Ali Farah til angrep på samfunnet og ambulansesjåføren

Lykke skrev:

Men man benekter/trekker i tvil/diskuterer om det var rasistisk motivert. At kronikken hans i manges øyne var langt over streken minsker nok sympatien og trekker i tvil motivet bak å hause opp hendelsen i media i ettertid, det setter også uforsonligheten hans mot ambulansepersonellet i annet lys, og jeg ser hvorfor det ikke har vært viktig å hause opp den blinde volden han ble utsatt for på samme måte. Selv om det var det som gav ham skade i første omgang.

Ja, jeg er helt enig i at kronikken hans var langt over streken. Jeg er også helt enig i at han fremstår som mindre sympatisk etter å lest kronikken.

Men det er flere i denne diskusjonen som diskuterer om om dette er argumenter i det som er selve saken. Og det er det ikke.

him skrev:

Ja, jeg er helt enig i at kronikken hans var langt over streken. Jeg er også helt enig i at han fremstår som mindre sympatisk etter å lest kronikken.

Men det er flere i denne diskusjonen som diskuterer om om dette er argumenter i det som er selve saken. Og det er det ikke.

Ok, det har ikke jeg fått med meg, har man det altså?
Jeg ser egentlig at mange påpeker at han er like rasistisk, om ikke mer, i kronikken, og at han mister sympati, men ikke at det er argumenter i selve handlingen. Vi leser det muligens med forskjellige øyne. Jeg ser på det som mer sannsynlig at erfaring, som er nevnt av andre her, har spilt mer inn, dette med rus og hvilket område det ble ringt fra. At det kan være mange mørkhudede som er rusmisbrukere i denne delen av byen støtter egentlig bare under erfaringssynet. Jeg synes ikke det er rasistisk, men diskriminerende.

Lykken skrev:

Ok, det har ikke jeg fått med meg, har man det altså?
Jeg ser egentlig at mange påpeker at han er like rasistisk, om ikke mer, i kronikken, og at han mister sympati, men ikke at det er argumenter i selve handlingen. Vi leser det muligens med forskjellige øyne. Jeg ser på det som mer sannsynlig at erfaring, som er nevnt av andre her, har spilt mer inn, dette med rus og hvilket område det ble ringt fra. At det kan være mange mørkhudede som er rusmisbrukere i denne delen av byen støtter egentlig bare under erfaringssynet. Jeg synes ikke det er rasistisk, men diskriminerende.

Jeg er helt på linje med Lykken her.

him skrev:

Men det er flere i denne diskusjonen som diskuterer om om dette er argumenter i det som er selve saken. Og det er det ikke.

Hva mener du?

Lykken skrev:

Jeg lurer faktisk på hvorfor han er mest sint på ambulansepersonellet, og ikke den personen som slo han ned. Det er jo faktisk den handlingen som gjør at han får skaden, men det nevnes jo ikke i denne sammenhengen.
Ellers er kronikken hans bare oppgulp og vel så rasistisk som det han beskylder andre for. Det at han er bitter for måten han ble behandlet på som ulovlig innvandrer i Norge vitner om en smule dårlig selvinnsikt. Jeg synes det er utrolig skremmende hvordan mange innvandrere i Norge tenker om nordmenn, landet generelt, systemet, verdiene våre og Vesten generelt. Like skremmende som rasistiske holdninger fra "hvite" mot mørkhudede.

Helt enig.

Lykken og Skremmern: Det er bønne og bina jeg mener som argumenterer som om disse to tingene har sammenheng.
Spesielt det jeg har quotet bina på under her, reagerer jeg på.

bønna skrev:

Ali har mistet troverdigheten synes jeg. Jeg kan forstå han er sint, men ikke alt det rare han skrev i kronikken. Etter den tror jeg at det er Ali som er rasisten i denne saken

bina skrev:

Nesten så jeg tenker at jeg skjønner godt at noen kan oppfatte denne mannen som et ordensproblem.

Skremmern skrev:

Jeg ser ikke på det som å blande kortene, og jeg har aldri vært så uenig med noen som jeg er med him, deg og Embs i denne debatten. Dere spekulerer. Det at Schjenken har fortalt sin historie hjelper ikke, dere har allerede bestemt dere for hvordan det er.

Schjenken har ikke før nå fått fortelle sin historie og opplevelse rundt det, så det skulle bare mangle at folk sympatiserer med ham når de får høre hvordan han opplevde det og hva han har gjennomgått i ettertid. Eller synes du det er riktig å drapstrue noen i "rasismens" navn? Farahs bitterhet henger tydeligvis sammen med kolonitiden, og det er dessverre ikke så mye Schjenken kan få gjort med det.

Nå har ikke jeg lest alt som er skrevet siden sist, så det er mulig denne er gjennomdiskutert allerede. Men Skremmern, her blander du kortene igjen hvis dette med å spekulere referer til om ambulansesjåføren hadde rasistiske motiver. Hvis du leser mitt innlegg f.eks, så har jeg ikke skrevet noe om at jeg tror han var rasist. Tvert imot, jeg understreket Esme på at det vet vi ikke (ut fra fakta). Det jeg snakket om var at de hadde begått en feilvurdering, noe han innrømmer uten å komme med den uforbeholdne unnskyldningen jeg snakker om. Eller mener du at hvis man gjør grove feilvurderinger, så trenger man ikke å unnskylde det ordentlig, og spesielt ikke hvis man selv blir urettferdig behandlet i etterkant?

Du mener vi "har allerede bestemt dere for hvordan det er", og jeg skjønner ikke hva du mener. Jeg ser han forteller sin historie, og som han selv forteller så handler det om hvorfor han gjorde en feilvurdering. Hvis du synes hans historie forsvarer denne feilvurderingen, så er det opp til deg, jeg har ikke tatt stilling til det i det jeg skriver. Uansett er jeg overrasket over at du mener han ikke bør unnskylde den uten forbehold, uavhengig av hvordan pressen har vinklet saken eller av hva han har opplevd av beskyldninger i etterkant.

Den siste setningen din synes jeg faller på sin urimelighet. Fordi Farah tar opp kolonitiden så har hans bitterhet ingenting med hendelsen i parken å gjøre?

him skrev:

Det at du og flere med deg trekker Ali Farah sin personlighet, bitterhet og irrasjonalitet inn i vurderingen av det som skjedde med han er kritikkverdig. Fordi det innebærer at dere mener at hjelp og omsorg i en slik situasjon kun skal gies til de som er "verdig".

Denne skjønte jeg ikke.

him skrev:

Det spiller ingen trille. En handling må alltid vurderes ut fra seg selv og ikke ut fra hvem den går utover. Hvis man vurderer handlinger ut fra hvem de går ut over er man med på å klassifisere enkelte mennesker som mer verd enn andre. Og det er de ikke.

Det at du og flere med deg trekker Ali Farah sin personlighet, bitterhet og irrasjonalitet inn i vurderingen av det som skjedde med han er kritikkverdig. Fordi det innebærer at dere mener at hjelp og omsorg i en slik situasjon kun skal gies til de som er "verdig".

I privatlivet må det gjerne være slik, man kan ikke frelse verden alene. Men all offentlig hjelp bør og skal være fri for vurderinger av den som trenger hjelpen. På samme måte som en som får lungekreft av røyking får like mye hjelp som andre som har fått kreft av andre grunner. Folk som er innsatt i fengslene skal få like mye medisinsk hjelp som de utenfor, og så videre.

Den vurderingen dere har av Ali Farah som menneske etter denne kronikken, bør ikke ha noen betydning for det som skjedde med ham. Enten er det kritikkverdig eller så er det ikke det.

Hvis det er skjedd noe kritikkverdig i Sofienbergparken som er saken så er det et helt klart ja, fra min side som fra alle andre. Hvorfor denne diskusjonen da?
Jeg er enig i at en rasist skal behandles som alle andre i en nødsituasjon. Selvfølgelig. Hvor har du det fra at jeg mener annerledes?

Men som jeg har forklart før, så tror jeg at saken (også fra Farah's sin side) er at det påståes rasisme. De gir seg ikke før Schenken tilstår nettopp rasisme. (som en annen skrev).
Det tror jeg faktisk ikke vil skje. Farah vil ikke få sin unnskyldning. Men som jeg også har skrevet før, han har faktisk bedt om unnskyldning flere ganger. Men ikke for rasisme.
Det synes jeg ikke at han skal heller.
Og jeg mener at Farah kanskje burde se på sine egne holdninger før han dømmer Schenken til å ha grumsete holdninger.
Men så kom et jo frem at han tilla Schenken disse holdningene mye fordi han var hvit nordmann i norge, eller kolonist-etterkommer. På den måten har han jo faktisk nesten frikjent Schenken på en ufrivillig måte. Alle hvite normenn er "sånn", liksom.

Balanse skrev:

Nå har ikke jeg lest alt som er skrevet siden sist, så det er mulig denne er gjennomdiskutert allerede. Men Skremmern, her blander du kortene igjen hvis dette med å spekulere referer til om ambulansesjåføren hadde rasistiske motiver. Hvis du leser mitt innlegg f.eks, så har jeg ikke skrevet noe om at jeg tror han var rasist. Tvert imot, jeg understreket Esme på at det vet vi ikke (ut fra fakta). Det jeg snakket om var at de hadde begått en feilvurdering, noe han innrømmer uten å komme med den uforbeholdne unnskyldningen jeg snakker om. Eller mener du at hvis man gjør grove feilvurderinger, så trenger man ikke å unnskylde det ordentlig, og spesielt ikke hvis man selv blir urettferdig behandlet i etterkant?

Du mener vi "har allerede bestemt dere for hvordan det er", og jeg skjønner ikke hva du mener. Jeg ser han forteller sin historie, og som han selv forteller så handler det om hvorfor han gjorde en feilvurdering". Hvis du synes hans historie forsvarer denne feilvurderingen, så er det opp til deg, jeg har ikke tatt stilling til det i det jeg skriver. Uansett er jeg overrasket over at du mener han ikke bør unnskylde den uten forbehold, uavhengig av hvordan pressen har vinklet saken eller av hva han har opplevd av beskyldninger i etterkant.

Den siste setningen din synes jeg faller på sin urimelighet. Fordi Farah tar opp kolonitiden så har hans bitterhet ingenting med hendelsen i parken å gjøre?

Jeg begynner å bli lei av å gjenta meg selv. Hvor i alle dager sier jeg at noe forsvarer feilvurderingen de gjorde den dagen? Jeg vet ikke hva mer verken jeg eller Schjenken kan si om akkurat det, han har innrømmet at han gjorde en feil. Han fikk til å begynne med ikke lov til å uttale seg, han fikk bare en enorm motbør, og slik som det er nå synes jeg Farah har dratt det så langt andre veien at jeg ser ikke hva en unnskyldning kan gjøre. Men igjen, han har bedt om et møte. At han synes det er vanskelig å forholde seg til Farah, skjønner jeg veldig godt.

him sier:

Jeg tror fortsatt dette var rasistisk i den forstand at hudfargen til Ali Farah gjorde at han fikk en dårligere behandling (...)

Jeg har snakket litt om akkurat dét i innleggene mine, jeg har aldri nevnt et ord om at min sympati unnskylder hans feilvurderinger. Men hvem prøver vi å lure. Farah har forlengst beveget seg bort fra det som skjedde den dagen i Sofienbergparken.

Videre synes jeg det er skremmende at folk som har så åpenbart rasistiske holdninger overfor hvite blir applaudert for sine ytringer.

Jeg må si mange her blir tillagt meninger som jeg ikke klarer å lese utifra innleggene. Igjen, at man synes kronikken var drøy, at man mener at det ligger andre årsaker enn rasisme bak feilvurderingen og at man diskuterer måten saken er hauset fram i media, mens selve voldshandlingen knapt er nevnt, betyr ikke at man mener det var riktig det som skjedde eller at mannen ikke er verdig like god hjelp som alle andre.
Et spørsmål, siden så mange går til angrep: Er det bedre med en mørkhudet rasist enn en hvit rasist?

him skrev:

Ja, jeg er helt enig i at kronikken hans var langt over streken. Jeg er også helt enig i at han fremstår som mindre sympatisk etter å lest kronikken.

Men det er flere i denne diskusjonen som diskuterer om om dette er argumenter i det som er selve saken. Og det er det ikke.

Jeg tror vi har litt forskjellig formening om hva som er "selve saken". Det som du mener er selve saken mener jeg er utdebattert for lengst.

Maimor skrev:

Jo jeg er veldig klar over at det er rasisme i Norge, det har jeg heller ikke fornektet og jeg synes det er helt forkastelig. Men jeg synes også det er forkastelig å kjempe rasisme-saken i enhver tenkelig anledning koste hva det koste vil.

Jeg har tillatt meg å quote meg selv i ett innlegg tidlig i debatten, jeg føler her at jeg klargjør hvor jeg står i forhold til rasisme. Ut fra hvordan jeg har uttrykt meg skjønner jeg ikke helt neste spørsmål fra Balanse:

Balanse skrev:

Altså, de norske, hvite ambulansjesjåførene kan ikke ha tatt vurderinger basert på hudfarge i det hele tatt, og det er du sikker på, fordi da blir det å dra opp rasisme-debatten i ett og alt. Men kanskje det handler om rasisme likevel hvis du snur kortene og ser på Farahs utsagn? Da for å kunne legge lista såpass lavt for hva som er rasisme når du bruker ordet i denne konteksten?

Jeg håper jeg misforstår deg her, for hvis ikke bidrar du i mine øyne med denne enkeltvurderingen med enda et eksempel på nettopp den kontinuerlige, lille forskjellsbehandlingen som har blitt kalt hverdagsrasisme. Det betyr ikke at jeg kaller deg rasist. Man trenger ikke være seg bevisst alle faktorer som spiller inn i en vurdering, men likevel tar vi kontinuerlig vurderinger basert på forhåndsantakelser. Nettopp derfor synes jeg det er viktig å reflektere litt over det, når noen føler seg urettferdig behandlet.

Jeg tror deg når du sier at du ikke kaller meg rasist, men samtidig synes jeg dine definisjoner av hverdagsrasisme gjør at det overhodet ikke er mulig å diskutere forskjellsbehandling uten å kunne risikere at noen roper opp om rasisme. For det det er klart at det er vanskelig å skille forhåndsantagelser (gjort ut fra tidligere erfaring) fra rasisme, dersom erfaring tilsier at endel rusede, mørkhudede personer ofte er i konflikt på dette stedet i byen på tilsvarende tidspunkt. Det er vel da en erfaring basert på tidligere erfaring og rene fakta, og ikke rasisme i mine øyne.

Jeg synes at det er synd at Farah har kommet med en kronikk som ikke henger henger på greip, han ødelegger for seg selv. Og jeg synes det er rart at ikke den som skriver for ham forsøker å rettlede ham. Kolonitiden har jo lite å gjøre med det at han ikke fikk ambulansehjelp.

Lykken skrev:

Jeg må si mange her blir tillagt meninger som jeg ikke klarer å lese utifra innleggene.

Jeg tror at når man mener/sier noe ufordelaktig om noen som er brune i huden, eller forsvarer en hvit i en konflikt med en brun; da blir man lett utsatt for mistenkeliggjøring.

Maimor skrev:

Jeg har tillatt meg å quote meg selv i ett innlegg tidlig i debatten, jeg føler her at jeg klargjør hvor jeg står i forhold til rasisme. Ut fra hvordan jeg har uttrykt meg skjønner jeg ikke helt neste spørsmål fra Balanse:


Jeg tror deg når du sier at du ikke kaller meg rasist, men samtidig synes jeg dine definisjoner av hverdagsrasisme gjør at det overhodet ikke er mulig å diskutere forskjellsbehandling uten å kunne risikere at noen roper opp om rasisme. For det det er klart at det er vanskelig å skille forhåndsantagelser (gjort ut fra tidligere erfaring) fra rasisme, dersom erfaring tilsier at endel rusede, mørkhudede personer ofte er i konflikt på dette stedet i byen på tilsvarende tidspunkt. Det er vel da en erfaring basert på tidligere erfaring og rene fakta, og ikke rasisme i mine øyne.

Jeg synes det er fint at du ser at jeg ikke kaller deg noe, men selv om du har klargjort ditt prinsippielle standpunkt (og jeg hadde lest det) så var mitt spørsmål relatert til det du faktisk skrev. Jeg leste det du skrev som at "x er ikke rasistisk" og så i en annen sammenheng rett etterpå "men y er like rasistisk som x". Jeg mener det er selvmotsigende, du må gjerne oppklare.

Jeg har ikke definert eller klargjort hva hverdagsrasisme er, så jeg vet ikke hva du mener med mine definisjoner (i flertall?). Tenkte du på "den lille forskjellbehandlingen"? Ellers måtte jeg lese meg opp på begrepet på bakgrunn av at du tilla meg definisjonsmakt, og lærte interessant nok at det ikke er politisk korrekt å snakke om hverdagsrasisme. Så da lærte jeg noe av det også.

Ellers lurer jeg på hvorfor det er så galt at noen roper rasisme når det forskjellbehandles? Er det ikke greit at man peker på mulige årsaker slik at disse kan vurderes og eventuelt legges vekk? Er det noe som burde være tabu? Hva slags omfang har det i så fall? Gjelder det også kjønnsdiskriminering, er det feks irriterende at det blir så vanskelig å diskutere forskjellsbehandling i ansettelsessaker med kvinner involvert, fordi "de" absolutt vil ta en vurdering av hvorvidt kjønn spiller en rolle?

Skremmern skrev:

Jeg begynner å bli lei av å gjenta meg selv. Hvor i alle dager sier jeg at noe forsvarer feilvurderingen de gjorde den dagen? Jeg vet ikke hva mer verken jeg eller Schjenken kan si om akkurat det, han har innrømmet at han gjorde en feil. Han fikk til å begynne med ikke lov til å uttale seg, han fikk bare en enorm motbør, og slik som det er nå synes jeg Farah har dratt det så langt andre veien at jeg ser ikke hva en unnskyldning kan gjøre. Men igjen, han har bedt om et møte. At han synes det er vanskelig å forholde seg til Farah, skjønner jeg veldig godt.

Først, jeg synes nå det er fint at du fortsetter å delta i diskusjonen, og det bekrefter min oppfatning av deg i det at selv om du kan være blodig uenig er du interessert i å ta en dialog rundt det. Det setter jeg pris på.

Jeg kan gjerne presisere at jeg sier "hvis", ikke "at" om hvorvidt feilvurderingene kan forsvares. Jeg er på ingen måte uenig i at det har vært et voldsomt fokus på ambulansesjåføren, og at pressen har vinklet saken ufint. Men jeg registrerer at vi tydelig ser forskjellig på hva en uforbeholden unnskyldning er. I artikkelen om ambulansesjåføren handler det for eksempel adskillig mer om at han er rasende, at han regner med dette skal gå over, at han vil kjøpe champis for å feire sin renvaskelse, at han er rasende igjen. Når han ser bildet der Farah ligger nede er det seg selv han fokuserer på, ikke at "Når jeg så bildene der han ligger forsto jeg at vi begikk en feilvurdering som var skrekkelig for Farah". Det kan godt hende dette er pressens vinkling igjen, men det bekrefter mitt inntrykk av arroganse fra lydopptak og vitnebeskrivelser, så selv om han helt klart sier at de gjorde en feil, har jeg altså ikke fått med meg en unnskyldning. Det er dette jeg primært diskuterer ut fra. Man kan ha to stykker som er urettferdig behandlet uten at det ene oppveier det andre.

Hattifnatten skrev:

Det blir man, og det synes jeg ikke er så veldig rart egentlig. Det er ikke riktig at det skal være slik, men jeg forstår at det er slik.

I forhold til grupper som det er offentlig kjent blir diskriminert i et samfunn vil man lett linke de fleste typer konflikter opp mot slike ting.

Det kan være lett å tolke en del konflikter mellom menn og kvinner som kjønnsdiskriminering. På arbeidsplasser kan konflikter bli satt i en diskrimineringsbås uten at det behøver å være det.

Det samme kan gjelde i forhold til homofile og andre grupper som har blitt og fortsatt blir diskriminert.

Å da ta til orde for å forsvare den andre parten i slike konflikter kan lett bli å utsette seg selv for mistenkeliggjøring.

Slike saker kan være vanskelige.
Særlig innenfor det med kjønn har jeg sett flere eksempler på at å plassere en konflikt i kjønnskampbåsen kan bli veldig vanskelig å håndtere. Hvis ei kvinne blir oppsagt fordi hun er svært vanskelig å samarbeide med kan det som forsvar lett gripes til det med mannskultur og diskriminering hvis det er på en mannsdominert arbeidsplass. Det kan selvsagt være at det er kulturen det er noe galt med, men det kan også være kvinnen. Det å da skulle forsvare oppsigelsen vil kunne føre til at man blir stemplet som kvinnefiendtlig og mot likestilling selv om man aldri så mye forsøker å argumentere på andre plan.

Å bli plassert i kvinnediskrimerer-båsen er også en urett hvis det er andre grunner til at en kvinne ikke blir favorisert. Jeg har 10 år bak meg i en meget mannsdominert offentlig arbeidsplass, og jeg har hatt fint lite å klage på som kvinne. Det har vært en eller to med problemer med å takle damer som sådan, men da har det vært andre som også har vært klar over det, jeg fikk advarsler og man passet på han.

Etter noen år fikk jeg vite at det var en av mine nærmeste kolleger som var meget skeptisk til kvinner i tjenesten. Men jeg merket aldri noe til det fra personen. Jeg ble veldig overrasket når jeg hørte det. (Etter han var gått av med pensjon). Så sånne folk finnes det.

Hyl om kvinnediskriminering og rasisme har jeg lært meg at man skal se litt an før man evt. godtar påstandene. Media derimot; bare pøser på.
(Men Farah's kronikk som det virker som han mener ærlig og oppriktig mener, er noe av det mest rasistiske dømmende jeg har lest. Hvor er dem som dømte Schenken for rasisme nå??)

Balanse skrev:

Jeg synes det er fint at du ser at jeg ikke kaller deg noe, men selv om du har klargjort ditt prinsippielle standpunkt (og jeg hadde lest det) så var mitt spørsmål relatert til det du faktisk skrev. Jeg leste det du skrev som at "x er ikke rasistisk" og så i en annen sammenheng rett etterpå "men y er like rasistisk som x". Jeg mener det er selvmotsigende, du må gjerne oppklare.

Jeg quoter meg selv igjen for å klargjøre overfor meg selv hva jeg egentlig har sagt (må ha det med t-skje og får skylde på ammetåke).

Maimor skrev:

Ambulansesjåførene gjorde en grusom feilvurdering, men er blitt utsatt for en umenneskelig heksejakt i ettertid. Farah ble utsatt for en forferdelig menneskelig svikt, men har i ettertid mistet all min sympati ved å angripe sjåførene og det norske samfunnet ved enhver tenkelig og utenkelig anledning.

Jeg mente da og mener fortsatt etter å ha lest alle linkene i HI at dette i utgangspunktet ikke var rasistisk, men at enkelte ikke-etniske nordmenn prøver å dra opp rasisme-debatten i ett og alt. Jeg mener at Farah i sin kronikk er minst like rasistisk i sine utsagn mot nordmenn og hvite generelt, men det er liksom ikke lov å kalle det rasistisk, det er liksom bare rett og rimelig!?

Jeg har uthevet det jeg ser du reagerer på Balanse, og jeg skjønner at slik jeg har skrevet det så virker det selvmotsigende. Om jeg skal prøve å si det på en annen måte slik at min opprinnelige mening kommer klarer fram...hmmm...da må det vel bli noe slik:

Dersom man skal si at hendelsen i Sofienbergparken var rasistisk motivert så må man også kunne si at Ali Farahs kronikk i Ny Tid er minst like rasistisk motivert.

Klargjorde det bedre hva jeg egentlig mente, eller ble det bare en omskriving av samme setning tro? Men det jeg også ville framheve i mitt innlegg var også at det var min personlige mening da ("Jeg mener...") og derfor så skrev jeg ikke "man" der.

Balanse skrev:

Jeg har ikke definert eller klargjort hva hverdagsrasisme er, så jeg vet ikke hva du mener med mine definisjoner (i flertall?). Tenkte du på "den lille forskjellbehandlingen"?

Det var vel følgende del av din setning som fikk meg til å skrive definisjoner (skulle selvfølgelig vært i entall): den kontinuerlige, lille forskjellsbehandlingen som har blitt kalt hverdagsrasisme. Beklager om dette ikke kalles en definisjon, men det var da hvertfall en forklaring som jeg tolket som en slags definisjon. Jeg innrømmer gjerne at jeg ikke har begrepsforskjellen helt på greip.

Ellers lurer jeg på hvorfor det er så galt at noen roper rasisme når det forskjellbehandles? Er det ikke greit at man peker på mulige årsaker slik at disse kan vurderes og eventuelt legges vekk? Er det noe som burde være tabu? Hva slags omfang har det i så fall? Gjelder det også kjønnsdiskriminering, er det feks irriterende at det blir så vanskelig å diskutere forskjellsbehandling i ansettelsessaker med kvinner involvert, fordi "de" absolutt vil ta en vurdering av hvorvidt kjønn spiller en rolle?

Når man ser av andre innlegg her at det er den som beskyldes for rasistiske handlinger/utsagn som er tillagt bevisbyrden, altså at man selv må bevise at man ikke har sagt eller gjort noe rasistisk, så synes jeg faktisk ikke at det er greit at man drar inn rasisme i en sak om forkjellsbehandling på generelt grunnlag. Det vil generelt sett være svært vanskelig å bevise at man ikke gjorde slik eller sånn fordi offeret var mørkhudet eller om man gjorde det uavhengig av hudfarge.

Når det gjelder andre saker som f.eks. kjønnsdiskriminering så kjenner jeg at jeg ikke har ønske om å debattere det noe videre i denne sammenheng selv om jeg har noen meninger i den saken også. :senkveldpåtv2: 😛

Takk for at du oppklarte, Maimor. Vi er fremdeles ikke enige, men ihvertfall et godt stykke nærmere hverandre nå som du har omformulert. (Kort svar herfra også, jeg har lastet ned ukas Private Practice og Grey's Anatomy.)