Å være vegetarianer er vanskelig …

Trulte skrev:

Nei. Det var allerede noen som skulle fikse det før vi dro. Derfor jeg sa jeg bare fikset meg selv så slapp de tenke på meg.

Ja ok. Ja, nå har jeg falt litt av, men var det det som ikke var greit?

Og noen ganger det nok gjerne (unødvendig) ambisiøst å ønske å være åpen og ærlig om slike ting uten å støte eller såre noen. Folk kan bli både lei seg og såret av at jeg mange ganger ikke kan spise maten de har laget (av helsemessige årsaker). Mange ganger lei på mine vegne, men mange tar det også personlig selv om de vet årsaken. Men vennskap tåler såpass av hverandre. Jeg tror gjerne ikke det er et mål i seg selv heller, det å alltid unngå å støte folk. Er det ikke når man har beveget seg ut av komfortsonene at det gjerne utvides horisonter?

Jeg har ei venninne med diverse matallergier og -problemer. Hun har til og med egen te med seg når hun kommer på besøk, og noen ganger nistepakke. Jeg blir selvfølgelig ikke fornærmet, hun har jo forklart hvorfor. Reiser vi på tur sammen, handler vi sammen også. Og skal vi ut og spise sammen så snakker hun med restauranten på forhånd.

Jeg tror åpenhet er viktig. "Kreve sin rett" så man slipper å sitte igjen med tørre brødskiver. Si "jeg kan lage salaten", så vet man at den er laget slik man foretrekker, heller enn å lage sin egen. Osv. Det er så himla mye enklere å forholde seg til ting om man vet det. Jeg forstår du har behov for å ikke utbasunere at du ikke spiser kjøtt, Trulte, men jeg tror du vinner på å gjøre det. Og om vennene dine ikke aksepterer det så hadde jeg tilbudt meg å handle nese gang og utelatt alt av kjøtt. Og tatt diskusjonen når de ble irritert fordi du ikke tok hensyn.

Men om detter bare er et problem hvert femte år hadde jeg kanskje bare handlet inn min egen mat og gitt balla i om noen syntes jeg var sær.

apan skrev:

Ja ok. Ja, nå har jeg falt litt av, men var det det som ikke var greit?

Jeg får bare en 20 minutts tirade hvor sært det er at jeg ikke kan spise vanlig mat. (Altså mat med kjøtt/ buljong).

Trulte skrev:

Jeg får bare en 20 minutts tirade hvor sært det er at jeg ikke kan spise vanlig mat. (Altså mat med kjøtt/ buljong).

Men da sier du tydelig at du innser at de ikke forstår og at du håper at de kan respektere at du vil ordne din egen mat, enkelt og greit. Da kan du lage maten din i full åpenhet uten sniking og tull.

De vil nok fremdeles synes du er sær, men det fremstår mer sært å løse det med å være så veldig diskret. Da bekrefter du jo at kostholdet ditt er sært i stedet for å være åpen og gjøre det som er naturlig for deg.

Det er nok grenser for hvor interessant det er å komme med tirader også om det er sagt i fra og funnet en ordning. Samtidig må du kanskje være forberedt på å tåle å høre det dann og vann. Folk legger seg opp i hva andre spiser og drikker. Sånn er det bare.

Trulte skrev:

Jeg får bare en 20 minutts tirade hvor sært det er at jeg ikke kan spise vanlig mat. (Altså mat med kjøtt/ buljong).

Huff, det er jo ikke noe høflig. I sånne tilfeller er det bare én ting som kan funke, synes jeg, og det er å ikke gå inn i noen diskusjon, bare si at "ja ja, vi har alle vårt, sånn er det bare, jeg vil ikke diskutere det".

De høres litt rare ut hvis de ikke forstår hva kjøttbuljong er laget av. Det ligger jo tom. i navnet.

Jeg synes jo disse vennene dine virker både sære, vanskelige og lite forståelsefulle. Jeeez, hadde jeg vært på hyttetur med noen som ikke kunne spise ditt og datt så hadde vi jo handlet slik at alle fikk noe de kunne spise, samt at personen selvfølgelig kunne lage sin egen mat. Jeg synes jo vennene dine lager et problem ut av noe som kunne vært helt uproblematisk og jeg klarer ikke å se for meg en slik situasjon selv med venner eller familie på tur. Ihvertfall ikke hvis en person har forklart og utdypet hvordan man vil ha det.

Trulte skrev:

Jeg får bare en 20 minutts tirade hvor sært det er at jeg ikke kan spise vanlig mat. (Altså mat med kjøtt/ buljong).

Seriøst? Selv om de visste fra før at du er vegetarianer? (Uansett egentlig). Jeg tenker det kan være ganske greit å diskutere, finne felles løsninger og til og med diskutere prinsipper når man er i det hjørnet, men man leser ikke opp hvor teite folk er fordi de har diverse preferanser når man skal få det til å fungere sammen på tur.

Trulte skrev:

Jeg får bare en 20 minutts tirade hvor sært det er at jeg ikke kan spise vanlig mat. (Altså mat med kjøtt/ buljong).

Vennene dine er duster!

Floksa skrev:

Vennene dine er duster!

Syns også disse vennene har en utrolig underlig oppførsel. Det burde være ganske enkelt å skjønne at kjøttbuljong inneholder kjøtt, og at en vegetarianer ikke spiser det. Lange tirader om særhet når en skal spise er heller ikke noe gode venner burde drive med.

Trulte skrev:

Jeg får bare en 20 minutts tirade hvor sært det er at jeg ikke kan spise vanlig mat. (Altså mat med kjøtt/ buljong).

Det synes jeg er spesielt ja.

Trulte skrev:

Nei. Denne tråden har laget det til at det er et verdensproblem.
Det er det ikke for oss.
Jeg ønsker bare å lære meg teknikker for å si fra diskret uten å lage noe oppstuss og unngå at noen er såret.
For meg er det såre enkelt. Jeg bare fikser meg selv ved matlaging og innkjøp og hjelper gjerne til utover dette. Det kan bety at jeg må kjøpe en annen rett men i utgangspunktet ønsker jeg å være lik det de andre spiser.

Dropp diskresjon, si enkelt og med et smil at "ja, jeg vet jeg er sær. Og derfor må jeg bre ha det sånn". Ikke diskret "jeg er jo vegetarianer" som du faktisk klarte å skule i ti år? Nei, for vegtarianer ikke vegetarianer, det er så ulikt fra person dil person at du kan ikke forvente at alle skal vite hvordan du skal ha det utfra det enkle, diskret forklart. Åpent og ærøig "Ja, jeg er sær" avveæpner bedre?

Trulte skrev:

Jeg får bare en 20 minutts tirade hvor sært det er at jeg ikke kan spise vanlig mat. (Altså mat med kjøtt/ buljong).

DET er dog enda særere enn deg, da.

Sånn i vanlige situasjoner står jeg for min "Ja, jeg er sær" -tilnbørming som en bedre løsning, i det tilfellet der; Sorry, lost case. Om det faktisk bare er en gang hvert femte år, lev med det om du ønsker den turen hvert femte år, ellers; disse er ikke gode venner, dropp det.


Vanlige mennesker driver ikke sånn.

"Du, ja jeg er sær, du har sagt det. Det jeg synes er jævlig mye særere er at du ikke kan la det slippe. Trekk pusten, tell til hundre og innse at mine matvaner ikke har noe med deg å gjøre. Likevel vil jeg berømme deg for engasjementet, men jeg håper du heller velger å bruke det på noe fornuftig framfor å ta matlysten fra meg."

Og så kaster du en melkekartong på han/dem om de ikke holder snavla.

At å ta med egen mat er noe andre skal bli sure for, var helt nytt for meg. Mannen sin søster er alvorlig allergisk for en rekke matvarer og hun tar alltid ned seg en liten boks med egen mat i selskap. Den har hun i bakhånd om det ikke er noe hun kan spise. Grunnen til at hun gjør dette, er for å unngå fokus på egen person og fordi hun ikke ønsker at andre skal måtte styre så mye for hennes skyld. At verten/vertinnen som hun tar hensyn til på denne måten skulle bli sure, er en helt absurd tanke.

Greit om vertene vet om det, men ellers synes jeg er det en uting.
Som da min veganske venninne hadde invitert familien sin på middag på nyttårsaften (de vet hun er veganer og de vet hun lager knallgod mat og de hadde lyst å komme) og hun stod, med tre barn masende rundt seg og stressa, og lagde flere fantastiske retter hele dagen, og familien kom på døra med brett etter brett med koteletter og pølser (uten å si fra). Fordi de måtte ha kjøtt. Ingen rørte min venninnes mat.
Jeg ser rødt bare jeg tenker på det.

Teofelia skrev:

Å stille med medbragt mat i selskap, uten en medfølgende (god) forklaring, er et så stort brudd på alle aksepterte regler for god skikk og bruk, at man i alle fall må anta at folk kan finne på å bli fornærmet.

Hadde noen stilt med medbragt mat i et middagsselskap hos oss, hadde jeg blitt dødelig fornærmet, og jeg ville syns jeg hadde god grunn for det også. Hadde noen stilt med medbragt mat og sagt at de var allergisk, hadde jeg blitt lei meg over å ikke ha fått beskjed på forhånd (men ikke fornærmet).

Sur og dødelig fornærmet! Hvorfor?

Folk flest spiser det meste og om det skulle slumpe til med en gjest som har med noe eget grunnet allergi, religiøse grunner eller særhet, så tror jeg ikke jeg hadde slått til med de helt store og overveldende negative følelsene. Ja, jeg har laget mat og ja, jeg håper folk liker det jeg har laget og sånn - men det går kanskje en grense for hvor mye følelser det er rimelig å legge i vertinnestoltheten?

Dixie Diner skrev:

Greit om vertene vet om det, men ellers synes jeg er det en uting.
Som da min veganske venninne hadde invitert familien sin på middag på nyttårsaften (de vet hun er veganer og de vet hun lager knallgod mat og de hadde lyst å komme) og hun stod, med tre barn masende rundt seg og stressa, og lagde flere fantastiske retter hele dagen, og familien kom på døra med brett etter brett med koteletter og pølser (uten å si fra). Fordi de måtte ha kjøtt. Ingen rørte min venninnes mat.
Jeg ser rødt bare jeg tenker på det.

Nå synes jeg faktisk dette begynner å bli merkelig. Det må være ok at en veganer tar med egen mat i selskap, men ikke om en ikke-veganer gjør det samme? Det må i det minste være likt for alle, da.