Analyse av søm som hobby

Jeg har sydd på ny symaskin i påsken, og har helt bevisst taklet mange nye teknikker.

Jeg er en samfunnsviter som vet at jeg er hobbyprivilegert, og samtidig gir det meg deilig dopamin å lage plagg selv. Jeg er villig til å mate den følelsen.

Nå kjenner jeg på metoden min;
Jeg venter og sover på den rette følelsen av valg av stoff til prosjekt, og er fascinert av første opplevelse av 'å stole på magefølelsen' ved den parringen.

Dette er nytt, men oppleves veldig riktig når jeg tar det avgjørende skrittet å klippe mønsterdeler i det følelsesmessig 'riktige' stoffet.

Er magefølelse erfaring? Taus kunnskap? Hendenes klokskap?

Eg kan ingenting om analyse av søm, men syns dette høyrest veldig spesielt ut. Såpass at eg lurer litt på om alt er ok med deg?
Det var litt vanskelig å forstå kva innlegget eigentleg handlar om.

Jeg syr og skjønner så absolutt hva innlegget handler om 😉

Jeg har to tilnærminger - jeg kan ta bilder av klær i butikkvinduer eller jeg ser noe på nett jeg liker og screenshotter, eller jeg ser noen på tv eller på gata og noterer meg hva det var. Så leter jeg opp lignende stoff og mønster. Det blir mer sånn «bruksorientert». Jobbklær for eksempel.

Eller så ser jeg et magisk stoff. Enten at jeg står og tar på det i butikk og lar tankene fare om «hva det vil bli». Eller jeg ser noe på nett som taler til meg og jeg bare MÅ lete etter et mønster som gir det mening. Når jeg så klipper i stoffet gir det en skikkelig højdare.
Men jeg _kan_ bomme med for mye mønster og farger, eller for mye detaljer, også blir det mageplask Og noe stoff blir liggende som en god ide som aldri ble til noe
Men det er alltid en glede å sy det til et ferdig plagg. Jeg kjenner virkelig igjen det med gleden over å sette igag sømprosessen, etter masse tanker. Og ikke minst å få skryt av noe jeg har på meg, og svare «jo takk, jeg har faktisk sydd den selv»

Du kan se noe av det jeg har sydd på instagram @marianne_vinje

Jeg skjønner innlegget ditt og jeg har samme tilnærming både til søm og strikk.

Simone skrev:

Eg kan ingenting om analyse av søm, men syns dette høyrest veldig spesielt ut. Såpass at eg lurer litt på om alt er ok med deg?
Det var litt vanskelig å forstå kva innlegget eigentleg handlar om.

Oj!

Det var et åpent spørsmål fra en akademiker som lenge har vært veldig hode- og fornuftsstyrt, og som med ny og taktil hobby følger magefølelse og intuisjon mer.

Det var en betraktning rundt en ny erfaring, og med pek til at det snakkes om hendenes kunnskap og oppvurdering av håndverksyrker generelt.

Jeg syr stort sett én type plagg, så jeg ser på de fleste nye stoffer med "kan dette bli en fin xxxx" i bakhodet. Men noen ganger tenker jeg at jeg skal sy andre ting, så jeg har liggende en liten samling tekstil til den dagen jeg kommer meg i gang.
Koselig å gå i stoffbutikk og se og kjenne litt. Garnbutikker skjønner jeg meg ikke på.

Ellers tenker jeg at magefølelse er en blanding av erfaring og kunnskap, og gjerne klokskap også.
*ikke-akademiker

He he, dette var en artig tråd jeg har lyst å følge.

Jeg tror jeg skjønner hva du mener. Jeg har en akademikertilnærming til interiør for eksempel, selv om det på ingen måte er mitt fag. Jeg har lært meg om det gyldne snitt, renessansen "regler" for perspektiv og hvilke farger i fargesirkelen som best kombineres. Favorittboken er Frida Ramstedts "Håndbok i styling", som går matematisk til verks, slik at alle som har tilgang på et metermål kan henge bilder på veggen med perfekt mellomrom eller avgjøre akkurat hvor stort gulvteppe man skal ha til sofagruppen sin.

Men- så har jeg noen venninner som bare "har" det. De har aldri studert fargesirkelen eller kunsthistorie, de bare nailer komboer som ser ut til å være laget for akkurat det rommet.

Jeg skjønner ikke hvor det kommer fra.

Jeg har et fullstendig uakademisk forhold til mine hobbyer. Det er magefølelse og en (synes jeg selv) god abstraksjonsevne som gjør at jeg kan se ting for meg, uten å tenke så systematisk over det.

Noen ganger, når jeg støter på problemer, så trer det analytiske og systematiske inn, men det er i utførelsen, ikke i valgene som tas i starten.

Og fordi jeg ser ting for meg, hører ting som det er tenkt å være osv., så blir jeg rett som det er skuffet over egen gjennomføringsevne, det være seg søm, annet håndarbeid, musikk osv. Jeg kan f.eks. drive og synge inn et improvisasjonsparti i bilen, men så klarer jeg ikke å spille det sånn som jeg ønsker rett etterpå. Det er irriterende, og det minner meg om at jeg ikke har et godt nok velutviklet syn på at også jeg må øve for å få ting til. Jeg vil bare kunne det ... Det er mulig det er akademikeren i meg, som tenker at når jeg har planlagt det, så er det bare å gjennomføre med et godt resultat? Dvs. at jeg har lest gjennom oppskriften, jeg har lyttet til et arrangement, jeg har kjøpt noen stoffer, jeg har klippet et mønster.

Shun skrev:

Oj!

Det var et åpent spørsmål fra en akademiker som lenge har vært veldig hode- og fornuftsstyrt, og som med ny og taktil hobby følger magefølelse og intuisjon mer.

Det var en betraktning rundt en ny erfaring, og med pek til at det snakkes om hendenes kunnskap og oppvurdering av håndverksyrker generelt.

Dette var oppklarende, for jeg forstod heller ikke intensjonen med det første innlegget ditt.

Jeg er også akademiker som finner stor glede i å både sy og strikke, og å lage mat. Men jeg har hatt det sånn hele livet. Faren min var anleggsarbeider som fant stor glede i å skrive kronikker i avisa, for å få litt balanse.

Jeg synes det er pussig å tenke at det ikke er fornuftsstyrt, evnen til å matche stofftype med mønster/plagg handler jo hundre prosent om fornuft og ofte erfaringsbasert kunnskap. Litt som samfunnsfag - det finnes ofte ikke en kvantitativ fasit, men man kan jo dedusere seg frem til en hel del allikevel.

Magefølelse er vel egentlig bare at hjernen analyserer ting det er vanskelig å skrive kildeliste for.

Jeg skjønte hovedinnlegget godt, og syns det er interessant å tenke over sånne ting selv. Jeg tror helt klart at magefølelse er erfaring. Men erfaring trenger ikke være 1:1. Det er jo en sammenblanding av alt man har opplevd, og siden vi mennesker er ulike så lærer vi ulike ting fra samme opplevelse. Og da er det ikke alltid så lett å pinpointe akkurat hvor, når og hvordan man lærte noe som førte til at man fikk til noe annet på et mye senere tidspunkt.

"Hendenes klokskap" er jo også opparbeidet kompetanse, basert på opplevelser og evnen til å omsette dette til bevegelse.

Jeg skjønner veldig godt hva du mener. Jeg startet tidlig på en sømutdanning, men hoppet av da jeg syntes det så vanskelig ut å kunne leve bra av det, og gikk deretter over i et akademisk spor hvor jeg jobbet i nesten 30 år. Nå har jeg hoppet av det sporet og lever nå av syhobbyen min. Mye dårligere betalt, men jeg trives med å jobbe med hendene, og ikke minst å bryne tankene med ulike materialer, mønsterforming og fargesammensetninger.