Suksess med sykkel (uten støttehjul)

Jeg må få fortelle at Frøkna virkelig har blitt flink til å sykle på tohjulsykkelen som hun fikk til femårsdagen i juni. (Jeg liker ikke støttehjul, og derfor ble disse plukket vekk før Frøkna fikk sykkelen.) Hun sykler ikke på egen hånd helt ennå, men det er jammen ikke lenge før, hvis jeg skal dømme etter antall meter hun klarer å sykle på egen hånd når vi slipper (stangen vi har montert bak).

I går syklet hun kjempeflott på egen hånd i 20–30 meter – før hun syklet rett inn i et gjerde og omtrent bikket over på andre siden. Skikkelig Lotta i Bråkmakergata-stil. Hun pådro seg en skikkelig blå kul på leggen, oppskrubbet albu og skrape i kneet, men det var visst ingen hinder for å sykle videre og synes at sykling er gøy.

Manglende støttehjul er ikke lenger et tema for Frøkna. (Hun mumlet litt om at "alle andre har støttehjul på sykkelen" den første uka.) Nå synes hun sykkelen er helt topp og har begynt å mase om at vi må ta av stangen så hun kan få sykle på egen hånd, og jeg er så glad for at jeg var prinsippfast på det med støttehjul. Nå får Frøkna oppleve gleden ved å måtte jobbe litt for å oppnå mestring av noe vanskelig, hun lærer å sykle raskere enn jeg regner med hun ville ha gjort med støttehjulene, og hun erfarer at man slår seg når man faller, slik at det er lurt å passe seg litt når man sykler.

Jeg har så lyst til å si: Hva var det jeg sa?!

Jeg syns du har gjort helt rett! Selv om stakkaren har litt fysiske skader akkurat nå.

Flinke Frøkna! 🙂
Her jukser vi med støttehjul ...

Jeg er veldig med på tankegangen din teofelia! - Så flink Frøkna er blitt! - Jeg husker jo selv følelsen av å sykle for første gang. (På naboen alt for store sykkel)

Flinke frøkna 🙂

Jeg følger nok deg i støttehjultankegangen, og håper jeg mener det om noen år også. ;-)

Nå kommer jeg til å få mye pepper, men hva er vits med stanga? Det blir jo nesten det samme som støttehjul!!

Vi tok av støttehjulene til turbo i fjor sommer da han var 3.[ han fikk 2hjulssykkel for at 3hjulssykkelen var for liten og at 2hjuls sykkelen har bremser og vi bor i bakkeland] holdte bak på sykkelen kanskje 20 meter så sykklet han alene. Er jo bare at de finner balansen...
Og med stanga så blir det like feil med balansen som med støttehjul.


Men flink er hun uansett:)

Flinke vesla!

Så moro at hun greier seg så fint. 🙂

Jeg har ikke tenkt tanken på å ha fordommer mot støttehjul så det har begge våre store hatt. Storesøster brukte litt tid på å få taket på syklingen uten, men så er hun også en veldig forsiktig type. Storebror bare syklet i vei uten støttehjulene da vi tok dem av. Han hadde lært seg svinging, bremsing etc. med støttehjulene på og behersket sykkelen perfekt da han fikk dem av.

Hva er egentlig feil med støttehjul?

Ser ikke helt problemet med støttehjul på småttiser, om det ikke er enten 3hjul eller 2hjul. De minste klarer ikke 2hjul uten støttehjul. tenker da 2-3 år ca, selvfølgelig unntak.

Vi kjøpte 2hjul med støttehjul til minsten i fjor, nå 3,5 år, og han har syklet inne hele vinteren, nå i våres har han syklet ute, men jeg så for noen uker siden at han ikke bruker støttehjulene. Jeg tok de av og han sykler som en vind.

(Og noe som jeg syns er fint med stang, jobber i utebarnehage, og når en skal lære masse småtasser og sykle på små sykler, blir en ganske pyton i ryggen, og med stang kan en løpe etter de og ta de imot, det blir vanskeligt uten stang.)

Marianne skrev:

Nå kommer jeg til å få mye pepper, men hva er vits med stanga? Det blir jo nesten det samme som støttehjul!!

Vitsen er selvsagt at vi voksne skal kunne holde sykkelen uten å brekke ryggen fullstendig.

Fordelen med stang fremfor støttehjul, når ungene skal lære å sykle, er at stanga er så mye mer fleksibel. Vi kan velge å ikke bruke den. Vi holder i stanga til hun har fått fart på sykkelen, også slipper vi så snart vi tror hun har noenlunde balanse. Også er det bare å ta tak igjen hvis hun mister balansen. Ofte sykler hun 20–30 meter uten at vi må holde i stanga, og da lærer hun seg raskere hvordan hun må balansere selv for å ikke velte.

Men hovedgrunnen til at vi har valgt bort støttehjul er altså ikke at hun skal bli flinkere å sykle. Det er bare en hyggelig bieffekt.

Nenne skrev:

Hva er egentlig feil med støttehjul?

Det er flere grunner til at jeg foretrekker sykler uten støttehjul:

• En tohjulsykkel med støttehjul gjør barna i stand til å sykle fortere enn de har balanse og koordinasjon til å beherske skikkelig. Noen unger er forsiktige av natur og er sikkert ikke i fare på en sykkel med støttehjul, men Frøkna er farts- og spenningsgal, og eier ikke hemninger for ting som går fort, så hun må enten kontrolleres veldig nøye eller bare utstyres med fartsutstyr som ikke går fortere enn hun er i stand til å beherske godt.
• Jeg synes barn i dag i alt for stor grad beskyttes mot å slå seg på "sundt" vis. Med støttehjul lærer man i mye mindre grad at det å ramle på sykkel er en naturlig (og vond!) konsekvens av å sykle for fort eller ikke passe seg godt nok. Jeg tror barn har veldig godt av å tryne skikkelig et par ganger mens de lærer seg å sykle, slik at de skjønner at man faktisk må være oppmerksom og passe seg litt.
• Ting skal gjøres så veldig enkelt for ungene i dag. De skal beherske alt fra dag én og ikke trenge å strekke seg etter nye ferdigheter. Med støttehjul kan hvem som helst sykle fra dag én, uten støttehjul erfarer man å måtte jobbe mer for å få til det man vil. Uten støttehjul blir læringskurven brattere, men følelsen av mestring blir også desto større. Jeg sier ikke at unger som lærer å sykle gradvis med støttehjul ikke har en god følelse av mestring når de en dag klarer å sykle uten, jeg tror bare at følesen av suksess er større når man har måttet jobbe mer for å få til noe.
• Uten støttehjul er det påkrevet med foreldredeltagelse hver gang hun skal sykle. Det betyr at vi har en kjempefin foreldre/barn-aktivitet, som vi alle har glede av å gjøre sammen og som til overmål vil bedre kondisen til Teomannen og meg betraktelig i løpet av sommeren. "Fortere, mamma! Jeg vil sykle fortere!" 😀

turi skrev:

Ser ikke helt problemet med støttehjul på småttiser, om det ikke er enten 3hjul eller 2hjul. De minste klarer ikke 2hjul uten støttehjul. tenker da 2-3 år ca, selvfølgelig unntak.

Derfor er det også helt utenkelig for oss å gi tohjulsykkel til en 2–3-åring.

Frøkna har syklet på trehjulsykkel helt til nå og har vært fullstendig lykkelig med en sykkel som er tilpasset hennes alder og som hun behersker til fulle og er en racer å sykle på.

turi skrev:

Ser ikke helt problemet med støttehjul på småttiser, om det ikke er enten 3hjul eller 2hjul. De minste klarer ikke 2hjul uten støttehjul. tenker da 2-3 år ca, selvfølgelig unntak.

Jeg fant i sin tid ut at de hadde funnet en tendens til økte skader hos dem som hadde lært å sykle med støttehjul. Det var noe med at man ubevisst stoler på at støtten fremdeles er der.

Og hvis en toåring ikke klarer å sykle på tohjulsykkel uten støttehjul, så er det vel ikke meningen at han skal ha tohjulsykkel, da! Trehjulsykler er laget for de minste.

safran skrev:

Jeg fant i sin tid ut at de hadde funnet en tendens til økte skader hos dem som hadde lært å sykle med støttehjul. Det var noe med at man ubevisst stoler på at støtten fremdeles er der.

Det, eller noe som jeg synes er minst like sansynlig, at man ikke har erfart fra starten av hvor vondt det er å velte på sykkel i (for) stor fart, og at man derfor ikke har lært seg til nødvendig forsiktighet.

Teofelia skrev:

Det, eller noe som jeg synes er minst like sansynlig, at man ikke har erfart fra starten av hvor vondt det er å velte på sykkel i (for) stor fart, og at man derfor ikke har lært seg til nødvendig forsiktighet.

Ja, ikke minst det også. Jeg så du hadde postet et glimrende innlegg litt over her, mens jeg var opptatt med å megle mellom to kranglende barn.

For meg er ikke støttehjul en vedlig viktig greie. At folk flest har støttehjul er ikke noe jeg reagerer på og slikt, men jeg ønsker ikke det for Poden. Han får ikke 2hjulsykkel før han bli 5 (er i hvertfall planen nå), og da begynner vi ikke med støttehjul. Jeg henger meg på argumentene til Teo.

Poden får bruke trehjulssykkel til den ikke passer mer, også håper jeg at vi kan trene litt balanse med sparkesykkel etterhvert.

Nå er det godt mulig jeg må svelge kameler i øst og vest om et år eller to, men enn så lenge så står jeg på mitt.

Kirsebær skrev:

For meg er ikke støttehjul en vedlig viktig greie. At folk flest har støttehjul er ikke noe jeg reagerer på og slikt, men jeg ønsker ikke det for Poden.

Det er ikke noen "stor greie" for meg heller, altså. Jeg blir ikke indignert over å se barn på sykkel med støttehjul (slik jeg blir av å se barn på sykkel uten sykkelhjelm, for eksempel). Jeg ville bare ikke at Frøkna skulle ha det. 🙂

Så flink hun er! 🙂 Jeg har de samme tankene om støttehjul som deg, men med minstemann bestemte vi oss likevel for å la ham ha støttehjul en periode. (Kamelene sklir ned...) Det måtte rett og slett til for at han skulle oppdage gleden ved å sykle og lære seg hvordan sykkelen fungerte. Han er litt forsiktig og hadde nok litt sykkelvegring, før vi kapitulerte og satte på støttehjul. Nå syns han det er gøy å sykle og koser seg på sykkelen, men noe uhemmet fartsfantom er han ikke. Han er forsiktig, og faller han er det stort sett veldig kontrollert. Nå tror jeg snart vi kan prøve oss med stang, og lære å sykle uten støttehjul.

Så flink hun er! Jeg lærte selv å sykle på 2 hjulssykkel da jeg var 5. Mamma og pappa var selvsagt motstander av støttehjul. Verdens dølleste foreldre . Den gang fantes ikke stang. De løp bak, holdt i bagasjebrettet. Jeg husker fremdeles følelsen første gang de slapp og jeg syklet selv. Sykkelen min var rød med hvite og blå blomster. Mamma hadde malt den, de hadde kjøpt den brukt til meg. Jeg syntes den var verdens fineste (og de hadde lite penger...) .

Nå er jeg like døll selv. Det blir ingen støttehjul på S håper jeg. Han får sykkel når han kan lære å sykle på egen hånd uten slike.