Mann på lekeplass, overreagerer jeg?

Til HI: nei, jeg syns ikke det er å overreagere å tenke "fysj, jeg liker ikke uttrykket i fjeset på han fyren der. Vi drar." Å gjøre noe mer enn det ville vært en overreaksjon, men å vurdere en fremtoning, et blikk og kroppsspråk og deretter velge å fjerne seg, det syns jeg er helt innafor "normal adferd".

Den udefinerbare følelsen av at her er det en person som ikke vil en vel kan vanskelig beskrives over nett. Jeg har opplevd akkurat det samme, i en stor folkemengde, en mann som så på gutta på en måte jeg virkelig ikke var komfortabel med. Jeg grøsser fortsatt av ubehag ved å tenke på det. Selv om jeg sikker har opplevd 100vis av folk som ser på ungene både før og etter, sitter denne mannen som spikret i hukommelsen.
Hva han tenkte vet ikke jeg, men jeg samlet sammen ungene og hadde haukeblikk på dem resten av besøket. Noe mer kan man ikke gjøre.
En skal ikke kjimse av magefølelse, men man kan selvfølgelig heller ikke jage folk.

Hva som utløser magefølelsen er somregel umulig å forklare.

Skjer det en gang, ta det alvorlig.
Skjer det ukentlig, med ulike folk, vurder justering av magefølelsen?