Spinoff: Hva skal barnet ditt kunne?

Jeg tror at jeg fint kunne stryke klær da jeg var 10. Jeg kan huske feil, men jeg var ikke så mye eldre ihvertfall. Kanskje yngre også.

Madam Mim skrev:

Du tuller, skal man ikke kunne greie det når man er 10?

Jeg stryker fortsatt ikke klær, jeg er 34. Det er fullt mulig å leve et fullverdig, strykefritt liv. 😀

Hasselnøtt skrev:

Jeg stryker fortsatt ikke klær, jeg er 34. Det er fullt mulig å leve et fullverdig, strykefritt liv. 😀

Det kan du egentlig ikke vite i og med at du ikke har noe å sammenligne med. Kanskje du hadde blitt helt avhengig hvis du hadde prøvd?

Neida, men dette er noe som jeg opplever som merkelig med å lære opp barna. Det er vanskelig å vite hva fremtiden vil bringe. Kanskje har vi bare smarte tekstiler? Det har jo allerede begynt å komme en del. Selv ønsker jeg meg en LED-t-sjorte, selv om det ikke er høyteknologi. Når vi snakker om LED, hadde ikke denne vært kul for en småbarnsfamilie:

(Det skal bli rødt når det når 89 degrees, så det er kanskje i seneste laget. Men den var kul. )

Men våre foreldre kunne ikke ha lært oss om nettet feks, jeg husker enda da de startet med hjemmesider. For ikke å snakke om mobiler. Og er det lenge siden dere har sett i en bilmotor? De nye bilene er ren datateknologi, tenk at man kan chippe en bil slik at den får flere hestekrefter. Tøfft! Ikke vår bil da, den er for gammel.

him skrev:

Det kan du egentlig ikke vite i og med at du ikke har noe å sammenligne med. Kanskje du hadde blitt helt avhengig hvis du hadde prøvd?

Avhenig kan det være at jeg hadde blitt, men at det føles som helt flott uten stryking per i dag, det er helt sikkert.

Ellers har du et poeng. Jeg tenker imidlertid at det er lurt å finne ut hva slags basiskunnskaper man trenger i verden, og hvordan skaffe seg forståelse for hva som skal for å fikse et liv. For å si det på en annen måte, dersom et barn er opplært til å lære, til å bidra og til å klare seg selv, så klarer han/hun alltid å lære seg å bruke et strykejern når det måtte være behov for det.

Man kan klare seg fint uten å stryke, men det er jo mange fine klær som må strykes for å se fine ut. Det ville begrenset garderoben min ganske mye om alt måtte være strykefritt.

Men stryking er vel blant de tingene jeg skulle klart å lære meg, selv om jeg ikke hadde lært det hjemme. Det er jo ikke akkurat hjernekirurgi.

Jeg stryker maks 1 gang i året. Nei nå lyver jeg. MANNEN stryker ca. en gang i året, kanskje to.

Hasselnøtt skrev:

Jeg stryker fortsatt ikke klær, jeg er 34. Det er fullt mulig å leve et fullverdig, strykefritt liv. 😀

Jeg er 34 og stryker nesten aldri. Det er et valg jeg har tatt, for jeg kan stryke om jeg vil. jeg synes det er bedre å la viljen enn evnen avgjøre hva jeg skal og ikke skal.

Madam Mim skrev:

Jeg er 34 og stryker nesten aldri. Det er et valg jeg har tatt, for jeg kan stryke om jeg vil. jeg synes det er bedre å la viljen enn evnen avgjøre hva jeg skal og ikke skal.

Madam Mim skrev:

Jeg er 34 og stryker nesten aldri. Det er et valg jeg har tatt, for jeg kan stryke om jeg vil. jeg synes det er bedre å la viljen enn evnen avgjøre hva jeg skal og ikke skal.

Jeg er sikker på at jeg kunne lære meg å stryke dersom det var behov for det. Ergo like viljestyrt. (Og de to gangene i året jeg må stryke noe, går det greit uten at jeg noen gang har lært det. (Så sant jeg finner strykejernet. ))

Jeg var en ekstremt selvhjulpen attenåring og vil prøve å gjøre mine barn like godt rustet til å takle hverdagslivet som mine foreldre gjorde meg. (Grøss, dårlig setning!) Men noe må læres etterhvert også, man kan ikke forvente at de kan alt.

Jeg KAN stryke, og jeg er enig i at barn bør kunne det. Jeg strøk hjemme fra jeg var rundt 10, og var nok flinkere da enn nå. Nå stryker jeg nesten aldri, men ja, jeg kan.

Jeg er opptatt av at barna mine skal klare seg selv når de er 18, og at de ikke er vant til å bli vartet opp. Vanlige huslige plikter de trenger for å kunne klare seg alene, samme med en viss økonomisk sans, er en selvfølge; men jeg synes at en god del økonomi må man regne med at ungene selv setter seg inn i etterhvert. Jeg kunne ingen skatteregler da jeg var 19, men jeg har da fått teken sånn etterhvert. Barn har ikke vondt av å måtte gjøre litt research selv på enkelte områder.

Jeg synes ikke det er viktig at barna mine nødvendigvis skal lære seg å skifte tennplugger og slikt, jeg kan det ikke selv. Men de må da gjerne få lære det hvis de vil. Jeg ønsker at de skal ha fritidsinteresser, og jeg vil at de skal kunne svømme, utover det håper jeg de finner noe de trives i. Jeg ser ikke på det som min oppgave at de skal lære så og så mye ballspill og klatring. Dette har jo med interesser og evner å gjøre. Jeg tenker egentlig at de fleste lærer seg mye av det de har anlegg for av seg selv. Selv er jeg elendig i ballspill og jeg synes hverken det er sosialt eller hyggelig.

Hvis noen her omgås meg om en 15-20 års tid: Hvis jeg noengang følger ungene mine i banken etter at de har blitt voksne - slå meg i hodet med noe hardt!!

Polyanna skrev:

Hvis noen her omgås meg om en 15-20 års tid: Hvis jeg noengang følger ungene mine i banken etter at de har blitt voksne - slå meg i hodet med noe hardt!!

En middels breiflabb bør vel holde. Noen kjærlige dask? her høres det ut som det ligger empiri bak; fortell!

Det er bare "en jeg kjenner" som fortsatt har sin mor med i banken når hun skal ta opp lån, sin svigerinne når hun skal kjøpe leilighet, mora ringer kontaktpersonen på en jobb hun skal søke, for å spørre om noe rundt skjemaene... Hun er VOKSEN!

Polyanna skrev:

Det er bare "en jeg kjenner" som fortsatt har sin mor med i banken når hun skal ta opp lån, sin svigerinne når hun skal kjøpe leilighet, mora ringer kontaktpersonen på en jobb hun skal søke, for å spørre om noe rundt skjemaene... Hun er VOKSEN!

Nemlig. Jeg hadde IKKE blitt imponert om moren ringte meg om en jobb sønnen eller datteren hadde søkt på. det hadde ratt blitt en stor feit nei i margen på søkerlista og en (uselvstendig) ved siden av.

Esme skrev:

Ja, det hører jo til førstehjelp det? Ikke nøyaktig finreponering, men om man har brukket en ankel som står i vinkel så er det jo råviktig at man retter det ut noe.

Jeg er skeptisk til denne, altså.

Jeg har ingen ferdiglaget liste, men førstehjelp skal de kunne.

Kjenner jeg er på en helt annen planet når det gjelder eldstemann ja. Jeg drømmer om at han kanskje kan flytte hjemmefra når han i tjueårene. At han husker å skifte sokker, dusje, spise ofte nok. Vaske hendene etter dobesøk. Klare å stå opp på på egenhånd. I dag er vi ikke i nærheten, men har 9 år på meg enda. Helt normale ting man tar for gitt, de finnes ikke hos han.

De andre barna ønsker jeg det samme som deg Esme og at de føler seg trygge på å møte verden der ute på egenhånd. Uansett så lenge jeg lever så er jeg her for dem og de må gjerne kontakte meg for hjelp selv om de er voksne.

Har en bekjent som ringer faren sin kun når hun trenger hjelp. Det forholdet håper jeg ikke jeg får med mine barn, men at de kontakter meg fordi de ønsker det.

Jeg tenker at jeg håper jeg har lært barna mine såpass mye sunn fornuft at de på et eller annet tidspunkt skjønner at et førstehjelpskurs er lurt. Ikke at nødvendigvis JEG skal lære dem alt. Samme med andre ting; jeg håper de selv skal kunne forstå at man bør sette seg inn i forsikringer, ikke at jeg skal mate det inn med teskje hos dem. Da blir de jo helt paralysert hvis det dukker opp noe nytt de bør lære seg på egen hånd.

Skremmern skrev:

Jeg er skeptisk til denne, altså.

Jeg har ingen ferdiglaget liste, men førstehjelp skal de kunne.

Hvordan skeptisk da?

De skal kunne lage mat, vaske klær og andre huslige ting.
De skal kunne elementær førstehjelp
De skal kunne nok om økonomi til at lønna rekker hele måneden selv etter at regninger er betalt.
De skal kunne enkel snekkring; som vite hvordan en drill fungerer, kunne skru sammen møbler osv

De skal også kunne spørre om hjelp når de trenger det

Sikkert mye mer også.