Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

m^2 skrev:

Tell me about it - sønnen min har ikke en eneste liten diagnose som forteller hvorfor han er som han er, han. Han bare _er_ sånn. Med mulig syndrommistanke, manglende språk, snodig oppførsel. Men de finner jo ikke en skjit galt med han, ikke fysisk heller.
Og jeg har skrevet alle søknadene selv, fikset alle rettigheter selv. Og fått full uttelling på alt. Mulig flaks, men jeg begynner å tenke at jeg er flink på søknader
Og jeg er realist altså, og vel så langt fra en pedagog som man komme 😀

Søknadsskriving er en kunst. Det er ikke sikkert det er noen ulempe å være realist, beskrivelsene blir gjerne så konkrete og godt beviste at saksbehandlerne bare gir opp.

Det som har vært et problem jeg har vært borti har vært at ting har vært for diffust. I alle fall i starten. Det som nå er atypisk autisme var ikke klart og tydelig det da ungen var liten. Man så at barnet var annerledes, men ikke nok til at man slapp miljøforklaringene. Så da opplever man mange spekulasjoner (bl.a. at han var slik fordi jeg hadde bekkenløsning da jeg gikk med lillesøsteren og han sikkert var understimulert eller kanskje overstimulert i en stor familie osv.) og særdeles lite rettigheter.

I følge et familiemedlem som har jobbet som koordinator for familier med funksjonshemmede barn (før kommunen med et pennestrøk fjernet stillingen for å spare penger) sier at det er et ganske vanlig problem. Miljøtenkningen står sterkt og det er en sterk tilbøyelighet for å komme med hypoteser i den retningen fremfor noe annet. Noe som forsinker prosessen med å sy sammen et riktig opplegg, riktig avlastning osv. Som igjen kanskje gjør at foreldrene har en helt annen kapasitet enn de hadde for flere år siden.

Jeg vet veldig godt at jeg går glipp av pensjonspoeng ved å jobbe mindre (hva nå det betyr i fremtiden?) i ffht pensjon og betaler derfor pensjonsforsikring i tillegg. Jeg vet at jeg ikke er den eneste som gjør det.
Synes det er rart at så mange er så redd for disse pensjonspoengene.
Regner dere virkelig med at pensjonsystemet som det er nå vil bestå?

Det vil bestå i noen grad, og dersom man ikke sparer veldig systematisk, så vil man komme veldig dårlig ut. Særlig burde det bekymre at den gruppen kvinner som kommer dårlig ut fordi de jobber redusert og tjener dårlig OGSÅ kommer dårlig ut samlivsmessig. Så de ender opp uten mann som forsørger dem og uten evne til å forsørge seg selv. Mens vi som kan forsørge oss selv ender opp som samlivsvinnere også. Statistisk sett. Ulikestilling slår uheldig ut alle veier og utakk er verdens lønn.

Teofelia skrev:

Jeg kjenner flere kvinner som gir meg akkurat det inntrykket, ja. Eller som prioriterer komfort fremfor fulltidsjobb, hvis det er en hyggeligere definisjon.

Jeg kjenner for eksempel folk som sier de jobber redusert "fordi det er så deilig å ha en dag for seg selv hver uke". Eller "fordi de skal få bedre tid til handling og husarbeid".

Folk må jo selvsagt få lov til å jobbe akkurat så mye eller lite de vil (eller som partneren godtar, eventuelt), men mitt inntrykk er altså at artikkelen til en viss grad stemmer overens med virkeligheten.

Må dessverre si meg enig i dette. Kjenner flere som sier de ønsker å jobbe deltid for å ikke slite seg ut... Det er synd.

Esme skrev:

Jeg skjønner ikke hva du mener her.

Jeg siktet ikke direkte til deg i og med at jeg ikke vet nøyaktig hva du driver med, men poenget mitt var dette: Dess bedre jobb man har, jo høyere oppe i "systemet" man er og jo høyere lønn man har (alle faktorene trenger ikke være til stede, men er det ofte) dess mer innflytelse har man ofte over sin egen jobbhverdag. Har man mulighet til å jobbe mye en periode, er det lettere å roe litt ned i hektiske perioder i livet. En hjelpepleier har ikke samme mulighet som f.eks en forsker til å "bare" jobbe 100 % en periode og ta jobben igjen når ting roer seg på hjemmebane. Med andre ord: Man kan slå seg på brystet så mye man vil og hevde at man aldri har behøvd å redusere stillingen sin, det betyr ikke alltid at man har mer guts eller arbeidskapasitet enn andre.

Skremmern:
Men dette blir jo bare helt absurd. Å drive og sammenligne på den måten. Så mye gjør jeg, lissom, og såååå sliten blir jeg av det, jeg blir derimot ikke sliten av å gjøre sånn og sånn osv. At man må ha seks barn alene, eller tre hvis de er under 3 år, for i det hele tatt å ha lov å si at man arbeider like mye som en fulltidsarbeidende. Det er bare ikke mulig å sammenligne rene "barnearenaer" som jo barnehagen er, med hjemmetilværelsen. Jeg har heller aldri sagt at det er slitsomt eller hardt arbeid å være hjemme på deltid. Jeg har derimot sagt som en kommentar til artikkelen at det medfører arbeid å ha to små barn i sin omsorg, spesielt når man aktiviserer barna og prøver å finne på utfordrende ting som kan stimulere små barnesinn. Etter at jeg skrev det har jeg fått kommentarer om slaraffenlivet andre har levd med sine barn hjemme nå i ferien, spørsmål om jeg virkelig mener at det er hardt arbeid med barn hjemme, og spekulasjoner rundt jobben utenfor hjemmet, hvis man mener at hjemmetilværelsen kan sammenlignes med å være fulltidsarbeidende.

Jeg synes ikke det blir absurd å dra slike sammenligninger, og i alle fall ikke absurd i forhold til det å påstå at det å være hjemme med små barn er en fulldagsjobb. Jeg har ikke sagt noe om at du er lat, eller at hjemmelivet nødvendigvis er et slaraffenliv. Jeg innrømmer at jeg har lurt på hvilken jobb du har ellers siden du føler at det du gjør nå kan sammenlignes med en, og selv om jeg fjaste litt med det, var spørsmålet delvis alvorlig ment.

Skremmern:
Koselig. Jeg vil uansett at du skal vite hvor mye lettere hverdagen vår er med meg delvis hjemmeværende og vel vitende om at kabalen alltid går opp. Sinnsro delux!

Nettopp! Hverdagen totalt er mye roligere når man ikke må stresse avgårde på jobb, det var jo det jeg prøvde å si. Jeg har jo selv vært hjemmeværende en kort periode, og jeg synes ikke det er det minste merkelig eller rart at noen ønsker å være det. Jeg har flere ganger stilt spørsmål her inne om hvor sunn tidsklemma og bhg for babyer egentlig er, og jeg har aldri sett ned på, eller tenkt at folk som velger en annen løsning er rare.

Skremmern:

Jeg er ikke ute etter verken sympati, støtte eller forståelse for mitt valg, jeg er veldig fornøyd med hverdagen, jeg liker derimot ikke å bli sett ned på som jeg føler jeg blir i denne debatten. Regelrett uthengt når jeg prøver å forklare hva jeg mente i det første innlegget; "jaja, det du bruker en hel dag på, gjør vi karriere-likestillings-ikke-forsørgende kvinner på noen skarve timer i løpet av ettermiddagen"). At jeg skal være mindre verdt og lat fordi jeg ikke får betalt for min "deltidsjobb", at jeg er en trussel for likestillingen og en del av DetStore samfunnsproblemet. Dere må gjerne komme med statistikker, ny-googlet materiale som støtter oppunder deres uttalelser, (og det føles veldig sterkt å ha hele hurven mot seg på denne måten), men jeg kan som sagt ikke gjøre annet enn å snakke for meg selv, om vår hverdag, fordelene det har for min familie og hvor mye både jeg og mannen bidrar sammen med, for at hjulene i A/S familien skal gå rundt. Jeg har bare store problemer med å bli stemplet som lat og som en unnasluntrer fordi jeg bruker mer tid på egne barn enn dere gjør

At så mange velger å gjøre som deg (og meg!) er jo et problem for likestillingen, det går vel ikke an å nekte for? Spørsmålet er jo om man vil gå så langt som til å komplisere sin egen hverdag for Likestillingens skyld. De fleste gidder jo ikke det. Igjen: Jeg kan ikke se at noen har stemplet deg som lat og unnasluntrende. Det må du isåfall ha lest mellom linjene. På samme måte som om jeg, hvis jeg velger den varianten, kan tolke din siste setning som om du mener at jeg er en Dårlig Mor. 😉

Nå har dere diskutert masse mens jeg var ute.

Det jeg lurte på var hvorfor man ikke kan være hjelpepleier i deltidsstilling? Eller frisør? Jeg skjønte ikke problemet jeg.

Man kan jo ikke jobbe deltid og kreve full lønn - men det kan man ikke som ingeniør eller lege heller.

Dersom man jobber 50-timers uker og føler at man har roet veldig ned og flommer av overskudd med å jobbe bare 40 så er jo det greit - det finnes da både leger og bilmekanikere som jobber masse - mye mer enn fulltid?

Det som er det aller største problemet med damene som reduserer stillingene sine er at nesten alle mennene deres ØKER sin stilling. Feks har vi en slektning som har valgt å ikke jobbe i det hele tatt. Vel, det koster å ta slike lukrative valg, så mannn jobber MYE. Han drar hjemmefra 0600 og er tilbake 2000. Får hans ett ungene? Nei. Får han sett kona? Knapt.

Jeg synes det er blodig urettferdig at en skal "kose seg" og "ikke slite seg ut" og "ha tid med barna", mens den andre skal jobbe ræva av seg for å finansiere greiene.

Madam Mim skrev:

Jeg synes det er blodig urettferdig at en skal "kose seg" og "ikke slite seg ut" og "ha tid med barna", mens den andre skal jobbe ræva av seg for å finansiere greiene.

Ikke hvis det er greit for den andre parten, vel? Jeg vet om mange par der mannen synes det er helt OK at dama tar seg av Hus&Hjem mens de får konsentrere seg om jobb. Har faktisk aldri hørt en mann som har sagt at det har vært urettferdig.

smilefjes skrev:

Det jeg lurte på var hvorfor man ikke kan være hjelpepleier i deltidsstilling? Eller frisør? Jeg skjønte ikke problemet jeg.

Jo, det kan man. Hjelpepleiere er ofte i tvungen deltidsstilling, i sammensydde brøkstillinger, og mystiske turnuser: 11 % her, 7 % der, 60 % der, og ofte ender de på under 100 % og ønsker egentlig å jobbe fullt. Og gjerne mer, for de tjener crap og ikke noe.

Her kan du lese mer: Uønsket deltid øker


Det merkelige er at i industrien kan man med enkelhet ha 100 % stillinger i tredelte skift, mens det er KLIN UMULIG i helsesektoren.

Frisører vet jeg ikke like mye om, annet enn at de tjener ganske dårlig og sjelden varer i yrket over tid og er mye plaget med både psykisk og fysisk sykdom i relasjon til yrket.

rine skrev:

Ikke hvis det er greit for den andre parten, vel? Jeg vet om mange par der mannen synes det er helt OK at dama tar seg av Hus&Hjem mens de får konsentrere seg om jobb. Har faktisk aldri hørt en mann som har sagt at det har vært urettferdig.

Greit....? Fordi det er tradisjonelt, fordi det bare er sånn, greit fordi man ikke har reflektert over det, greit fordi mannen antagelig tjener mest, greit fordi de ser på barn som primært damas jobb og ansvar, greit fordi husarbeid er en dameting, osv.

Vi har en 50 / 50 -fordeling og det gjør at vi begge har like mye tid og jobb og kos med ungene, begge jobber like mye og gir den andre like mye tid til våre like viktige jobber, osv.

Jeg kunne lett latt meg skjemme bort til å synes det var helt OK at noen gjorde alt i huset for meg, altså, så jeg fikk konsentrere meg om De Viktige Tingene.

rine skrev:

Ikke hvis det er greit for den andre parten, vel? Jeg vet om mange par der mannen synes det er helt OK at dama tar seg av Hus&Hjem mens de får konsentrere seg om jobb. Har faktisk aldri hørt en mann som har sagt at det har vært urettferdig.

Er det greit at pappaen knapt nok ser barna sine synes du?

Jeg synes ikke ut fra et samfunnsmessig perspektiv at det er det aller, aller minste greit at ganske mange organiserer familien sin slik at ungen ikke ser faren sin.

Det er ikke bare etter en skilsmisse det er meningen at god kontakt med begge foreldre er ment å være bra for unger.

Vi har venner som har organisert seg slik, pappaen ser barna i helgen, hvis ikke han må jobbe da også. Jeg synes ikke dette er riktig overfor barna. Jeg skjønner lite av hvorfor noen ønsker å ha det slik.

smilefjes skrev:

Jeg synes ikke ut fra et samfunnsmessig perspektiv at det er det aller, aller minste greit at ganske mange organiserer familien sin slik at ungen ikke ser faren sin.

Det er ikke bare etter en skilsmisse det er meningen at god kontakt med begge foreldre er ment å være bra for unger.

Er det en automatikk i at fedre ser barna mindre?
Jeg jobbet 60% i fjor av forskjellige årsaker, og klart han slapp å hente og levere eller at minste var hjemme hele dagen, men han jobbet ikke mer. Han har hjemmekontor og kan jobbe på kvelden, det er ingen forskjell om jeg jobber 100 som nå eller deltid som da. Han prioriterer tid med ungene svært høyt. Men han tjener godt nok til at vi klarte det økonomisk. Men ungene nøt veldig godt av det, de er ikke glad i lange dager i barnehage og skole og elsker fleksibiliteten med å kunne be om å være hjemme eller bli hentet tidlig. Eller levert sent.
Jeg gikk hjemme med sluttpakke nesten et halvt år også da eldste begynte på skolen, og det var veldig bra. Jeg kunne levere til 1 time siden han ikke likte SFO om morgenen, jeg fikk pratet med lærere og sfo-ansatte daglig i ro og mak og ble godt kjent og fikk et mye bedre innblikk i hverdagen til ungen. Og tok på meg rollen som klassekontakt og trener for allidretten.

rine skrev:

Ikke hvis det er greit for den andre parten, vel? Jeg vet om mange par der mannen synes det er helt OK at dama tar seg av Hus&Hjem mens de får konsentrere seg om jobb. Har faktisk aldri hørt en mann som har sagt at det har vært urettferdig.

Jeg synes jo det er greit for de som tar slike valg, jeg tviler på at jeg ville ha gjort det selv, men det spiller liten rolle.

Men det er klart at det gjør noe med samfunnet vi lever i at menn på mange måter er diskriminert i sine egne hjem. Det gjør noe med de guttene som vokser opp, fordi mannsidealet deres formes etter deres opplevelser av faren.

Madam Mim skrev:

Greit....? Fordi det er tradisjonelt, fordi det bare er sånn, greit fordi man ikke har reflektert over det, greit fordi mannen antagelig tjener mest, greit fordi de ser på barn som primært damas jobb og ansvar, greit fordi husarbeid er en dameting, osv.

Vi har en 50 / 50 -fordeling og det gjør at vi begge har like mye tid og jobb og kos med ungene, begge jobber like mye og gir den andre like mye tid til våre like viktige jobber, osv.

Jeg kunne lett latt meg skjemme bort til å synes det var helt OK at noen gjorde alt i huset for meg, altså, så jeg fikk konsentrere meg om De Viktige Tingene.

Je, je, je..Men du skrev at du ville synes det var blodig urettferdig. Mitt poeng var bare at de det gjelder ikke synes det er urettferdig.

Bille skrev:

Er det greit at pappaen knapt nok ser barna sine synes du?

Nope. Det beste for barna er helt klart at de ser begge foreldrene like lite.

Nah, gadd ikke likevel. Alt for dårlig tid til å følge opp diskusjoner for tiden. Det er alt for travelt og slitsomt å være hjemmeværende.

Lykken skrev:

Er det en automatikk i at fedre ser barna mindre?
Jeg jobbet 60% i fjor av forskjellige årsaker, og klart han slapp å hente og levere eller at minste var hjemme hele dagen, men han jobbet ikke mer. Han har hjemmekontor og kan jobbe på kvelden, det er ingen forskjell om jeg jobber 100 som nå eller deltid som da. Han prioriterer tid med ungene svært høyt. Men han tjener godt nok til at vi klarte det økonomisk. Men ungene nøt veldig godt av det, de er ikke glad i lange dager i barnehage og skole og elsker fleksibiliteten med å kunne be om å være hjemme eller bli hentet tidlig. Eller levert sent.
Jeg gikk hjemme med sluttpakke nesten et halvt år også da eldste begynte på skolen, og det var veldig bra. Jeg kunne levere til 1 time siden han ikke likte SFO om morgenen, jeg fikk pratet med lærere og sfo-ansatte daglig i ro og mak og ble godt kjent og fikk et mye bedre innblikk i hverdagen til ungen. Og tok på meg rollen som klassekontakt og trener for allidretten.

Det er supert at din mann tjener så godt og prioriterer slik.

Men svaret på spørsmålet ditt er ellers et ja, med unntak. Men statistikkene er jo tydelige på at der mor jobber mindre eller ikke i det hele tatt er det normen at far jobber mer - tidvis vesentlig mer - og dermed har vesentlig mindre kontakt med barna sine.

Noen skal jo betale kalaset også.

Her var det mye å diskutere rundt, spesielt foren som kom sent inn i tråden.
Jeg får begynne et sted; uønsket deltid for eksempel.

Det er flere som spekulerer i tråden på om ikke mange av de 41 % som jobber deltid egentlig skulle ønsket seg å jobbe mer. Uønsket deltid er et økende problem, slik som Mim refererte til, men det er en annen type undersøkelse rettet mot større grupper enn bare småbarnsforeldre. I følge statistikkmateriale er det en mindre gruppe som ønsker å jobbe mer enn de gjør blant småbarnsfamilier
Jeg leser ihvertfall statistikken slik, ref feks denne direkte rettet mot foreldre:

Ved å kombinere opplysninger om foreldrenes arbeidstidsordning og arbeidstid, kan vi se hvor vanlig det er med to fulle jobber på dagtid. Blant par med barn mellom ett og seks år er det bare 19 prosent der begge parter har full jobb på dagtid. Også her er det store forskjeller mellom utdanningsgrupper. Når mor har lang universitetsutdanning, har hele 40 prosent en slik tilpasning.

sammensatt med

De aller fleste foreldre er fornøyde med arbeidstiden sin, få sier de vil jobbe mer, og om lag 20 prosent sier de gjerne skulle jobbe mindre. Det er imidlertid sjelden at begge parter ønsker kortere arbeidstid.

og som rene tall

Blant par med barn ett til seks år, er det bare 4 prosent
der begge parter ønsker kortere arbeidstid. Andelen
øker imidlertid klart med foreldrenes ukentlige
arbeidstid, og mors arbeidstid ser ut til å ha større
betydning enn fars.

og

Noe over halvparten av samtlige mødre med barn null til seks år
var da fornøyde med den arbeidstiden de hadde, 22
prosent mente kortere arbeidstid ville passe bedre, 4
prosent mente lengre arbeidstid ville passe bedre, og
18 prosent fikk ikke spørsmålet fordi de ikke hadde
noen formell yrkestilknytning. Med unntak av dem
med barn under ett år, er det lite variasjon mellom
mødre med barn i ulike aldersgrupper. Mødrene med
de yngste barna svarte oftere enn andre mødre at de
ville foretrekke kortere arbeidstid, men ettersom de
fleste av disse hadde permisjon på intervjutidspunktet,
er det vanskelig å vite hvordan vi skal tolke disse
opplysningene. Blant fedre var hele 73 prosent fornøyde
med arbeidstiden sin, 21 prosent mente kortere
arbeidstid ville passe bedre, 2 prosent ville foretrekke
lengre arbeidstid, mens 4 prosent ikke fikk spørsmålet.
Det er lite variasjon med yngste barns alder.

Kilde: Rapport 2005/10 "Han jobber, hun jobber, de jobber.Arbeidstid blant par av småbarnsforeldre"