikke. Fedreukene er delt mellom utvidelser og eksisterende permisjon. Ca på midten. Da man kunne ha 52 uker permisjon var det fire uker reservert til far. Nå kan man ha maks 57 uker med 12 uker reservert til far. Der er det da syv uker mindre å fordele fritt.

Dessuten synes jeg man kan la være å bruke hersketeknikker og si at det å diskutere hvorvidt fordelingen skal være sånn eller slik er sutring. Det er da ingen her som noe sted har sagt at ordningen er dårlig eller gnien. Jeg for min del diskuterer hvorvidt det bør fordeles flere av fellesukene til far med tvang eller hvorvidt vi bør si at vi er rimelig greit i mål med kvotering av foreldrepermisjon nå. Jeg synes faktisk ikke at det er å sutre.

Toffskij skrev:

Men grensen er jo ikke presset nedover. Er ikke alle fedrekvoteutvidelsene så langt kommet som tillegg til den så langt eksisterende permisjonen? (Fant ikke fram i tingene, korriger meg om jeg tar feil om de siste par utvidelsene.)

Jeg synes det er godt gjort å sutre over den nåværende permisjonsordningen i Norge, altså.

Jeg sutrer ikke, jeg synes det er en god ordning. Men det er ikke sant at grensen ikke er presset nedover, for hver forlengelse av fedrekvoten har det blitt tatt to uker fra den felles delen. Hvilket har vært helt greit så langt. Men jeg synes ikke det at permisjonsordningen er god er en grunn til å gjøre den såpass lite fleksibel at mange vil oppleve det som at den ødelegger for muligheten til å gi barnet det de opplever som optimal omsorg den første tiden. For noen familier er dette en 50/50-deling. For noen vil det kanskje være hele permisjonen til far, for andre hele permisjonen til mor. I utgangspunktet er jeg for valgfrihet, men jeg ser jo at folk må tvinges litt forsiktig for å bryte med gamle kjønnsrollemønstre. Men jeg synes som sagt amming og spedbarnsernæring er såpass viktig at likestilling ikke trumfer det når man skal velge hvor lite fleksibel ordning man skal lage.

For ordens skyld synes jeg fordelingen slik den er nå er grei. Men jeg synes ikke det bør trekkes flere uker av fellesuker/mors uker etter den siste justeringen nå. Ytterligere permisjon til far bør komme i tillegg - og da kan man gjerne ta i så det holder for min del.

Jeg synes det må være lov å si "Hurra vi har en kjempegod ordning her i landet, men den har likevel forbedringspotensiale" uten at det skal kalles sutring. Har lest meg gjennom tråden nå, og må stille meg bak Katta, Smilefjes og co.

Også lurer jeg på hvorfor man ikke kan ha fedrekvote, men fremdeles gjøre det mulig å fordele også de ukene for de som har et reellt behov for det som ikke er at far er syk. For det er i bunn og grunn barnet det går mest utover når 10 uker forsvinner, og etter at jeg fikk barn selv og ble kjent med flere barnefamilier, er jeg ikke lenger så trangsynt at jeg tror det handler kun om vilje.