Har vært hjemme i dag og sitter og ser på Luksusfellen Sverige

Ja, når gjelden var så enorm til slutt var det jo ikke mye annet å gjøre enn å gå for gjeldsordning. Jeg tror de hadde 13 500,- og 25 000,- utbetalt i måneden. Og trodde de hadde under en million i gjeld fra før av.

Jeg sa ikke at du var moralsk forkastelig, HI.
Programmene trigger OMG-nerven i oss alle, tror jeg, men å lage en tråd om det og synse om deres situasjon (bla at hun er fotograf), hvorfor? For å dukke og stønne og heve seg over det. (min teori)

Luksusfellen o.l. programmer skaper problemer for de familiene som er berørte. En ting er at de voksne med vitende vilje bretter ut sitt liv for seere, men de gjør også barna sine til mobbeofre som skolen og andre foreldre har måtte ta tak i.*btdt** Jeg misliker denne type programmer sterkt. De lages kun for å sjokkere.

Jeg har sett noen av programmene og stiller meg forundret til at folk kan hente ut sitt kredittkort nr 18 uten at det ringer noen alarmer noe sted, jeg stiller meg i rekken med de som lar seg sjokkere, men syntes samtidig at det er trist at det ikke brukes ressurser for å hjelpe disse fremfor å henge de ut som tv-underholdning.

Jeg orker ikke se på slike programmer. Jeg blir kvalm av slik sosialpornografi av ypperste klasse som kun er laget for at vi skal kunne sitte i skinnsofaen vår og meske oss i andres elendighet. Jeg tror dessverre ikke at det er særlig preventivt, hadde det enda vært det, hadde det i det minste vært godt for noe.

Hattifnatten skrev:

Jeg har som sagt aldri sett en eneste episode av dette programmet. Er det bare potensiale for OMG- utbrudd eller er det noe å lære?
Jeg tenker at enkelte program av den typen kan ha positive sider også hvis det virker som oppvekkere. Kommer vel an på vinklingen.

Jeg har jo lært en del på egen hånd og andre steder, men synes ofte at jeg lærer noe av å se de også. Jeg får mer innsikt i fortrengingsmekanismer, familiedynamikk, enabling og innimellom er det et og annet lurt knep som fint kan brukes selv om man har det greit med økonomien.

Selv slet jeg f.eks. en del med å stadig sprekke på matbudsjettet. Jeg tenkte at jeg måtte bli flinkere, strengere osv. Og så så jeg på Luksusfellen at det superstramme matbudsjettet de anbefalte for en familie nesten like stor som min var på nesten det dobbelte av hva jeg hadde prøvd å få til. Jeg hadde rett og slett ikke tenkt på at budsjettet kanskje var urealistisk. Jeg var så vant til å tenke "kutte kostnader".

En annen budsjettpost som ga en aha-opplevelse var bil. I et program forklarte Christian Vennerød (om jeg ikke husker feil) litt grundigere om hvordan man beregner hva det å ha bil egentlig koster i måneden. Jeg hadde også der beregnet for lite.

Nå som det har gått seg til er det andre ting jeg plukker opp. F.eks. system og rutiner i forhold til papirer og regninger. Når tips om sånne ting kommer, spisser jeg ørene litt ekstra for der har jeg rom for forbedring, gitt.

Jeg er enig med kie i at det er ikke bare galskap i Luksusfellen. Jeg har og snappet med meg ett og annet triks.

Paradise hotel, Big Brother og annet synes jeg er mer "bare for å sjokkere" enn program som "Luksusfellen", "Hellstrøm rydder opp hjemme" osv. Sistnevnte tror jeg kan være ganske nyttig, men det krever MYE av de som lager dem for at det ikke skal bli feil.

Jeg tror dette med eventuell godting og fråtsing i andres ulykke kommer veldig an på utgangspunktet og gjenkjennelseseffekten.

Jeg tenker "Det hadde aldri skjedd meg " og "skrekkblandet fryd" - reaksjoner stiller programmet mer i underholdningssjangeren.
Men "hum, det var smart, det lille trekket der" eller "hæ, skal de bare ha xxx i husholdningsmidler - kanskje vi bruker veldig mye?" eller "gosjameg er det SÅ dyrt å røyke altså?"; altså gjenkjennelsesreaksjoner, stiller programmet i voksenopplæringssjangeren.

Jeg må innrømme jeg av og til lurer på hvordan i all verden strikken kan strekkes så langt, men samtidig ser jeg at det jaggu ikke så mye som skal til før økonomien skranter litt og har man tendenser til skylappbehandling av det problemet så er veien kort til større problemer.
Hvis man som nyskilt og ikke akkurat med en opparbeidet buffer på én og samme måned får både regninger på 5000,- for studielån, halvårlig kommunalavgift, og nrk-lisens f.eks, og har strukket økonomien så langt den kan og spart opp litt så den måneden skal gå greit, er det kjipt når bilen kjører i et hull og bremsene på bilen (som man er avhengig av) ryker for 12000,- mens eksen samtidig lager et helvete så man må i retten med advokat til 1800,-/timen og nekter å betale bidrag, og flyttebilregningen på 16000,- kommer inn litt før man hadde tenkt.

Vips så er det gjort, lsm.

Nå har jeg gudskjelov ikke skylapptendenser, og er ingen avhenger av kreditt, så det Gikk Bra med meg, men det kunne fort gått andre veien også med et litt annet utgangspunkt. En liten underskrift på IKEA og 20000,- er fritt tilgjengelig. Kredittkort på bensinen? Null problem. Avbetaling på den der regningen du ikke helt klarte å betale innen fristen? Selvsagt. Laredoute og Ellos på avbetaling? Jøssda, det ordner vi fint. Ny Ipad sier du??? Ingen avbetaling de første 4mnd på våre "flotte" nedbetalingsordninger, lsm.

Så jeg skjønner godt at slikt kan skje jeg, og jeg skjønner godt at folk prøver å late som alt er greit, og situasjonen bare blir verre og verre. Prokrastinering er jo et ord de fleste kjenner til. Det å ikke ta tak i økonomien er "bare" prokrastinering, det også.

kie skrev:

Jeg reagerte forresten mer på den norske varianten her om dagen. Et par som allerede var nedsyltet i gjeld hadde fått startlån gjennom kommunen på 2,4 millioner kroner uten noe annen oppfølging etter hva jeg fikk med meg. Dermed satt de på relativt beskjedne inntekter og en gjeld på 5,2 millioner. Greit nok at folk har ansvar selv også, men en kommune som skal bruke startlån som virkemiddel for vanskeligstilte burde vel opptre litt mer ansvarlig enn å gjøre en vanskelig gjeldsituasjon umulig?

Enig med deg at dette er rart ja, uansett hvor dårlig stelt det er skal man eie for enhver pris.
Dette tok Ørjasæter opp her om dagen, og andre har stilt seg undrende til samme sak.
Og Tom Stavi.

kie skrev:

De 64000(?) som gikk ut var jo beregnet i forhold til om de hadde betalt all gjelden etter avtale. De har ikke brukt det beløpet hver måned uten å fatte sammenhengen, men på et vis sluttet å forholde seg til en gjeld som var uoverkommelig.

Jeg reagerte forresten mer på den norske varianten her om dagen. Et par som allerede var nedsyltet i gjeld hadde fått startlån gjennom kommunen på 2,4 millioner kroner uten noe annen oppfølging etter hva jeg fikk med meg. Dermed satt de på relativt beskjedne inntekter og en gjeld på 5,2 millioner. Greit nok at folk har ansvar selv også, men en kommune som skal bruke startlån som virkemiddel for vanskeligstilte burde vel opptre litt mer ansvarlig enn å gjøre en vanskelig gjeldsituasjon umulig?

Den episoden såg eg og, og var det ikkje hans foreldre som hadde lånt over 500 000 kr fordi sonen ikkje var kredittverdig? Det var i grunn det som sjokkerte meg mest med den episoden. Sonen er nedsylta i gjeld, så då får han kredittkort i foreldrene sitt namn i staden.

Eg trur det ofte er depresjon og fornektelse inne i bildet i Luksusfellen. Som regel sklir det ut i ein vanskeleg periode, og så kjem ein inn i ein ond sirkel der tanken på økonomi gjer ein deprimert. Men når ein ser på statistikken over inkasso og betalingsanmerkninger, kan det sjå ut for at sånne program vil verte mindre og mindre sjokkerande. I fjor var det nesten 28.000 i alderen 18- 24 som hadde betalingsanmerkninger. Det er skremmande mange. http://www.intrum.com/no/Presse_og_nyheter/Nyheter/Nyhetsarkiv/Ungdommens-gjeld-doblet/

Blondie skrev:

Jeg synes denne tråden er et perfekt eksempel på hvorfor jeg hater programmer som det der. Å sitte og akke og offe og "det kunne aldri skjedd meg" mens man har et sjokkert ansiktsuttrykk er rett og slett litt ... tacky.

Men samtidig er det jo nok at tråder der hele FP (bortsett fra undertegnede, da) akker og offer seg over folk som ikke sikrer ungene sine optimalt i bil, f.eks. Er ikke det også litt tacky?

rine skrev:

Men samtidig er det jo nok at tråder der hele FP (bortsett fra undertegnede, da) akker og offer seg over folk som ikke sikrer ungene sine optimalt i bil, f.eks. Er ikke det også litt tacky?

Det er vel litt forskjell på å akke seg over andres ulykke og andres idioti? De tingene kan ikke helt sammenliknes.

Puslingen skrev:

Men når ein ser på statistikken over inkasso og betalingsanmerkninger, kan det sjå ut for at sånne program vil verte mindre og mindre sjokkerande. I fjor var det nesten 28.000 i alderen 18- 24 som hadde betalingsanmerkninger. Det er skremmande mange. http://www.intrum.com/no/Presse_og_nyheter/Nyheter/Nyhetsarkiv/Ungdommens-gjeld-doblet/

I know. Samlet forfalt inkassogjeld for ungdom i alderen 18-26 har bikket 1,1 milliard og økningen fra 2010 til 2011 var vel dermed på 25%. Og løsningen, dere? Løsningen på at man for å bidra til mer forsvarlig utlånspraksis har bestemt at det må være 15% egenkapital? Ja, det er å la de "svakeste" få låne egenkapital av kommunen og denne omgåelsen er det visst ikke så lett å se problemet med.

Snakk om å øke forskjellene, da. Er det ikke like risikabelt med lån opp til pipa for de uten sparepenger og foreldre som kan trå til? Jeg trodde det var omvendt, jeg. At de med tryggest grunn å stå på er litt mindre sårbare enn de som ikke har sparepenger, familie som kan hjelpe, BSU-konto osv.

kie skrev:

Snakk om å øke forskjellene, da. Er det ikke like risikabelt med lån opp til pipa for de uten sparepenger og foreldre som kan trå til? Jeg trodde det var omvendt, jeg. At de med tryggest grunn å stå på er litt mindre sårbare enn de som ikke har sparepenger, familie som kan hjelpe, BSU-konto osv.

Akkurat det der handler jo om at det å eie sin egen bolig er noe som er sett på som et viktig moment i nettopp det å ha trygg grunn å stå på.

Input skrev:

Akkurat det der handler jo om at det å eie sin egen bolig er noe som er sett på som et viktig moment i nettopp det å ha trygg grunn å stå på.

Jeg synes ikke paret med 13 500 + 25 000 i månedsinntekt og 5,2 millioner i gjeld så så veldig trygge ut.

Hvis det å ha lån opp til pipa er et risikoprosjekt så er det vel det uansett og noe man ihvertfall ikke bør gjøre unntak for for folk som allerede er vanskeligstilte. Da får man vel heller vurdere andre hjelpetiltak.

Input skrev:

Det er vel litt forskjell på å akke seg over andres ulykke og andres idioti? De tingene kan ikke helt sammenliknes.

Ke? Det er jo dumme valg og uopplysthet som ligger bak begge deler, er det ikke? Jeg for min del synes det er mindre idiotisk om naboen en gang i livet kjører med ett barn i overlast enn om han konsekvent bruker hele lønna og litt mer på hagegnomer mens kone og barn sulter.

Anyhow: Jeg får akkurat den samme tacky følelsen av alle "er du gaal, det ville aaaldri jeg gjort" i typiske bilsikringstråder.

kie skrev:

Jeg synes ikke paret med 13 500 + 25 000 i månedsinntekt og 5,2 millioner i gjeld så så veldig trygge ut.

Nei, men de er jo ikke normalen. For de fleste er det tryggere å eie sin egen bolig enn å ikke gjøre det. Jeg leier nå, og kjenner veldig på det at jeg ikke kan slå meg 100% til ro her vi bor.

Klart det er best å eie i lengden. Men om man virkelig ikke har råd til å eie synes jeg man heller skal få hjelp til å komme dithen at man er i en situasjon at det er forsvarlig fremfor å hjelpes med selvbedraget.

Om man er bekymret for konsekvensene av 100% lån så er det rart at den bekymringen/omsorgen ikke også skal gjelde vanskeligstilte.

Det er vel litt forskjell på å akke seg over andres ulykke og andres idioti? De tingene kan ikke helt sammenliknes.[/

Eh, Luksusfellen kan vel godt plasseres litt begge veier.