Media skaper fordommer?

Den siste tiden har jeg tatt meg selv i å bli påvirket av det media skriver om mennesker av utenlandsk opprinnelse. Jeg syntes begrepet er så vagt, men alikevel så dømmende.
Er det noen som føler det samme? Eller som tenker negativt om noen så fort du leser en artikkel der noen er av utenlandsk opprinnelse?

Litt vanskelig å svare på, synes jeg. Det er jo en kjent sak at media ofte føler for å presisere at "mann av utenlandsk opprinnelse" har gjort noe, men bortsett fra det er det det saken handler om som avgjør hva jeg tenker, ikke hvor folkene kommer fra. I det siste har det jo vært mange overskrifter av typen "flyktninger druknet i Middelhavet", og det er jo negativt så det holder, men jeg tenker jo ikke negativt om menneskene det gjelder. Kronglete forklart, men jeg synes også HI var litt kronglete, hvis jeg i det hele tatt skjønte spørsmålet.

Jeg blir ikke nødvendigvis negativt påvirket av det. Kommer alt an på sammenhengen. Men ser helt klart hva HI mener her. Media har en enorm påvirkning på oss. Dessverre...

Jeg kan selv vise til to episoder jeg har opplevd hvor media og hendelser helt klart har påvirket mine tanker veldig, og som jeg har skjemtes over etterpå.

Det første var på flyet fra Florida til Europa. Vi satt helt bakerst i flyet, med kun toaletter og to større friareal i sammenheng med dette bak oss. Et sted over Atlanteren så reiser jeg meg for å gå på do, og blir da møtt av en mann som ligger på gulvet i friarealet i bønn.

Min spontane reaksjon er at jeg fryser til is...denne mannen er muslim, og hva pokker ber han for? Skal han sprenge flyet i lufta? Jeg tenker dette et kort sekund, og så henger jeg meg selv til veggen...Hva feiler det meg? Hallo...mannen er nok muslim, og muslimer er veldig nøye på dette med bønn. Og han ser jo så snill og god ut. Smiler til meg også. Hehe.

Jeg går på do og tilbake i setet mitt, samtidig som jeg banker meg selv litt. Snakk om fordommer, og snakk om å være påvirket.

(de tankene som kom da vi landet på Gardermoen 22 juli 2011 og fikk vite at Oslo var under angrep, fikk tankene tilbake, men nok en gang banket jeg meg selv over egne teite tanker da...)

Det andre var da vi nylig la ut en sofa på gies vekk på finn.no. Jeg fikk en heller uforståelig sms om en som ville ha den, og pga det uforståelige så søkte jeg opp nummeret meldingen kom fra. Navnet tilsa at dette var en fra øst i Europa. Jeg forsto da at det uforståelige var takket være google-translate, og så slo tanken meg...denne mannen skulle hjem til oss!! Mengder av artikler i avisene om øst-europeiske bander raste gjennom meg, og advarsler om å la "disse" se inn i huset ditt.

Jeg var nær ved å si at sofaen var gitt vekk, men så tok jeg meg i å tenke at herregud...hva er det med meg?? Javel, det finnes folk som er ute etter mer enn de tilsynelatende gir uttrykk for, men det gjelder jo ikke alle. Så jeg svarte at sofen er her den, og vi er hjemme da og da.

Og på døra kom en herlig fyr fra Litauen. Sjenert, men han og mannen min snakket mye da de lastet sofa i bilen hans. En kjernekar fra fattige strøk, som jobbet i Norge og tok med seg det hn kunne av rimelige og gratise ting hjem.

Jeg bannet stygt over meg selv den dagen.

Det du beskriver der, Carrera, synes jeg er veldig interessant. De aller fleste av oss vil til en viss grad dømme andre mennesker på utseende, mer eller mindre frivillig. Det har akkurat kommet en doktorgrad om dette for de som er interesserte:
http://forskning.no/2015/04/snakk-om-hudfarge-i-barnehagen

Det er vel litt dette Daniel Kahneman skriver om i Tenke, for og langsomt. Det er system 1 som slår inn, og det kan vi i liten grad styre selv. Så kommer system 2 inn og rydder opp i hva som er stereotypier og hva som er legitime antakelser.

Jevnlige notiser i avisen der "utenlandsk opprinnelse" kobles til noe negativt, vil antakeligvis påvirke oss enten vi vil eller ikke. Så blir det vårt eget ansvar å overstyre dette med fakta, skille på informasjon på personnivå og gruppenivå osv.

Litt usikker på hva du mener. Men hvis du mener at når jeg leser en artikkel i media (aviser) og det står at personer er at utenlandsk opprinnelse så regner jeg med at artikkelen omhandler noe negativ. Du ser det ikke i en sak om feks helsetjenster. Enig i at det er stimatiserende.

Jeg er ikke enig i at jeg "tenker negativt", men jeg gjør en antagelse om at artikkelen omhandler noe som er negativt - synes det er en viss forskjell på de to tingene 🙂

Jeg synes Carrera beskriver det så fint, akkurat slik kan jeg og reagere. Jeg kan bli helt kvalm av mine først tanker om mennesker. Heldigvis gjør jeg som henne, jeg korrigerer meg selv veldig kjapt og greit. Og skjemmes.

Jeg synes også Carrera beskriver så fint slik jeg selv kan ta meg i å tenke et øyeblikk.
Må banke meg selv i ny og ne jeg også........

noen skrev:

Det du beskriver der, Carrera, synes jeg er veldig interessant. De aller fleste av oss vil til en viss grad dømme andre mennesker på utseende, mer eller mindre frivillig. Det har akkurat kommet en doktorgrad om dette for de som er interesserte:
http://forskning.no/2015/04/snakk-om-hudfarge-i-barnehagen

Interessant artikkel. Jeg leste den og tenkte at det kanskje kom noen meninger fra forskeren om _hvordan_ barnehagepersonalet konkret skulle snakke om dette. Og så slo det meg, må de virkelig ha fokus på det? I barnehagene her jeg bor er det noen ganger flertall av ikke-hvite barn og voksne, uten at hverken de hvite barna eller de ikke-hvite barna ser ut til å ha noen bevissthet rundt det. Sønnen min har ikke referert til andre barn ved å bruke hudfargen deres. Hvorfor skal barna allerede i barnehagen gjøres bevisst på en "forskjell" som egentlig ikke er der, i deres øyne? Det er like naturlig for dem at man har forskjellig hårfarge, uten at noen foreslår at vi må begynne å snakke om rødhårede i barnehagen... Jeg tror altså ikke at det er på den måten man forebygger fordommer, men heller ved å alltid være inkluderende.

Men dette er kanskje en spinoff fra tema (sorry) 😎

Tusen takk for interresante svar. Jeg kjenner meg igjen i mye av det dere skriver også, og jeg føler ofte at stigmaen som er knyttet til mennesker av utenlandsk opprinnelse ikke stemmer. Trist å ha fordommer til noen før du i det hele tatt har møtt de.

Jeg er enig med Sweetie her, jeg har aldri opplevd at noen av barna har hatt fordommer mot noen av de andre barna i barnehagen pga hudfarge. Da handler det heller om at noen er så treige i gymmen eller at de bruker alle lekene... MEN det er jo et veldig interresant spørsmål.

Sweetie skrev:

Interessant artikkel. Jeg leste den og tenkte at det kanskje kom noen meninger fra forskeren om _hvordan_ barnehagepersonalet konkret skulle snakke om dette. Og så slo det meg, må de virkelig ha fokus på det? I barnehagene her jeg bor er det noen ganger flertall av ikke-hvite barn og voksne, uten at hverken de hvite barna eller de ikke-hvite barna ser ut til å ha noen bevissthet rundt det. Sønnen min har ikke referert til andre barn ved å bruke hudfargen deres. Hvorfor skal barna allerede i barnehagen gjøres bevisst på en "forskjell" som egentlig ikke er der, i deres øyne? Det er like naturlig for dem at man har forskjellig hårfarge, uten at noen foreslår at vi må begynne å snakke om rødhårede i barnehagen... Jeg tror altså ikke at det er på den måten man forebygger fordommer, men heller ved å alltid være inkluderende.

Men dette er kanskje en spinoff fra tema (sorry) 😎

Ja, må man virkelig ha et fokus på det? Hvorfor ikke bare svare barna den dagen de spør, om den dagen i det hele tatt kommer...

Jeg husker ikke hvor gammel storesøster var, men ca 4 vil jeg tro. Det kom en ny tante inn i familien. Denne tanten er oppvokst i Norge, men kommer opprinnelig fra Korea.

Storesøster hadde store problemer med å akseptere dette nye familiemedlemmet, og jeg prøvde å komme til bunns i hvorfor. Ved en anledning så stiller jeg det dumme spørsmålet om det er fordi at hun ser annerledes ut enn oss. Storesøster svarer med et stort HÆ? Annerledes?

jeg sier ja...slik som NN (nabojente, også adoptert fra Korea). enda større HÆ?? fra storesøster.

Det gikk da opp for meg at jenta jo slettes ikke hadde reflektert noe over forskjellene i det hele tatt. Mennesker er forskjellige, thats it liksom..

Jeg tror mye av fordommene er avskyen for lover og regler, gjemt bak religion og kultur. Sharia, æresdrap osv. Mange skjærer alle under en kam, og tror at så snart man er i Norge skal man bli norsk og tenke norsk. Det er jo de sakene der de ikke tilpasser seg, det er viktig å få med utenlandsk opprinnelse........
Veldig forenklet, men jeg tror mye ligger i lite kunnskap og pressen smir der de kan og fyrer oppunder frykten......

Sweetie skrev:

Interessant artikkel. Jeg leste den og tenkte at det kanskje kom noen meninger fra forskeren om _hvordan_ barnehagepersonalet konkret skulle snakke om dette. Og så slo det meg, må de virkelig ha fokus på det? I barnehagene her jeg bor er det noen ganger flertall av ikke-hvite barn og voksne, uten at hverken de hvite barna eller de ikke-hvite barna ser ut til å ha noen bevissthet rundt det. Sønnen min har ikke referert til andre barn ved å bruke hudfargen deres. Hvorfor skal barna allerede i barnehagen gjøres bevisst på en "forskjell" som egentlig ikke er der, i deres øyne? Det er like naturlig for dem at man har forskjellig hårfarge, uten at noen foreslår at vi må begynne å snakke om rødhårede i barnehagen... Jeg tror altså ikke at det er på den måten man forebygger fordommer, men heller ved å alltid være inkluderende.

Men dette er kanskje en spinoff fra tema (sorry) 😎

Jeg forstår artikkelen som at det er de voksne i barnehagen som bør bli mer bevisste på hvordan de forholder seg til barn med ulik etnisitet, ikke at de skal snakke masse med barna om det. Nettopp fordi vi voksne ikke er så fargeblinde som vi ofte ønsker å være.

noen skrev:

Jeg forstår artikkelen som at det er de voksne i barnehagen som bør bli mer bevisste på hvordan de forholder seg til barn med ulik etnisitet, ikke at de skal snakke masse med barna om det. Nettopp fordi vi voksne ikke er så fargeblinde som vi ofte ønsker å være.

Aha! Da misforsto jeg. Måtte lese den en gang til og ser nå hva du mener.

Synes ikke media her skaper fordommer. Inntrykket av at det er ganske ofte at det ikke står noe når det er innvandrere som står bak f.eks. i en kriminalsak, men der det godt kunne ha gått fram.

Da terrorberedskapen ble økt i Norge i fjor sommer, satt jeg faktisk en stund og spekulerte på om jeg i det hele tatt turde å dra hjem fra jobb, som synlig muslim.

Ja, noen ganger syntes jeg det. Mens andre ganger syntes jeg de fjerner fordommer også.