Spinoff: Hva skal barnet ditt kunne?

Mim, jeg har tenkt å aktivisere enern litt i middagslaging fremover, og innlegget ditt var vel egentlig sparket. Har du noen forslag til enkle, sunne retter det er greit å starte med? Hun kan jo starte med det vi pleier å spise, men litt ny inspirasjon er greit å ha med.

Madam Mim skrev:

jeg kan lære deg vri åtter.

Madam Mim skrev:

jeg kan lære deg vri åtter.

Jeg _kan_ vel strengt tatt mye av dette. Vaske gulv og sånt. Det skjer bare ikke så ofte. 😮

safran skrev:

Mim, jeg har tenkt å aktivisere enern litt i middagslaging fremover, og innlegget ditt var vel egentlig sparket. Har du noen forslag til enkle, sunne retter det er greit å starte med? Hun kan jo starte med det vi pleier å spise, men litt ny inspirasjon er greit å ha med.

Kjøttkaker, med eller uten saus, spaghettigryte, lasagne, fiskegrateng, lapskaus, grønnsakssuppe (fint nå om høsten), fiskeboller, potetmos og tomatsuppe er kjempegreit å starte med. Og wok. Hva liker hun selv, da?

Jeg har ofte med ungen i matlagingen og forteller henne hva jeg gjør og lar henne gjøre deler av matlagingen. Stå på krakk og røre, lar henne vaske, skjøre og styre på, og går det skeis, så går det skeis.

Nå er jenta mi 16, hun er flink skolemessig, kan sikkert lage middagen sin selv, iallefall kan hun bake for det gjør hun og venninnene minst en gang i uka, samles hjemme og eter kaker...(ingen anoreksia på de nei..)Vasking, økonomisk planlegging, evne til å se egne begrensninger og ivareta eget søvnbehov er ting hun definitivt bør jobbe med...

Jeg vil gjerne at hun skal kunne ivareta seg selv slik at hun hadde levd godt om hun måttet flytte på hybel. Å ta valg som ikke setter henne i fare eller som gjør helsa hennes dårlig.

Jeg synes synd på de 16 åringene hun har i klassen som har måttet flytte hit til byen å bo alene på hybel fordi de kommer fra bygda og ikke har skoletilbud der...

Hun liker helst bare taco og pannekaker. Hun spiser heldigvis mer enn det, da. Og jeg tenkte at hun kanskje får inspirasjon til å ønske å spise mer variert om hun selv er med på å lage det.
De var faktisk mye mer med i matlaging tidligere, nå er tiden så knapp, så knapp. Det er aktiviteter og skole og lekser og hurramegrundt hele tiden. 🙁

Jeg blir helt matt av hva jeg leser her, for mye av dette er ting JEG ikke kan nå engang i en alder av 38.

Jeg lærte absolutt ikke nok som barn. Jeg hadde ikke varierte plikter, bare de samme om og om igjen (ta oppvasken, skrelle poteter). Så jeg er fortsatt veldig hjelpesløs når det gjelder å gjøre praktiske ting. Jeg ønsker derfor å lære barna mine MYE mer enn hva jeg lærte, men jeg tror jeg må minne meg selv på dette. Nettopp fordi jeg selv ikke opplevde det i min barndom/ungdom, så har jeg ingen referansepunkter. Jeg har ingen spesiell liste jeg følger, men jeg prøver å ta tak i ting når jeg merker at det er ting fjortenåringen ikke kan, som jeg mener han burde kunnet. Også gremmes jeg stadig vekk når jeg finner ut at det er ting jeg ikke har lært han, så jeg må nok ta meg selv i nakken.

Femåringen har spesielle behov, så han kan sikkert mye mindre enn sine jevnaldrende, men vi prøver å få han til å hjelpe til med småtterier i heimen. Hvor mye jeg forventer at han skal lære, kan jeg ikke si noe om. Det hele er avhengig av hvordan han utvikler seg.

Mine barn er ikke så gamle enda, men de hjelper til med å dekke bord, rydde av bordet, ta ut av oppvaskmaskinen, legge i vaskemaskinen, henge opp klær, tørke støv, vaske gulv og overflater.

Bokormen skrev:

Datteren til Mim kan mer enn meg.

Jeg kjente meg muligens litt for godt igjen, her.

Jeg har ingen fasit, men jeg har lært alt dette og datteren min lærer alt dette ved å gjøre ting sammen. Jeg ble dratt med i alt som ble gjort hjemme og gjør det samme overfor henne. Jeg er oppvokst i et hjem der det er uakseptabelt å ikke bidra, og der man byr seg til, spør om det er noe man kan gjøre og tar i et tak. Og der man også ble gitt en høygaffel, en melkemaskin, en potetskreller, en skurekost eller skiftnøkkel og beskjed om å løse en dertil passende oppgave. Å oppleve den mestringen det er å sy en rull, rygge traktor med henger, dra ut en kalv, stryke en skjorte eller lage en middag alle liker når man er ganske liten er enorm! Nå har vel ikke alle kalver som skal dras ut, men et hjem er fullt av oppgaver og det er deilig å bidra.

bina skrev:

Det kommer ikke jeg til å gjøre. Jeg kommer til å la både sønnen og datteren ta førerkort og skaffe seg bil. Og når de da må bytte til vinterdekk - her er jekken, lykke til. Jeg ser ikke poenget i å lære dem det før de faktisk står der og har bruk for det. SÅ vanskelig er det jo heller ikke.

Akkurat det å skifte dekk kommer jeg til være kjempenøye på at han gjør riktig, ellers kan det jo være farlig for ham selv og andre. Og det er jo helt greit å lære dem det når de skal bytte til vinterdekk, da er du jo bevisst på at de trenger ihvertfall en forklaring og lar dem gjøre det istedet for å gjøre det for dem.

Madam Mim skrev:

...men et hjem er fullt av oppgaver og det er deilig å bidra.

Jeg er ikke uenig i det altså, jeg bare syns kommentaren til Bokormen var så prima.

Madam Mim skrev:

Jeg er oppvokst i et hjem der det er uakseptabelt å ikke bidra, og der man byr seg til, spør om det er noe man kan gjøre og tar i et tak.

Du aner ikke hvor heldig du har vært. Hjemmet mitt var aldri MITT, jeg følte jeg bodde der på nåde. Å bidra med noe, betød bare å være i veien. Jeg husker jeg hadde nettopp startet på ny skole i sjuende klasse, og så fikk jeg en bøtte og en langkost slengt i fanget og skulle vaske etter klassefesten dagen før. Jeg holdt på å begynne å grine, for jeg visste ikke hvordan man vasket golv, samtidig som jeg visste at jeg BURDE vite det, så jeg kunne ikke si det til noen heller. Det var virkelig ikke moro.

Divine skrev:

Du aner ikke hvor heldig du har vært. Hjemmet mitt var aldri MITT, jeg følte jeg bodde der på nåde. Å bidra med noe, betød bare å være i veien. Jeg husker jeg hadde nettopp startet på ny skole i sjuende klasse, og så fikk jeg en bøtte og en langkost slengt i fanget og skulle vaske etter klassefesten dagen før. Jeg holdt på å begynne å grine, for jeg visste ikke hvordan man vasket golv, samtidig som jeg visste at jeg BURDE vite det, så jeg kunne ikke si det til noen heller. Det var virkelig ikke moro.

Stakkars deg. Jeg synes oppriktig synd på deg som ikke fikk delta i egen heim. Jeg møtte noen med lignende bakgrunn på folkehøyskole og vi var 19 år. Jeg var helt sjokkert over at det fantes folk som ikke kunne vaske tøy eller gulv. Det falt meg ikke inn at det var mulig å ikke kunne sånt. Og det er helt utrolig at noen kan behandle barn slik stefaren din gjorde.

Divine skrev:

Du aner ikke hvor heldig du har vært. Hjemmet mitt var aldri MITT, jeg følte jeg bodde der på nåde. Å bidra med noe, betød bare å være i veien. Jeg husker jeg hadde nettopp startet på ny skole i sjuende klasse, og så fikk jeg en bøtte og en langkost slengt i fanget og skulle vaske etter klassefesten dagen før. Jeg holdt på å begynne å grine, for jeg visste ikke hvordan man vasket golv, samtidig som jeg visste at jeg BURDE vite det, så jeg kunne ikke si det til noen heller. Det var virkelig ikke moro.

Har vi vokst opp i samme hjem? Jeg fikk stort sett ikke gjøre noe som helst hjemme, fordi min mor var (og er) redd for at ting ikke blir godt nok gjort om hun ikke gjør det selv. Hvis jeg f eks. slapp til strykejernet, så fikk jeg kun stryke lommetørkler. Og OM jeg støvsuget, så fotfulgte hun meg og så etter at jeg gjorde det på hennes måte. SKulle vi gjøre noe, så måtte vi gjøre det nøyaktig likt henne.

Og likevel kunne jeg høre henne klage til sine venninner om hvordan jeg og min søster ikke bidro hjemme.

Niobe skrev:

Har vi vokst opp i samme hjem? Jeg fikk stort sett ikke gjøre noe som helst hjemme, fordi min mor var (og er) redd for at ting ikke blir godt nok gjort om hun ikke gjør det selv. Hvis jeg f eks. slapp til strykejernet, så fikk jeg kun stryke lommetørkler. Og OM jeg støvsuget, så fotfulgte hun meg og så etter at jeg gjorde det på hennes måte. SKulle vi gjøre noe, så måtte vi gjøre det nøyaktig likt henne.

Og likevel kunne jeg høre henne klage til sine venninner om hvordan jeg og min søster ikke bidro hjemme.

Ah, nok en martyr-mor. De kjenner jeg godt til.

Jeg har ikke en martyr-mor, men en evig surmulende stefar. Jeg tenker ofte på hvor annerledes ting ville ha vært hvis det bare hadde vært meg og mamma, slik det var de første seks årene av mitt liv. Jeg tror hun kunne ha lært meg masse, og at jeg hadde hatt lyst til å lære også, for mamma og jeg går veldig godt overens.

Jeg kan ikke fatte og begripe at noen finner en slik mann og lar ham behandle ungen sin slik.

Nå har jeg ikke lest hele tråden engang, men jeg synes i hvert fall at dere er helt sprø.

Stryke klær når en er 10 år?

Appelsin skrev:

Nå har jeg ikke lest hele tråden engang, men jeg synes i hvert fall at dere er helt sprø.

Stryke klær når en er 10 år?

Du tuller, skal man ikke kunne greie det når man er 10?