Tvinges ut av legeyrket?

Jeg er enig i at man ikke alltid kan (forventes å) holde sine egne holdninger skjult, enten man er lærer, lege eller annet. Men jeg synes det å nekte å utføre jobben sin - eller å sabotere den ved å gjøre noe helt annet i stedet (som Tjorvens naturfagslærer) - er enda hakket verre enn å la det skinne gjennom hva man selv mener om f.eks. religion, abort eller arbeiderbevegelsen. Og det å forlange av folk at de gjør jobben sin er noe man kan håndheve - som Hattifnatten er inne på, er det ikke i praksis mulig å kontrollere hvilke holdninger legen (eller læreren) flagger.

Det praktiske rundt henvisninger til abort er forsåvidt en annen sak; man kan sikkert løse akkurat problemet med fastleger som ikke vil henvise til abort ved å fjerne behovet for henvisning til abort. Men det er jo et praktisk og ikke prinsipielt argument. (Ikke at det er noe galt i det.)

Jeg synes absolutt ikke det på noen måte er en ikke-sak at leger vil nekte å skrive ut prevensjon til pasienter på annet enn medisinsk grunnlag.

Hattifnatten skrev:

Nei det synes ikke jeg heller. Jeg kan forstå at leger reserverer seg mot å skrive ut til veldig unge pasienter, men ikke ellers.

Skjer dette og er det praktisert? Jeg hadde ikke hørt om det før i denne tråden.

Ifølge statssekretær Robin Kåss skjer dette. Det har han i det minste uttalt til NTB.


Her fant jeg en sak om en lege som ikke vil skrive ut prevensjon:

Vinje-lege nekter å skrive ut prevensjon

Lege Gunnar Grøstad Johnson i Edland skriver ikke ut prevensjon fordi det er i strid med hans religiøse overbevisning.

Hentet herfra.

Skilpadda skrev:

Jodling i en mattetime, da.

Man kan sikkert beregne jodlefrekvensen.

Denne er faktisk vanskelig. Veldig vanskelig.

Jeg synes i utgangspunktet at det må være mulig å beholde reservasjonsretten. Abort er et vanskelig spørsmål og jeg respekterer disse legenes prinsipielle standpunkt, selv om jeg ikke er enig i det.

Jeg lurer litt på hvor mange det dreier seg om? Og hvor mange av dem som praktiserer i små kommuner der det er tungvint å komme til en annen lege? Og om de i så fall kan klare å opplyse om at det er mulig å bare ta kontakt med sykehuset? Når det gjelder abort så er det jo et tidsaspekt man må ta hensyn til også.

Jeg ville hatt problemer med å gå til en lege som ikke kunne henvise til abort. For meg er det en menneskefiendtlig holdning å ikke ønske å hjelpe en kvinne i krise, som jeg antar at de fleste abortsøkende kvinner er. Jeg vil derfor gjerne vite om legen min har reservert seg eller ikke slik at jeg kan velge en annen. Men jeg bor i en by, med masse fastleger og har ingen problemer med å skaffe meg en ny lege.

Jeg vet ikke helt hva jeg faller ned på. Men jeg er veldig enig med Hattifnatten at vi ikke må glemme de praktiske løsningene, som kan ivareta kvinnen (for det er hos henne min sympati ligger, ikke hos legen). Å kjøre prinsipielle kjepphester er sjelden grunnlag for en god løsning.

Hattifnatten skrev:

Ja det er et praktisk argument, men praktiske løsninger kan kanskje være like så greie som å blåse opp prinsipper og lage større sak ut av det enn det er.

Jada, jeg er ikke uenig i det. Jeg bare tenkte på at det å diskutere praktiske ordninger og det å diskutere prinsippet er to ganske forskjellige ting. Men man kan gjerne gjøre dem parallelt, såklart.

Jeg har heller ikke problemer med å skjønne at noen leger kan ha problemer med å henvise til abort eller på annen måte "delta" i en abort. Men jeg synes at dersom de mener at de ikke kan dette, så bør de ikke ha fastlegeansvar.

Skilpadda skrev:

Jada, jeg er ikke uenig i det. Jeg bare tenkte på at det å diskutere praktiske ordninger og det å diskutere prinsippet er to ganske forskjellige ting. Men man kan gjerne gjøre dem parallelt, såklart.

Jeg har heller ikke problemer med å skjønne at noen leger kan ha problemer med å henvise til abort eller på annen måte "delta" i en abort. Men jeg synes at dersom de mener at de ikke kan dette, så bør de ikke ha fastlegeansvar.

Jeg er enig med deg i dette. Man bør ikke ha fastleger som reserverer seg mot såpass vanlige deler av jobben av samvittighetsgrunner. Imidlertid synes jeg dette ikke bare er et spørsmål om hva reglene bør være, men også om hvordan de endres. Altså hvordan arbeidsgiver oppfører seg når de ønsker at premissene skal endres. Det finnes ingen yrkesgrupper som over natten får endret arbeidsoppgavene sine til å medføre oppgaver de av en eller annen grunn finner etisk uforsvarlig med beskjed om å selge praksisen og si opp dersom de ikke finner seg i det. Jeg synes derfor det er sentralt hvordan denne reservasjonsretten har vært praktisert til nå. Hvis dette er noe disse legene har i sin avtale tenker jeg at det må reforhandles, evt med en eller annen overgangsordning eller at man aksepterer det for et fåtall leger dersom problemet egentlig ikke er så stort. Hvis dette har vært noen under-bordet-greier tenker jeg at man kan gjøre slik det har blitt nå at man presiserer hva reglene er og at de må følges, så får det heller bli saker dersom noen ikke utøver god praksis.

Katta skrev:

Det finnes ingen yrkesgrupper som over natten får endret arbeidsoppgavene sine til å medføre oppgaver de av en eller annen grunn finner etisk uforsvarlig med beskjed om å selge praksisen og si opp dersom de ikke finner seg i det.

Det er jeg ikke sikker på at er riktig; jeg kan godt se for meg at det er en god del arbeidstakere i Norge som i praksis, om enn ikke direkte og tydelig uttalt på denne måten, er stilt overfor akkurat en slik problemstilling i forbindelse med flytting av funksjoner og arbeidsoppgaver til arbeidstakere i, eller fra, lavkostland, der dette kan oppfattes som sosial dumping. Og det innebærer, slik jeg ser det, flere etiske dillemmaer som er vanskeligere enn det disse fastlegene blir stilt overfor.

Ben "right to work" Murphy

Jeg kjenner at jeg får lyst til å jodle i en norsktimen. Bare for. Se ansiktene til elevene.

Jeg kjenner at jeg får lyst til å jodle i en norsktime. Bare for. Se ansiktene til elevene.

Chanett skrev:

Jeg kjenner at jeg får lyst til å jodle i en norsktime.

Det synes jeg du skal gjøre. Det kan ikke bli feil.

Chanett skrev:

Jeg kjenner at jeg får lyst til å jodle i en norsktime. Bare for. Se ansiktene til elevene.

Jeg gjorde det nettopp. Alle var for opptatt av FB til å få det med seg.

At man kan ta direkte kontakt med sykehus visste jeg ikke. Og jeg antar mange andre heller ikke vet det. Ergo vil de troppe opp hos fastlege, og bli møtt med at dette vil han/hun ikke hjelpe med da de mener abort er etisk galt. da hjelper det ikke om man blir møtt smilende og hyggelig, man får likevel gnidd moralen godt inn i fjeset, og det mener jeg man skal spares for.

Jeg er enig i at evt endring av avtalen må reforhandles, hvis det står der per i dag.

Som sagt har det i følge helseministeren alltid vært klart og tydelig i regelverket at man ikke kan reservere seg mot å henvise til abort, eller mot å skrive ut prevansjon. Det er ikke snakk om noen endring av regelverk, det er snakk om at kommunene og fastlegene får beskjed om å følge det regelverket som alltid har vært der.

At kommunene ikke har kunnet regelverket godt nok, slik at de har underskrevet ulovlige avtaler, det får de ta på sin kappe. Jeg ser ikke at staten skal ta noe ansvar for noe slags overgangsordning der.

At fastlegener ikke skriver ut hormonell prevensjon eller spiral er ikke er et lite problem som man bare kan finne en praktisk løsning på i mine øyne.
Disse medisinene brukes ikke bare ved prevensjonsbehov og det er også førstevalgs behandling ved blødningsforstyrrelser, menssmerter, ved endometriose osv. Pasienter med denne typen plager og sykdommer har selvfølgelig samme rett til god behandling hos sin fastlege som alle andre. At de da bare må bytte fastlege synes jeg er helt uhørt.

At kommuner ikke har godt nok kjennskap til hvilket regelverk som gjelder er ikke noe nytt. Og legene har et selvstendig ansvar for å sette seg inn i de reglene som gjelder for det yrket de praktiserer. Jeg syns virkelig det et på sin plass at det presiseres hva man ikke har adgang til å avtale seg ut av.

Jeg ville ikke vært konfertabel med å ha en fastlege som reserverer seg mot henvising til abort, og å skrive ut resept på p-piller. Jeg tror jeg ville hatt problemer med å kunne åpne meg for en slik lege, uten at jeg kan sette fingeren på hvorfor.

Skal de få denne reservasjonsretten bør det komme fram f.eks på oversikten over fastleger. Dermed kan man velge det bort der det er mulig.

Men det er ikke allitd man har flust av leger å velge mellom, der synes jeg det blir feil om de får ha en slik reservasjonsrett. Har full forsåelse for de som ikke ønsker å utføre selve aborten, men det blir jo noe helt annet.

Å nekte å skrive ut p-piller kan jeg ikke helt forstå. Da er jo troen sterkere en ønske om å gjøre jobben man er ansatt til å gjøre. Da bør man kanskje velge noe annet.