Å være vegetarianer er vanskelig …

Denne tråden begynner å bli lang. Jeg har forklart meg flere ganger underveis. Mitt syn og mitt kosthold er kun mitt. Jeg har hatt det i 14 år. Jeg er diskre. Mine venner oppdaget det ikke før etter 10 år. Min familie er kjøttetere og vi har kjøttmiddager som jeg tilbereder. Jeg synes ikke det er ekkelt.
Jeg understreker. Det er kun meg selv. Og følelsen rundt kjøtt gjelder kun meg. Jeg synes jo det er rart at andre kan hogge inn biff så blodet renner. Men jeg klarer fint å sitte ved siden av. Så sant ikke min mat er i kontakt.

og dere fikk forklaring rett fra levra. Men jeg smiler offentlig og sier at siden jeg er veggis så er det bare slik at maten min ikke skal være i kontakt med kjøtt.

At lik er mat for dere aksepterer jeg. Jeg aksepterer også muslimer, avholdsfolk og andre med leveregler jeg ikke kjenner meg igjen i og ikke helt forstår. Det handler om å være raus med hverandre. Man kan spør høflig og ut fra nysgjerrighet. Men at det skal være et tema med skeptisk fokus igjen og igjen...? Det er utmattende. Jeg ønsker ikke å spise kjøtt og for meg er det naturlig at det er et lik. Det er det jo. Jeg har null behov for å bearbeide det. For meg er drt en følelse som er like sann og like bærekraftig som feks homofili.

Jeg føler igjen og igjen at dette er noe som er galt???
Det går ikke ut over andre. Jeg snakker ikke åpenlyst om grunnen og disser ikke kjøttetere.

Det eneste jeg spør om er å håndtere min egen mat. Der det faktisk går an og ikke burde falle utenfor sosiale normer.

Jeg trodde ærlig og oppriktig at dette kunne bli akseptert.
Jeg forventer å bli behandlet slik jeg behandler andrr. Gir aldri opp den.

Lille meg skrev:

Jeg har egentlig ikke sett Dixie påstå ett eneste sted at det er helt problemfritt å kjøpe kjøttbasert mat til katten. Tvert om har hun sagt at hun syns hennes eget kattehold er problematisk. Jeg syns det blir utrolig teit at Dixie gang på gang skal "tas" for det at hun har katt. Slutt med det!

Det kan ikke være sånn at man må være 100% perfekt veganer for å kunne promotere veganisme.

Dette var ikke for å "ta Dixie", det var mer et generelt forsøk på å forstå tankene bak veganisme. Og da syns jeg det er vanskelig å forstå at de (snakker IKKE spesielt om Dixie) kan ha husdyr og kjøpe kjøttbasert for til dem, når de ellers unngår ethvert produkt som har noe med dyr å gjøre såpass strengt og rigid.

MegaMie skrev:

Nå har jeg jo inntrykk av at Trulte ikke sitter og sier til sine venner at maten deres er ekkel. Hun sier jo selv at hun ikke vil ha så mye styr rundt dette, men bare vil fikse maten selv. Men med så mye spørsmål som det kommer i denne tråden skjønner jeg at hun virkelig må forklare med store ord hvorfor hun vil lage maten selv.

Eller er jeg helt på jordet nå Trulte?

Det er helt korrekt.
Det jeg sier til dere i tråden er begravd. Nettop i redsel fra å bli hoggestabbe. Jeg synes jo det er sært og uforståelig at andre synes det er greit å spise døde dyr. Men fronter det ikke. Og er det så vanskelig å akseptere vegetarianere? Det vises i denne tråden at det er mange som aksepterer. Men også mange som fronter kjøtt og synes andre med forskjellig syn er dermed sære og vanskelige.
Det er trist. Men all erfaring tilsier at man fremdeles må være svært diskre. Det er jeg heldigvis i RL, så jeg sliter sjeldent. Men jeg ønsker meg en raus verden med fokus på plantebasert mat.

Trulte: jeg har aldri tenkt på det på den måten før. Nå har jeg i alle fall fått en ny forståelse. Det er klart jeg ville aldri servert noe vegetarisk som jeg hadde stekt i animalsk fett eller i samme panne som en biff, da er det jo ikke vegetarisk lengre. Men det med at bestikket kan ha vært borti ville jeg ikke tenkt på som å kontaminere det vegetariske, så lenge det ikke er klissete. Jeg har tenkt at det hadde med holdninger til dyre-etikk, ikke at kjøtt er ekkelt, men da forstår jeg det jo på en annen måte. Det er nok som du sier, at det er en del tabu rundt dette. For når du prøve rå forklare det, vekker det tydeligvis en del følelser hos oss som spiser kjøtt, og som ikke liker å bli assosiert med kannibaler, hvis du skjønner. Og vennene dine føler i sin tur kanskje at du ikke stoler på dem hvis du ikke lar dem lage mat til deg. Vet ikke om det finnes noen løsning på dette, annet enn å akseptere at det er sånn. Noe vil folk aldri forstå.

Takk Kanina. Setter pris på innlegget.

Jeg tenker at noe kommer jeg aldri til å forstå, og andre ting må jeg akseptere at andre ikke forstår.
Vi ble skikkelig isolert en periode da noen i min nærmeste familie ikke kunne spise eller puste inn allergener, de som ikke aksepterte dette, eller tenkte at det kan da ikke være så farlig, til tross for at vi prøvde å forklare, de ga vi opp i denne perioden. Vi risikerte ikke at disse familiemedlemmene skulle bli dødssyke bare for å "prove a point".

Trulte skrev:

Denne tråden begynner å bli lang. Jeg har forklart meg flere ganger underveis. Mitt syn og mitt kosthold er kun mitt. Jeg har hatt det i 14 år. Jeg er diskre. Mine venner oppdaget det ikke før etter 10 år. Min familie er kjøttetere og vi har kjøttmiddager som jeg tilbereder. Jeg synes ikke det er ekkelt.
Jeg understreker. Det er kun meg selv. Og følelsen rundt kjøtt gjelder kun meg. Jeg synes jo det er rart at andre kan hogge inn biff så blodet renner. Men jeg klarer fint å sitte ved siden av. Så sant ikke min mat er i kontakt.

og dere fikk forklaring rett fra levra. Men jeg smiler offentlig og sier at siden jeg er veggis så er det bare slik at maten min ikke skal være i kontakt med kjøtt.

At lik er mat for dere aksepterer jeg. Jeg aksepterer også muslimer, avholdsfolk og andre med leveregler jeg ikke kjenner meg igjen i og ikke helt forstår. Det handler om å være raus med hverandre. Man kan spør høflig og ut fra nysgjerrighet. Men at det skal være et tema med skeptisk fokus igjen og igjen...? Det er utmattende. Jeg ønsker ikke å spise kjøtt og for meg er det naturlig at det er et lik. Det er det jo. Jeg har null behov for å bearbeide det. For meg er drt en følelse som er like sann og like bærekraftig som feks homofili.

Jeg føler igjen og igjen at dette er noe som er galt???
Det går ikke ut over andre. Jeg snakker ikke åpenlyst om grunnen og disser ikke kjøttetere.

Det eneste jeg spør om er å håndtere min egen mat. Der det faktisk går an og ikke burde falle utenfor sosiale normer.

Jeg trodde ærlig og oppriktig at dette kunne bli akseptert.
Jeg forventer å bli behandlet slik jeg behandler andrr. Gir aldri opp den.

Du er opptatt av å bli behandlet med den samme respekten du gir andre. Det synes jeg er veldig forståelig og IRL hadde jeg nok passet mine saker og latt deg passe dine.

Men her på nett: flere har uttrykt det unødvendig at du karakteriserer maten vi kjøttspisere er glad i som lik. Det er et veldig rått ord og bruke på mat. Jeg blir kanskje like kvalm av det som du blir av å se en biff. Når flere her sier at de reagerer på dette så kan det jo være lurt å moderere seg, og ikke gjenta det. Jeg forstår at du ikke bruker ordet IRL. Men likevel.

Jeg skjønner hovedpoenget ditt Trulte.

Må dog humre av formuleringen "at lik er mat for dere er greit". Da misset du i hvert fall mitt poeng. Men det kan jeg leve med.

Filifjonka skrev:

Dette var ikke for å "ta Dixie", det var mer et generelt forsøk på å forstå tankene bak veganisme. Og da syns jeg det er vanskelig å forstå at de (snakker IKKE spesielt om Dixie) kan ha husdyr og kjøpe kjøttbasert for til dem, når de ellers unngår ethvert produkt som har noe med dyr å gjøre såpass strengt og rigid.

Hvem er disse "de" som du beskriver her? Jeg har vanskelig for å tro at noen veganere - med mindre de er svært lite gjennomtenkte - mener det å kjøpe kjøttbasert fôr til kjæledyrene er uproblematisk. Derimot kan det godt være at noen veganere tillater seg å ha kjæledyr selv om de vet det er problematisk.

På samme vis tillater jeg meg selv å kjøpe Smarties selv om jeg i utgangspunktet boikotter Nestlé. Jeg syns ikke min boikott av Nestlé blir veldig mye dårligere av at jeg har nøtteallergikere i familien og derfor ikke kan pynte kaker med Non Stop.

Veganere generelt. Ikke Dixie. Jeg kjenner ingen veganere i det virkelige liv, og har derfor aldri tenkt på problemstillingen med kjæledyr før den kom opp her. Jeg syns det er interessant at det med kjæledyr og maten disse trenger på en måte kan fristilles fra livsstilen og ideologien med å overhodet ikke ville ha noe med animalske produkter å gjøre. Og jeg ble litt overrasket over at det var mulig. Antar at dette ikke bare gjelder Dixie, og jeg er overhodet ikke ute etter å "ta" noen som helst. Folk må gjerne være veganere for min del.

For en utrolig rar og tildels uhøflig tråd. Skal man, fordi man ikke spiser kjøtt måtte forsvare alle aspekter av livet sitt? Det er etisk mye særerr å si man bryr seg om dyr og dyrevelferd og samtidig spise kylling enn det er å gi katten kjøtt, selv om hjemmet er vegansk.

For Trulte sin del vil jeg tro det hjelper mye å innse egen særhet og ikke omtale andres mat som lik. Snakk gjerne og lenge om miljøaspektet og dyreetikken i å spise kjøtt. Det er helt innafor. Men jeg skjønner at folk reagerer når de opplever at deres mat kontaminerer din mat med "lik". Jeg er ganske så tolerante ovenfor det meste. Men da hadde jeg også blitt trassig altså. Jeg har mine mat greier selv. Bla spiser jeg ikke hest. Jeg har kastet ukjente mengder pølse etter å ha oppdaget at de inneholdt hest. Med påfølgende skrubbing av kjøleskap og kasting av mat som har vært borti den pølsa. Jeg har også kastet opp på vei hjem fra andre etter å ha blitt lurt til å spise hest.
Men jeg vet jo godt at dette ikke er normalt. Og jeg har jobbet mye med meg selv. Barna kan ha hestepølse på maten og den ligger i kjøleskapet. Jeg kan spise servert hest uten å få sammenbrudd.
Mitt tips er at du framstiller dette som det det er. Din egen matsærhet. Man kommer ofte utrolig langt med å le litt av seg selv ( det er unektelig litt latterlig når man er 35 år, kjøttspiser og må kaste opp fordi pizzaen hadde kjøttdeig av hest). Jeg vil tippe du kommer mye lenger og får langt mer respekt ved å legge det fram slik, enn ved å snakke om matsmitte.
For det er sært, men de aller fleste har slike særheter i forholdet sitt til mat. Og det må man respektere. Det vennene dine driver med er en form for mobbing og om de er venner av deg vil jeg tro de ikke forstår hvor mye det betyr for deg. De som lurte meg til å spise hest (jeg var 15-16 ish) gikk fra å være nære venner til å være bekjente den kvelden. Jeg spiste aldri mer mat der. Der jeg derimot er og det er åpenhet om hva som serveres er det uproblematisk. Der kan jeg godt le av meg selv.

Uhøflig tråd? Har du lest den?

Lille meg skrev:

Hvem er disse "de" som du beskriver her? Jeg har vanskelig for å tro at noen veganere - med mindre de er svært lite gjennomtenkte - mener det å kjøpe kjøttbasert fôr til kjæledyrene er uproblematisk. Derimot kan det godt være at noen veganere tillater seg å ha kjæledyr selv om de vet det er problematisk.

På samme vis tillater jeg meg selv å kjøpe Smarties selv om jeg i utgangspunktet boikotter Nestlé. Jeg syns ikke min boikott av Nestlé blir veldig mye dårligere av at jeg har nøtteallergikere i familien og derfor ikke kan pynte kaker med Non Stop.

Da er man inne på samme diskusjon som en viss feminismetråd som gikk på forumet for en stund siden.

Hva kan man tillate seg og likevel defineres som veganer eller vegetarianer?
Vegetarianer er et vidt begrep, men selv der går det nok en grense.

Jeg synes det er rart å si at man boikotter et selskap og samtidig med viten og vilje velger å bruke produkter derfra fordi det er beleilig. Jeg synes også det er rart om man kaller seg veganer og begrunner det etisk, men med viten og vilje anskaffer seg kjæledyr som man handler inn animalsk dyrefór til,samtidig som man er pinlig nøye på at ikke juicen man drikker har blitt filtrert ved hjelp av et animalsk stoff.

(Nå snakker jeg ikke om dixie siden hun allerede har gitt en ganske annen begrunnelse).

Jeg synes det er vanskelig å ikke spise kjøtt - ikke i hverdagen når jeg har styringen selv, men dersom jeg skal andre steder og være sammen med andre enn nærmeste familie.
Jeg har ikke noe ønske om å fortelle andre hvorfor jeg ikke spiser kjøtt, nettopp fordi jeg vet det er normen å spise kjøtt og av respekt for andre menneskers matvaner. Jeg ønsker heller ikke å spise mat som smaker kjøtt/har blitt tilberedt sammen med kjøtt, av samme årsak som at jeg ikke spiser kjøtt i seg selv.

Min egen tante lagde for eksempel vanlig kremet pasta med grønnsaker, og puttet oppi en haug med skinke til slutt, deretter serverte hun det til meg med en kommentar om at jeg kunne vel bare ta skinkebitene utav igjen. Sånne ting kan jeg bli ganske såret av.
Samtidig setter det meg i en vanskelig posisjon, for om jeg spiser det, kommer folk garantert til å legge merke til det og huske det, og om jeg lar være, så er jeg uhøflig, sær og utakknemlig (og sulten).

Jeg har vært veldig sær i matveien, og spiser f.eks bare hvitost som lukter rett. Og jeg tenker at det er min rett å være sær, derfor respekterer jeg de som er sær uansett måte. Jeg tenker at trulte i denne tråden bruker de ordene hun bruker for å få fram poenget sitt, og det syns jeg er helt greit, jeg kunne likevel uten problemer spist middag sammen med henne.

Appelsin: Den tanten din er jo kun slem!!

Guava skrev:

Da er man inne på samme diskusjon som en viss feminismetråd som gikk på forumet for en stund siden.

Hva kan man tillate seg og likevel defineres som veganer eller vegetarianer?
Vegetarianer er et vidt begrep, men selv der går det nok en grense.

Jeg synes det er rart å si at man boikotter et selskap og samtidig med viten og vilje velger å bruke produkter derfra fordi det er beleilig. Jeg synes også det er rart om man kaller seg veganer og begrunner det etisk, men med viten og vilje anskaffer seg kjæledyr som man handler inn animalsk dyrefór til,samtidig som man er pinlig nøye på at ikke juicen man drikker har blitt filtrert ved hjelp av et animalsk stoff.

(Nå snakker jeg ikke om dixie siden hun allerede har gitt en ganske annen begrunnelse).

Men sånn er det jo med veldig mange retninger at man ender med å bli pragmatisk hvis noe blir enten for upraktisk eller for attraktivt selv om ideologien ligger der i bunnen. Og det er på sett og vis sunt også tenker jeg, det er menneskelig. Å greie å holde et fullstendig rigid opplegg på alle fronter er egentlig ganske skremmende, selv om det isolert sett er litt snålt å ta valg på tvers av det man tror veldig sterkt på.

De jeg kjenner som er vegetarianere har en helsemessig begrunnelse for det. Da spiller det veldig liten rolle om maten er kontaminert på noe vis, man kan til og med smake på kjøtt hvis man finner det for godt, for det ødelegger ikke for det man vanligvis gjør. Men jeg ser jo at man kan ha en helt annen og dypere begrunnelse.

Hvis vi skal bekjenne matsærheter er min særhet seleri. Jeg greier ikke mat med seleri i. Det spiller nesten ingen rolle hvor lite det er, jeg kjenner det umiddelbart. Som voksen greier jeg å spise det uten at det synes så veldig på meg, men det krever ganske mye selvkontroll. Hvis det hadde eksistert en akseptert retning som gjorde at jeg kunne komme fra det uten at det ble for rart hadde jeg helt sikkert kastet meg på den.

Fy fader så mye pes Trulte skulle tåle her da!

Hun har flere ganger sagt at hun ønsker å lage maten selv fordi hun IKKE vil lage noe oppstyr, eller forsvare seg for venner. Blir dere virkelig så fornærmet av at hun sier at hun ser på kjøtt som lik?
Dere sier at hun er sær, har issues, at hun vil belære verden sitt syn. Nei, det er jo nettopp det hun ikke gjør. Hun svarer kun ærlig på deres spørsmål.

Nå synes jeg faktisk det er mange sære mennesker her som har ekstremt store issues for andres matvaner. Hva er det? Blir dere personlig såret av hennes forhold til kjøtt? Dere har en lite respektfullt holdning som skremmer meg.

All ære til deg, Trulte som har orket å svare her inne. Om dine venner er som de her inne, så forstår jeg at du blir lei deg. Venner skal vise omtanke, forståelse og respekt. Ikke se ned på deg, fordumme deg eller behandle deg så dårlig.

Fy faen! Skjerp dere, folkens.

Nabojenta. Det er jo ikke noe hyggelig å vite at de man sitter og spiser sammen med ser på maten din som dyrelik/kadaver..? Det synes jeg ikke er noe vanskelig å skjønne og det synes jeg Trulte bør tåle å høre.

Ingen grunn til å be noen skjerpe seg her. Nå overdriver du virkelig VELDIG, Nabojenta.

Guava skrev:

Jeg synes det er rart å si at man boikotter et selskap og samtidig med viten og vilje velger å bruke produkter derfra fordi det er beleilig. Jeg synes også det er rart om man kaller seg veganer og begrunner det etisk, men med viten og vilje anskaffer seg kjæledyr som man handler inn animalsk dyrefór til,samtidig som man er pinlig nøye på at ikke juicen man drikker har blitt filtrert ved hjelp av et animalsk stoff.

Jeg syns det blir et umulig krav om man alltid skal gjøre ting 100 %. Da syns jeg at man, som Katta nevner, beveger seg over i det fanatiske.

Jeg vil tro hva man velger å fokusere på ofte avhenger av hvor enkelt det er å finne en erstatning. Å finne annen jus som ikke har blitt filtrert ved hjelp av animalske stoffer (jeg visste ikke at animalske stoffer var innblandet!) vil jeg tro er forholdsvis lett. Å finne fargerike Non Stop-aktige sjokoladebiter uten spor av nøtter er ikke like enkelt. Hvis alt skal være 100 % tror jeg fort man ender opp med å droppe hele greia, og det syns jeg vil være synd.