Hva har du syntes har vært mest vanskelig

å lære barna? Ski eller skøyter? 😕

Ski, siden det av og til går oppover.

Sykling, særlig han på 7 som enno ikkje kan sykle. Han nektar.
Skeiser, som eg kallar det, har vore lett. Dei finn balansen sjølv etter kvart, og det er gøy frå første stund.
Ski utgår heilt. Om dei skulle finne på å skaffe seg ski, så får dei finne ut av det sjølv -eg boikottar Ingen av oss har ski.

Ski, dvs langrenn. Slalåm og skøyter har gått som en lek.

Slalåm for eldste. Sykkel også forøvrig.

Det må bli ski. Yngste var på skøyter for første gang i går og fikk det bra til.

Skal vi se... Knerten er 4,5. Han kan ikke sykle, vi prøvde i sommer, jeg regner med han får dreisen på det til våren.

Han kan ikke gå på ski, men han har bare prøvd noen får ganger også, jeg håper vi får øvd han litt i vinter.

I går fikk han skøyter. I dag fikk han prøve dem. Han... vel, han kan STÅ nå, såfremt noen holder ham, godt. Men det er fremskritt fra at han HANG i begynnslen, det å få ham til å rette ut beina og prøve å holde litt av egne kroppsvekt i det minste...

Nei, jeg har håp om å lære ham å sykle i 2013. Muligens mestre sånn begrenset dette med skiene. Skøytene tror jeg ikke han kommer til å mestre i år, rett og slett fordi det er for mørkt til å prøve dem igjen før til helga, det er mørkt når han kommer hjem. Det er vel og merke meldt kaldt hele uka, så det er nok is til helga også, men det er muligens slutten for denne gang.

Fastiten på hva som krever mest av oss er ikke klar enda... Men jeg ser på skøyter som mest utfordrende rett og slett pga at dersom isen smelter nå etter neste helg er det ikke sikkert det er skøyteis igjen før... vel, det skjer jo ikke hvert år her på Vestlandet... Snø klarer vi i det minste å oppdrive på fjellet, og sykle kan han gjøre uten slike krav til været.

Ski, og det handler mest om manglende muligheter. Isbaner har vi rett i nærheten, men mesteparten av vinteren må vi kjøre et par timer for å komme oss på ski.

Jeg synes begge deler gikk like knirkefritt med alle barna. Men selvfølgelig tar det litt lenger tid å lære seg å gå opp bakke på ski.

ski og sykkel har gått av seg selv, de er kjempeflinke!
skøyter er noe jeg (og mannen) ikke er så glad i, derfor har det blitt lite av det.
Nå skal 8-åringen stå på skøyter med klassen til uka, så vi bør komme oss et sted de nærmeste dagene å prøve.

Ingenting har vært vanskelig, men det som tok lengst tid var å lære Storesøster å sykle. Der holdt vi på jevnlig i over en måned før det satt.

Guttungen har en funksjonsutfordring som går ut over balanseevnen hans. Han kommer neppe til å lære sykle noen gang. Siden han og har hypermobile ledd, og veldig "slarkete" ankler, er det også problematisk for ham å stå på skøyter.

Ergo, det var mye enklere å lære ham gå på ski, det fungerer faktisk til en viss grad. (Sånn bortsett fra at han hater det som pesten. )

Skøyter, siden jeg aldri har drevet med sånt selv.

Jeg har ikke lært dem det. De har lært det selv. Jeg lært minsten å svømme, - noe som var gjort på 10 minutter - men utover det har de plukket opp ferdighetene på egen hånd.

Eldste - langrenn. Han syklet før han var 4år uten støttehjul. Han begynte på bandyskole som 6åring og er nå mye bedre enn foreldrene på skøyter. Elsker slalom, men har ennå ikke helt mestret langrenn. Vi har prøvd skileik-kurs, men det slo ikke an. Nå er motivasjonen at det snart er speidertur med overnatting der de skal gå til speiderhytta på ski med sekk. Da må det trenes litt om enn motvilling.

Yngste - sykling uten støttehjul. Hun var så liten av vekst og ikke så frempå at det tok litt tid å lære å sykle, men hun klarte det like før hun var 5år. Hun elsker alle former for ski, men det er ikke vi som har være læremesterne. Hun har gått flere skikurs. Nå er hun innmeldt på bandyskole så skøyting er blitt en lek.

De har vært selvlærte på begge ting, så det har ikke vært noe problem noe av det. Det har derimot vært mye morsommere å lære de skøyter enn ski, siden jeg synes det er morsommere selv. Den gangen de skal begynne å kjøre offpiste kommer jeg sikkert til å synes at det også er gøy.

Jeg har nok flest minner om sliten rygg og tynnslitt tålmodighet mens jeg har hengt joggende bak en liten syklist. Langrenn på andreplass, ikke lett å få med seg et barn som henger som en sekk opp fiskebeinsbakker.

Sykkel er drepen på ryggen og ski er drepen på lår. Jeg vil så sjerne stå med dem mellom bena på langrenn, men har ikke alltid ork til hele bakken. Skøyter er helt ok.

Ingenting. De har vært selvlærte på både ski og skøyter. Sykling krevde litt bistand fra oss, men gikk som en lek det også.

Snuppa er et sånt barn som klarer slt hun vil når hun bare bestemmer seg. Skøyter og langrenn (og forsåvidt også sykling) kan jeg ikke huske å ha lært henne. Slalåm brukte vi en hel dag på å ikke klare å lære henne noe som helst. Dagen etter leverte vi henne på skikurs og en time senere tok hun heis på egenhånd, svingte og bremset. (Jeg er klar over at jeg skryter uhemmet nå.)

Knerten har slitt med å lære seg både skøyter og slalåm. Slalåm enda litt mer enn skøyter. Sikkert fordi på skøyter kunne han putle rundt på egenhånd veldig lenge. Slalåmbakken er litt vanskeligere sånn siden problemet hans var å ikke kjøre for fort.