Et likestilt brøl

Nå er det jo sånn at man kan sykemeldes hvis man er veldig dårlig etter en fødsel.

Jeg hadde trengt den gang jeg fikk eldste at noen visste at jeg kunne blitt sykemeldt i permisjonen. Jeg ble ikke det siden legen ikke visste at det gikk heller. Dermed sto jeg der med et vondt prolaps, kunne ikke gå i det hele tatt de første ukene, og etterhvert bare med store smerter, en rift i underlivet som ikke grodde som den skulle - og alene med en baby. Det var jammen bra det var en baby som var ualminnelig grei å ha med å gjøre ellers vet jeg ikke hvor det hadde endt.

Hele permisjonen gikk nesten med til å komme meg igjen etter prolapset samtidig som jeg da tok meg av ungen. Og det er nok grunnen til at jeg etter det har hatt så sterke følelser for min egen del angående å få litt tid hjemme med babyen selv. Den gangen følte jeg at min jobb var å føde, ta meg av den mest akutte perioden med mye jobb med babyen, og når det var en smilende og gøyal baby der og fint og varmt i været så fikk jeg værsågod pelle meg på jobb og forsørge de som skulle kose seg hjemme.

Jeg blir innmari sinna når noen altså da mener at det skal være likedeling av permisjonen for alle. For det er helt feil for meg. Samtidig er det viktig for meg at pappaen får en fair sjans hjemme med ungen han også, og dermed ble det ulønnet permisjon da jeg fikk barn nummer to, og det blir det også denne gangen, sånn at far også får masse babytid - uten at det går så til de grader på bekostning av mine følelser.

Lille meg skrev:

Jeg tror ikke det trenger å bli dyrere eller mer omstendelig ved å gå via sykemeldingsapparatet. Men som sagt - jeg kjenner bare systemet som arbeidstaker, og der er det litt mindre styr å få sykemelding enn å få fixa søknader til NAV.

Men søknaden til NAV må du jo uansett fixe for den resterende delen av permisjonen, da. (Med mindre du skal ut i jobb etter seks uker, da.) Det må jo være mer styr å skaffe både sykemelding og fødselspermisjon enn å skaffe bare fødselspermisjon?

pøbelsara skrev:

Nå er det jo sånn at man kan sykemeldes hvis man er veldig dårlig etter en fødsel.

Jada, det er mulig. Dette skjer jo for eksempel om mor havner på sykehus etter fødselen - da overtar far mors del av permisjonen, er det ikke slik? Men såvidt jeg vet er dette ikke veldig vanlig?

smilefjes skrev:

Jeg hadde trengt den gang jeg fikk eldste at noen visste at jeg kunne blitt sykemeldt i permisjonen. Jeg ble ikke det siden legen ikke visste at det gikk heller.
(...)
Jeg blir innmari sinna når noen altså da mener at det skal være likedeling av permisjonen for alle. For det er helt feil for meg.

Men ut fra det du sier her, så er det egentlige problemet at legen og du ikke visste at du kunne sykemeldes. For hvis du hadde blitt det, i den tiden du hadde behov for det, så hadde det vel vært rimelig greit å dele den permisjonen som kom etter sykemeldingen?

Det kom ikke frem hva jeg ville med innlegget.
Det jeg vil er at der far for eksempel tar ut et halvt eller et helt år med ulønnet permisjon for å være sammen med barnet så bør ikke det offentlige si at han også skal ha så og så mange uker av den lønnede permisjonen. Målet for permisjon for far er jo oppnådd når han er hjemme i et halvt år. Jeg synes da at det hadde vært bedre om han kunne brukt siden tolv uker mens ungen var nyfødt.

Jeg er enig med Skilpadda i at ideelt sett burde alle få velge selv, men med tanke på at ordningen vi har i dag er med på å bremse en likestilling som blant annet påvirker kvinner i arbeidslivet negativt og det faktum at der par deler permisjonen mer likt ser en positive effekter på statistikkene så tror jeg det er positivt for samfunnet, rent realpolitisk. Jeg synes det er mer problematisk om dette kun dreier seg om en ideologisk debatt.

smilefjes skrev:

Det kom ikke frem hva jeg ville med innlegget.
Det jeg vil er at der far for eksempel tar ut et halvt eller et helt år med ulønnet permisjon for å være sammen med barnet så bør ikke det offentlige si at han også skal ha så og så mange uker av den lønnede permisjonen. Målet for permisjon for far er jo oppnådd når han er hjemme i et halvt år. Jeg synes da at det hadde vært bedre om han kunne brukt siden tolv uker mens ungen var nyfødt.

Grunnen til at han ikke kan ta ut fedrekvote mens mor har permisjon er jo det kravet til at det skal være et reelt omsorgsbehov når det er mannen/medmor som har permisjon og fedrekvote. Og jeg synes at det ikke burde være sånn, menn bør virkelig få selvstendig rett til permisjon/fedrekvote uansett hva mor gjør, for sånn er det andre veien.

Skilpadda skrev:

Men ut fra det du sier her, så er det egentlige problemet at legen og du ikke visste at du kunne sykemeldes. For hvis du hadde blitt det, i den tiden du hadde behov for det, så hadde det vel vært rimelig greit å dele den permisjonen som kom etter sykemeldingen?

Det ville ihvertfall ha vært igjen litt permisjon til meg også hvis jeg hadde blitt sykemeldt.

Men det jeg mener er at jeg ikke synes man skal gå så langt som å tvinge gjennom en halvdeling av permisjonen for alle foreldre. Det vil være altfor mange som opplever det veldig feil. Kanskje vil det føles bedre om noen år. Men foreløpig tror jeg at deling av permisjon er tilstrekkelig fordelt mellom foreldre slik det er nå. De som synes det går greit å dele halvparten kan gjøre det - de som ikke synes det er greit kan slippe. Også mener jeg at far burde kunne få ta sine uker i starten om han heller ønsker det. Jeg tror det vil være vel så viktig samfunnsmessig.

AprilRyan skrev:

Jeg er enig med Skilpadda i at ideelt sett burde alle få velge selv, men med tanke på at ordningen vi har i dag er med på å bremse en likestilling som blant annet påvirker kvinner i arbeidslivet negativt og det faktum at der par deler permisjonen mer likt ser en positive effekter på statistikkene så tror jeg det er positivt for samfunnet, rent realpolitisk. Jeg synes det er mer problematisk om dette kun dreier seg om en ideologisk debatt.

Jeg mener at når det gjelder barnefødsler så blir ikke menn og kvinner like samme søren hva man gjør. Og at dette ikke trenger og ikke burde kobles opp mot kvinners kår i arbeidslivet. Jeg mener av hele mitt rødstrømpehjerte at kvinner skal ha akkurat like gode vilkår som menn - men jeg mener at foreldrepermisjonen har andre hensikter enn å først og fremst være verktøy i likestillingskampen. Likestillingskampen bør kunne føres på andre og mer egnede arenaer.

Esme skrev:

Grunnen til at han ikke kan ta ut fedrekvote mens mor har permisjon er jo det kravet til at det skal være et reelt omsorgsbehov når det er mannen/medmor som har permisjon og fedrekvote. Og jeg synes at det ikke burde være sånn, menn bør virkelig få selvstendig rett til permisjon/fedrekvote uansett hva mor gjør, for sånn er det andre veien.

Jepp.

Det er jeg også enig i. Det er en uting at mannens permisjon avhenger av hva kvinnen driver med. Om et par ønsker å ta ut permisjonen til mannen i starten og heller skjøte med ulønnet permisjon, deltidsjobb, svigermor eller hva man nå har på slutten av permisjonen så burde de få lov til dette.

smilefjes skrev:

Jeg mener at når det gjelder barnefødsler så blir ikke menn og kvinner like samme søren hva man gjør. Og at dette ikke trenger og ikke burde kobles opp mot kvinners kår i arbeidslivet. Jeg mener av hele mitt rødstrømpehjerte at kvinner skal ha akkurat like gode vilkår som menn - men jeg mener at foreldrepermisjonen har andre hensikter enn å først og fremst være verktøy i likestillingskampen. Likestillingskampen bør kunne føres på andre og mer egnede arenaer.

Jeg ser ingen grunn til å ikke bruke foreldrepermisjonen til dette også. Vi har en svimlende god fødselspermisjonsordning i Norge - det er jo ikke sånn at alle mødre trenger 10 eller 12 måneder fri med lønn for å være ivaretatt som mennesker og foreldre. Jeg ville ikke gått inn for en tvungen 50/50-deling, men jeg er sikker på at det i så å si alle tilfeller vil være fullstendig forsvarlig om mor får f.eks. 7-8 måneder og far 4-5 - og da vil mor (og far, og barn, og samfunnet) samtidig kunne nyte godt av en mer likestilt pappa på hjemmebane og likere forhold for kvinner og menn i arbeidslivet.

Esme skrev:

Grunnen til at han ikke kan ta ut fedrekvote mens mor har permisjon er jo det kravet til at det skal være et reelt omsorgsbehov når det er mannen/medmor som har permisjon og fedrekvote. Og jeg synes at det ikke burde være sånn, menn bør virkelig få selvstendig rett til permisjon/fedrekvote uansett hva mor gjør, for sånn er det andre veien.

Dette er jeg også helt enig i.

smilefjes skrev:

Jeg mener at når det gjelder barnefødsler så blir ikke menn og kvinner like samme søren hva man gjør. Og at dette ikke trenger og ikke burde kobles opp mot kvinners kår i arbeidslivet. Jeg mener av hele mitt rødstrømpehjerte at kvinner skal ha akkurat like gode vilkår som menn - men jeg mener at foreldrepermisjonen har andre hensikter enn å først og fremst være verktøy i likestillingskampen. Likestillingskampen bør kunne føres på andre og mer egnede arenaer.

Jeg sier ikke hvordan det bør være, men på hvilket grunnlag en bør gjøre politiske vedtak og da synes jeg man ofte bør være pragmatisk. En lov eller et vedtak kan ha så mange positive tanker bak seg, men i praksis føre med seg helt andre ting. En så for eksempel hvordan kontantstøtten i stor grad ble brukt av innvandrere og hvordan disse barna ikke havnet i barnehage hvor de kunne lære norsk mens de enda var små. Det er en veldig interessant konsekvens som ikke henger sammen med intensjonen bak ordningen.

Og hvis ikke kampen kan tas opp når det gjelder statens egen permisjonsordning; i hvor stor grad skal staten gripe inn i det private arbeidslivet?

Jeg ville ikke være engang litt i nærheten av å ha det ok om jeg måtte ut i jobb når ungen var et halvt år. Om det var et krav så er det ikke sikkert jeg faktisk hadde kommet ut i jobb i det hele tatt på en lang stund. Da begynner det nemlig å bli et alternativ å slutte å jobbe. Og da er likestillingen satt kraftig tilbake. Samt at da ville faren mistet hele permisjonen sin. Og han ville måttet ta mye mer forsørgeransvar. Det ville vært veldig feil i vår familie.

smilefjes skrev:

Jeg ville ikke være engang litt i nærheten av å ha det ok om jeg måtte ut i jobb når ungen var et halvt år. Om det var et krav så er det ikke sikkert jeg faktisk hadde kommet ut i jobb i det hele tatt på en lang stund.

Men smilefjes, nå sa jo du for det første at du burde vært sykemeldt i flere måneder av permisjonen, noe jeg hadde i bakhodet da jeg skrev, og for det andre sa jeg at det for de fleste ville være greit å begynne etter 7-8 måneder, ikke at jeg mente alle måtte begynne etter 6. Vær nå litt grei.

smilefjes skrev:

Jeg mener at når det gjelder barnefødsler så blir ikke menn og kvinner like samme søren hva man gjør. Og at dette ikke trenger og ikke burde kobles opp mot kvinners kår i arbeidslivet. Jeg mener av hele mitt rødstrømpehjerte at kvinner skal ha akkurat like gode vilkår som menn - men jeg mener at foreldrepermisjonen har andre hensikter enn å først og fremst være verktøy i likestillingskampen. Likestillingskampen bør kunne føres på andre og mer egnede arenaer.

Jeg tror at det er et viktig verktøy i likestillingskampen, og at unge menn og kvinners deltakelse i arebidslivet er viktig for likestilling. Jeg tror nemlig at hvis det blir slik at menn også tar ute mange måneder med permisjon når de blir foreldre, så kommer arbeidsgivere etterhvert til å tenke at det er hipp som happ om de ansetter unge kvinner eller unge menn. Og da vil vi ha kommet mye lenger.
Jeg mener selvsagt ikke at kvinner skal tvinges blødende rett ut av barselsengen og rett tilbake i arbeidslivet, men med de gode permisjonsordningene vi har i dag vil man kunne tenke to fine tanker samtidig, tenker jeg.

Hvis vår familie skulle tatt ut permisjon i dag, er jeg helt overbevist om at vi ville valgt gradert uttak for begge foreldrene i en lengre periode - f.eks. at vi jobbet 50% hver. Jeg synes at muligheten til å ta ut gradert permisjon er både barne- og familievennlig. Og fint for pappaer som har Viktige Jobber hvor de Uerstattelige.

pøbelsara skrev:

Nå er det jo sånn at man kan sykemeldes hvis man er veldig dårlig etter en fødsel.

Ja, men ettersom jeg har skjønt skal det en god del til? I mitt første svangerskap med prematur baby tilbragte jeg mer eller mindre første halvåret innendørs sånn relativt deprimert. I stand til å ta meg av baby sånn passe greit, men hadde det slett ikke bra og gikk til psykolog.

Noe som gjorde at jeg tok dette med i betraktning da vi søkte om permisjon for nr 2 - for å om mulig unngå at jeg gikk rett fra depresjon til jobb. Kos er viktig (ihvertfall for meg) for å knytte seg til barnet. I begge svangerskap har jeg begynt tidligere i jobb enn hva som er normen og det har funket fint begge ganger for meg. Men å måtte gå rett fra den verste tiden til jobb kunne vært svært dumt tror jeg.

Ikke at jeg vet hvor jeg vil me dette, og det er vel ikke et slags argument myntet på pøbel heller. Bare følte for å skrive det. Egentlig er jeg jo veldig positiv til å ha far mye på banen i permisjonen, og har tidligere argumentert sterkt for tvungen deling 50/50. Så satt jeg der med skjegget i postkassen og var glad jeg fikk summet meg før jeg måtte tilbake i arbeid.

Skilpadda skrev:

Men smilefjes, nå sa jo du for det første at du burde vært sykemeldt i flere måneder av permisjonen, noe jeg hadde i bakhodet da jeg skrev, og for det andre sa jeg at det for de fleste ville være greit å begynne etter 7-8 måneder, ikke at jeg mente alle måtte begynne etter 6. Vær nå litt grei.

Vær nå litt grei?

Jeg forsto det slik at du mente at de fleste vil synes det er greit å begynne i jobb etter syv-åtte måneder. Dersom minst tre uker er før fødsel så betyr det at man må i jobb når barnet er ca seks måneder. Jeg regnet med at det at det burde være greit for de fleste var et uttrykk for at det er en ordning man burde ha?