Å være vegetarianer er vanskelig …

Katta skrev:

Med mindre man har allergi av typen man blir skikkelig dårlig av så er det ikke noe sted noen gang greit å troppe opp med egen mat. Har man særheter må det snakkes gjennom på forhånd. Bursdagsbarn som kommer med matboks blir i en annen kategori. Fordi de er barn og fordi de er allergiske. Jeg foretrekker likevel at det er varslet klart og tydelig på forhånd, for jeg liker å sørge for at gjester slipper å bruke den matboksen.

Min eggeallergiker kommer bare med matboks i de bursdagene hvor det er avklart at "fint om han tar med, vi har bare mat med egg" og både jeg og han er glad de gangene avklaringen heller blir "fint at du sa fra, da lager vi kake uten egg" 🙂

Sånt er jo naturlig

(svarer, og leser deretter to sider til, debatten har nok endret seg)

Appelsin skrev:

Jeg var på arbeidsreise i forrige uke og det endte med at jeg følte meg beglodd og nedbrutt, det er vel sikkert derfor jeg ikke klarte å la denne tråden ligge, som jeg hadde tenkt.

Det jeg ikke forstår, er hvorfor du lar det påvirke deg. Du står da støtt i ditt matvalg, gjør du ikke? Jeg har blitt beglodd omtrent hele mitt liv. Om det ikke er på grunn av særegne matvaner, så har det vært andre grunner. Folk glor! Sånn er det bare. Det betyr ikke noe. Du endres ikke av at andre glor eller av at de er uforskammet (slik Trulte beskrev).

Mitt råd til deg: Gi mer blaffen! Mennesker som glor og som syns du er rar fordi du spiser annerledes enn dem, de er virkelig ikke verd din bekymring. Folk det er verd å bry seg om tar deg for den du er, helt uavhengig av hva du spiser.

Eller så glir de fordi de synes du er uforskammet pen.

Nå trodde jeg plutselig at tråden het "å være veterniær er vanskelig".

Det er slitsomt å skille seg ut med maten noen ganger, selv om man står støtt i det. Noen ganger har man bare lyst til å spise i fred og ro uten å forklare. Det tror jeg alle som har annerledes kost kan føle på, enten det er allergi, vegetar, fobi mot erter eller annet.
Og det er virkelig umulig å gjøre det riktige overfor vertskap. Noen blir fornærmet om man ikke ber om tilrettelegging, mens andre blir fornærmet om man sier fra om dietten fordi de da føler det som et press om å tilrettelegge, og uansett føler man at man er til bry. Gode venner kan sikkert være omsorgsfullt opptatt av å hjelpe en å endre det de oppfatter som sære mat-nykker, men til syvende og sist må man bare la folk få være i fred. Hvem vil vel gjøre om en hyggelig sosial greie til en intervensjon, politisk debatt eller ernæringskonsultasjon, liksom.
I denne tråden har jo disse tingene flagret fritt, men så er jo dette en annen setting en et middagsselskap. Men følelsen av det kan nok fort assosieres i denne tråden, det har jeg forståelse for. Jeg vil beklage at jeg har bidratt til en sidedebatt som vekket vonde følelser, Trulte.

Der var det mye fornuft i ett og samme innlegg, Kanina!

(Og dette med at vertskap kan man stå i fare for å fornærme uansett hva man gjør, det stemmer - det er også hele poenget mitt med å henge meg opp i skikk-og-bruk-argumentet: jeg slår et slag for å ikke være så opptatt av do's and dont's så lenge lenge folk ikke åpenbart går inn for å være en elendig gjest. De aller fleste gjør så godt de kan og velger løsninger som en tenker vil være det enkleste for alle og snurte verter er strengt tatt mer uhøflig enn en veganer med en boks bønnestuing.)

Jeg har nå sett filmen som en av deltakerne i denne tråden (via sin blogg) henviser til som en (del av?) forklaringen på hvorfor hun ble veganer. Hun har beskrevet dette i denne tråden og linket til bloggen men jeg finner det ikke igjen, så jeg tillater meg å gjøre det samme.

Denne filmen blir like mye propaganda som hva som helst annen propaganda for meg. Presentatoren er karismatisk og overbevisende, han er god til å snakke og vet mye. Men det legges premisser som er ytterst tvilsomme og benyttes "fakta" som ganske sikkert kan diskuteres. Det brukes svært sterke virkemidler (bl.a. filming av dyremishandling og argumentasjon som formidler at det er dette som er normalen). Dette minner mer om et (forsøk på) vekkelsesmøte enn noe annet og jeg synes det er uforståelig at noen kan bli kategorisk omvendt til fullblods veganer kun av å se dette.

At det er lurt å begrense inntak av kjøtt av mange grunner og å tenke bærekraft slik som velformulerende sjeler flere ganger har nevt i denne tråden er jeg ikke det ringeste i tvil om.

Jeg var veldig skeptisk til videoen, men den ble en virkelig tankevekker for meg.

007 skrev:

Jeg synes i begynnelsen at dette var en lærerik tråd, jeg fikk mer forståelse for både veganere og vegetarianere sitt valg. Jeg har ingen i omgangskretsen, heller ikke allergikere, så jeg er ikke vant til å måtte ta mathensyn når vi har gjester.

Men når det slamres med dører og hovedinnlegg endres slik at hele tråden blir "feil", da kjenner jeg at rullegardinen går ned. Kraist!

Jeg liker slike tråder jeg, for det er lærerikt å lese! Og så er det synd at det som blir skrevet tas så personlig at folk trekker seg bort, både fra tråd og forum. Det er litt slike tråder vi trenger, mener nå jeg.

Jeg har også lært masse. Jeg har ingen i omgangskretsen som er veganere eller vegetarianere, men jeg har nettopp fått kjennskap til Cøliaki, og den type tilretteleggelse. Jeg har også hatt barn/folk med allergier, og jeg har gjort så godt jeg kan med å legge til rette for at alle skal få mat, og en god matopplevelse.

Jeg håper at slike tråder kan få leve, og at de som evt føler seg tråkket på enten klarer å se at det som skrives nødvendigvis ikke er personlig ment, men det at folk rett og slett undrer og ønsker forstå. Kanskje er det ok å trekke seg ut av tråden da, og da et dypt magedrag. Men jeg håper ikke folk melder seg ut, eller sletter tråder av den grunn.