Tvinges ut av legeyrket?

Det har vært litt i media om dette i det siste og det er et ganske komplekst spørsmål. Det dreier som om fastleger som vil reservere seg mot å henvise kvinner til abort, skrive ut prevensjon og henvise lesbiske til kunstig berfruktning.

Er det uproblematisk at man som fastlege kan ta slike etiske reservasjoner?
Er det pasienten som bør ta belastningen og bytte fastlege? Eller bør legen ta belastningen og finne en annen stilling der legen slipper å gå på tvers av egene moralske verdier?

Jeg kjenner at jeg koker litt når jeg hører at det finnes leger der ute som mener det er helt på sin plass å avvise (eller sende videre til en annen lege) kvinner som ønsker abort, p-piller eller kunstig befruktning.
Hva blir det neste liksom

Jeg skjønner at det må være fryktelig vanskelig for en lege som mener (og det må da være fullt forståelig at noen faktisk kan mene det) at abort er drap, å faktisk bidra til at dette blir utført. Likevel, på samme måte som jeg mener at man kan la sin religiøse overbevisning ligge igjen hjemme i politiet (les hijab-debatten) mener jeg at legene må finne må finne seg en annen jobb dersom de ikke klarer akkurat denne biten. Så vidt jeg har skjønt, er det vel en god del legejobber der man slipper å havne opp i denne typen problemstillinger?

Hvis man av personlig overbevisning ikke kan/vil utføre deler av en jobb, så må man jo la være å påta seg denne jobben. De trenger jo ikke engang tvinges ut av legeyrket, det finnes helt sikkert mange stillinger for leger som aldri er involvert i abort eller prevensjon.

De burde finne seg en annen jobb enn fastlege dersom de ikke vil utføre nødvendige oppgaver som en fastlege skal gjøre. Det burde være mange alternativer, så det er ikke snakk om å tvinge noen ut av legeyrket.

Jeg syns man bør skaffe seg jobber som man faktisk kan utføre - og kan man ikke drive prevensjonsveiledning og henvise til abort f.eks. så kan man ikke være fastlege, mener jeg.

Jeg synes ikke de trenger å tvinges ut av legeyrket, men jeg synes de kan finne seg noe annet å gjøre enn å være fastlege for en haug med pasienter som stoler på at de får hjelp når de kommer til legen sin.

Det finnes vel flust av andre sider ved legeyrket de kan utføre uten å måtte ta stilling til dette vil jeg tro.

Som vanlig sier Hattifnatten det bra.

Jeg vil tro at man visse typer prevensjon kan havne inn under dette:

En resolusjon som Europarådet har vedtatt, og som Norge er forpliktet på, lyder: «Ingen person, sykehus eller institusjon skal tvinges, holdes ansvarlig eller diskrimineres på noen måte fordi man nekter å utføre, akseptere, hjelpe til med eller henvise til et abortinngrep (…) eller noen annen handling som vil medføre at et menneskefoster eller embryo dør, uansett hva som er årsaken.»

Jeg tenker at alder er ingen undskyldning. Premissene i arbeidslivet endres hele tiden, en kan ikke forvente å få beholde den stillingsinstruksen man fikk for 25 år siden, arbeidslivet ut.

Også tenker jeg litt på om denne reservesjonsretten blir utvidet?
Dyrleger som nekter å avlive dyr der det ikke er en medisinsk grunn til å avlive feks (disse finnes allerde), prester som nekter å vie fraskilte (disse finnes også) osv. At vi lager en aksept i samfunnet for å ta slike etiske forbehold og lager hinder i veien for mennesker i en vanskelig situasjon. Hvorfor skal man ha rett til å ta med seg sin personlige overbevisning inn i sitt yrkesliv?

Hva om jeg skulle nekte å undervise homofile, blir det ikke omtrent det samme?

Hattifnatten skrev:

Jeg synes det kan sammenlignes med reservasjon mot å undervise i enkelte deler av læreplanen. Det kan være problematisk og jeg vet ikke om det finnes rett til dette her til lands.

Vi kan velge å bytte timer, slik at den som ev. har vansker med enkelte emner slipper å undervise i det.

Kreps-77 skrev:

Vi kan velge å bytte timer, slik at den som ev. har vansker med enkelte emner slipper å undervise i det.

Hvilke emner kan det være snakk om?

Det bør være elementæret for enhver hva det innebærer å være lege og har man store reservasjoner mot abort, henvisning til abort og utskriving av prevensjonsmidler så velger man ikke legeyrket eller unngår en posisjon som lege (gynekolog, fastlege e.l.) hvor man kan komme ut for situasjoner som går i mot ens overbevisning.
Jeg synes det er forskjell på å nekte å utføre selve aborten (altså å faktisk "ta et liv") og det å nekte å skrive under på henvisning til abort. Sistnevnte forstår jeg ikke hvorfor de får lov til. De må i stedet henvise til en annen lege som kan skrive under på henvisningen, og jeg ser rett og slett ikke forskjell mellom de to. Som sagt, jeg tenker at har man valgt et yrke må man gjøre det som er forventet og ikke la ens meninger som privatperson gå utover forpliktelsene man har som profesjonell.

Ine skrev:

Hvilke emner kan det være snakk om?

Jeg vet ikke.
Men det er muligheten vi har. Jeg har ikke opplevd at det har vært et stort problem der jeg jobber, men noen ganger har jeg tenkt at kanskje burde enkelte lærere bytte ved enkelte tema. Det gjelder spesielt seksualundervisning og RLE.
Jeg synes man skal være nøytral i RLE-undervisning, det klarer dessverre ikke alle.