Mann på lekeplass, overreagerer jeg?

Jeg tenker at det spiller ingen rolle - og at du ikke overreagerte. Om du hadde kjeftet på fyren, dratt ungen hysterisk ut derfra eller noe sånt så hadde du overreagert, men du reagerte jo ikke i det hele tatt - du bare fulgte med, tenkte at det var ekkelt, tok ungen og gikk da dere var ferdige. Ingen overreaksjon å se noe sted der.

At magefølelsen noen ganger blir kjempeekkel er en annen ting. Men det er da forskjell på å tenke at magefølelsen er ekkel her - jeg vil ikke overlate barnet alene med denne mannen, og på å forsøke å jage ham til et sted der han ikke kan se barn uten at han har gjort noe annet galt enn å sitte og se på et barn. Om han er pedofil eller om han satt og irriterte seg over at hun bråkte for den delen spiller liten rolle - han gjorde uansett ikke noe galt. Om du er stresset over at han kunne se trusen hennes så kler du henne bedre sånn at trusen ikke synes.

I dette tilfellet, så hadde jeg hentet barnet mitt om det plaget meg.

Ja.

Fakse skrev:

Det at vi faktisk hører om det i media er egentlig en veldig positiv ting. Det betyr at det er sjeldent, uvalig, rett og slett en nyhet når det skjer. Hadde det vært hverdagskost hadde det ikke fått spalteplass på samme måten. Norge er et veldig trygt land å bo i, og det bilde som til tider skapes i media av noe annet er uheldig. Ingen tjener på at folk går rundt og er redde uten grunn.

Skjønner hva du mener, og selvfølgelig burde man ikke gå å være redd uten grunn. Men når man får en ekkel magefølelse, så vil man jo sørge for barnet er trygt. Og det gjorde hun med å følge med og etterhvert hente jenta.

Det har jo blitt hverdagskost, når man leser om det stort sett hver dag. Jeg tror nok det har forandret seg i de siste tiår, men så klart er vi mere opplyste enn før.

Tallulah skrev:

USA er heller ikke utrygt, de er bare reddere enn oss. Faktisk så går voldststistikkene nedover, men det føles som mer, siden det blir rapportert i større grad enn tidligere. I tillegg handler omtrent hver eneste tv-serie om bestialske mord og barnebortføringer.

Jeg har reist mange plasser i USA, og noen plasser føler jeg meg ganske trygt og andre plasser jeg føler er utrygt. Når man er på Walmart og ser alle plakatene med folk som er savnet, og at dørene stenger automatisk i butikken med en gang et barn er meldt savnet i butikken. Tror jeg ikke er fordi de er mer redde enn oss, men at de faktisk har opplevd det ofte nok til at de gjør det de kan for å unngå det.

mylady skrev:

Jeg har reist mange plasser i USA, og noen plasser føler jeg meg ganske trygt og andre plasser jeg føler er utrygt. Når man er på Walmart og ser alle plakatene med folk som er savnet, og at dørene stenger automatisk i butikken med en gang et barn er meldt savnet i butikken. Tror jeg ikke er fordi de er mer redde enn oss, men at de faktisk har opplevd det ofte nok til at de gjør det de kan for å unngå det.

I likhet med her så er de fleste barnekidnappinger et resultat av foreldre som krangler om foreldreretten. Jeg har bodd i USA, og det er faktisk ikke et farlig land, generelt. Men amerikanere er flasket opp på redsel, og har dannet seg et trusselbilde som ikke stemmer overens med virkeligheten. Jeg sitter på iPhone nå, men skal se om jeg kan finne noen statistikker til deg senere. I mellomtiden kan du ta en titt på http://freerangekids.wordpress.com/

Tallulah skrev:

I likhet med her så er de fleste barnekidnappinger et resultat av foreldre som krangler om foreldreretten. Jeg har bodd i USA, og det er faktisk ikke et farlig land, generelt. Men amerikanere er flasket opp på redsel, og har dannet seg et trusselbilde som ikke stemmer overens med virkeligheten. Jeg sitter på iPhone nå, men skal se om jeg kan finne noen statistikker til deg senere. I mellomtiden kan du ta en titt på http://freerangekids.wordpress.com/

Jeg har fulgt litt med på Freerangekids-bloggen en stund, og jeg får inntrykk av at hun (og følgerene) tar den litt langt andre veien igjen? Ikke at de er for "frittgående" i barneoppdragelsen, men at de maler og utbroderer den generelle redselen og overbeskyttelsen til "alle andre" litt i overkant? Mulig det bare er ønsketenkning av meg, men mye av det som beskrives er da veldig ekstremt, og jeg klarer ikke helt tro at det virkelig er representativt? (Med day care der ungene ikke får ut pga kidnappingsfare og lokale mødregeriljaer som nærmest tar affære om noen lar ungen sykle et kvartal alene.)

Eksemplene du nevner er absolutt representative. Jeg bodde i et søvnig lite nabolag og gikk ned til bensinstasjonen som lå tre hus unna, og damen som jobbet der ble helt sjokkert og sto på parkeringsplassen og så etter at jeg kom vel hjem etterpå. Men selvsagt er ikke alle amerikanere like gærne, de aller fleste er helt normale mennesker med sunt folkevett. Allikevel er det en redsel på samfunnsnivå som er ganske påtagende, i forhold til her.

Jeg syns også deb bloggen av og til tar litt av, på samme måte som amerikanske ammeforkjempere. Særlig sett med norske øyne, hvor man ikke blir møtt av hysterikere på begge sider.

I Norge hadde jeg ikke tenkt mer over det men her i UK, definitivt ja. Her har det jo blitt slik nå at mange lekeplasser er inngjerdet og man kommer ikke inn på lekeområdet uten barn. Parkene må ansette folk som jobber der så det har jo sin pris men veldig betryggende må jeg si.
Takk og pris tror jeg aldri vi kommer til å få et slikt samfunn i Norge.

Tallulah skrev:

Eksemplene du nevner er absolutt representative. Jeg bodde i et søvnig lite nabolag og gikk ned til bensinstasjonen som lå tre hus unna, og damen som jobbet der ble helt sjokkert og sto på parkeringsplassen og så etter at jeg kom vel hjem etterpå. Men selvsagt er ikke alle amerikanere like gærne, de aller fleste er helt normale mennesker med sunt folkevett. Allikevel er det en redsel på samfunnsnivå som er ganske påtagende, i forhold til her.

Jeg syns også deb bloggen av og til tar litt av, på samme måte som amerikanske ammeforkjempere. Særlig sett med norske øyne, hvor man ikke blir møtt av hysterikere på begge sider.

En sånn tankegang må jo skape ganske uselvstendig ungdom? Jeg får av og til inntrykk av at amerikanere (nå generaliserer jeg voldsomt her, jeg vet) også er veldig oppfølgende og påpassende ovenfor barna som har flyttet hjemmefra for å gå på college også, i forhold til hva skandinaviske foreldre er i forhold til studerende barn?

Den redselen som beskrives er jo egentlig den samme Moore peker på i sine filmer når han ser på våpenpolitikk blant annet?

Jeg tenkte på det samme som deg sf. Bowling for Columbine er ganske beskrivende ifht. det som diskuteres i denne tråden.

Irma skrev:

Jeg tenkte på det samme som deg sf. Bowling for Columbine er ganske beskrivende ifht. det som diskuteres i denne tråden.

Det var det den het ja. Jeg greide ikke for mitt bare liv å hverken huske filmtittel eller fornavn på fyren.

Men ja - den viser veldig godt hvordan frykt alene setter farge på et samfunn på en temmelig skadebringende måte. Særlig snarturen han gjør seg over til Canada er betegnende.

smilefjes skrev:

Den redselen som beskrives er jo egentlig den samme Moore peker på i sine filmer når han ser på våpenpolitikk blant annet?

Han viser f. eks til at i Canada er det like mye våpen pr innbygger, men ikke like mange mennesker som blir skutt. Han forenkler selvsagt veldig, og er mange andre tung som spiller inn også, trygdepolitikk f.eks, men amerikansk media spiller på frykt på en helt overdreven måte. Det begynner p komme i norsk tabloidmedia også, bare se på forsidene til Dagbladet i sommer. Det går nesten ikke en dag uten "trussel", "monster" eller liknende i overskriften.

Tallulah, jeg skjønner hva du mener og jeg er enig at det er mange overbeskyttende mødre i USA.
Men de fleste av vennene mine fra USA er ganske så normale i oppdragelsen, så bloggen du referer til omfatter sikkert en del av befolkningen, men jeg tror hun drar det litt langt. ( jeg har bare lest deler av bloggen.)

Søsteren min bor i et fredelig nabolag i USA, og jeg så flere unger som var ute å lekte. I slike nabolag er det sikkert likeså trygt som i Norge. Men andre plasser i USA har jeg kommet til å fulgt med ungene hele tiden.

Men man kan ikke gå å være redd hele tiden for barna, men man tar forholdsregler etter hvor hen man er. Og jeg håper jeg klare å balansere det uten å bli for overbeskyttende eller for likegyldig, men foreløpig er ungene mine under 2 år og kommer seg ikke så langt i fra meg. 😉

Det finnes flere områder i Norge jeg ville fulgt med ungene hele tiden også.

Katta skrev:

Det finnes flere områder i Norge jeg ville fulgt med ungene hele tiden også.

Røa? :arbeiderklassebarn:

Mylady, det er jo det jeg sier jo, de fleste steder i USA er trygge.

smilefjes skrev:

Røa? :arbeiderklassebarn:

Ja det er jo helt avhengig hvor man er hen man er i USA. Men sånn generelt så føler jeg Norge er et tryggere land enn USA.

Jeg føler også det, men jeg er temmelig sikker på at det har mer med at også jeg blir påvirket av den kollektive redselen når jeg er der, enn at det faktisk er mer farlig.

Det blir jo litt i samme kategori som at jeg føler det er mye tryggere her enn i Oslo. Jeg føler virkelig det, selv om det er her vi har de styggeste voldtekstsstatistikkene for tiden.