Tilbringer du tid i jula ...

Nei, i julen skal vi bare omgås folk jeg liker og er glad i. 🙂

Teofelia skrev:

Nei, i julen skal vi bare omgås folk jeg liker og er glad i. 🙂

Skvetten skrev:

Nei, det har jeg ikke gjort på veldig mange år. Hvorfor skal man det?

Dette blir litt for enkelt, syns jeg. Jeg er gift og han kommer med en familie som jeg ikke akkurat brenner for å tilbringe mye tid sammen med. Jeg har to uoppdragne nevøer som gjør det til en pest og en plage å være tilstede på et lukket område. Likevel feirer jeg jul sammen med dem, fordi jeg har to barn og en mann som ønsker å være sammen med dem. Når man har familie så er det ikke alltid man kan få viljen sin, men man må faktisk inngå kompomiss innimellom.

safran skrev:

Dette blir litt for enkelt, syns jeg. Jeg er gift og han kommer med en familie som jeg ikke akkurat brenner for å tilbringe mye tid sammen med. Jeg har to uoppdragne nevøer som gjør det til en pest og en plage å være tilstede på et lukket område. Likevel feirer jeg jul sammen med dem, fordi jeg har to barn og en mann som ønsker å være sammen med dem. Når man har familie så er det ikke alltid man kan få viljen sin, men man må faktisk inngå kompomiss innimellom.

Enig. Man må ofre noe som et familiemedlem, spesielt når man har barn. Nå har jeg ikke problemer med noe i familien heldigvis, men hadde jeg feks. ikke vært så glad i svigers, hadde jeg allikevel ikke latt være å feire jul eller annet med dem om barna hadde et veldig godt forhold til dem. Kunne ikke falle meg inn, rett og slett. Er man alene er det jo ett fett, men som et familiemedlem er det rett og slett ikke så enkelt som å bare gi blaffen og tenke på seg selv.

Nei - men jeg er heldig som ikke har noen familiemedlemmer i vranga - så det har aldri vært et tema.

Iset skrev:

Enig. Man må ofre noe som et familiemedlem, spesielt når man har barn. Nå har jeg ikke problemer med noe i familien heldigvis, men hadde jeg feks. ikke vært så glad i svigers, hadde jeg allikevel ikke latt være å feire jul eller annet med dem om barna hadde et veldig godt forhold til dem. Kunne ikke falle meg inn, rett og slett. Er man alene er det jo ett fett, men som et familiemedlem er det rett og slett ikke så enkelt som å bare gi blaffen og tenke på seg selv.

Man kan faktisk velge å ikke eksponere sine barn for mennesker som oser av negativitet i julen. Jeg har gjort det og jeg vil hevde at mitt barn ikke har tatt skade av det, heller tvert i mot.

Jeg tilbringer ikke tid denne jula med noen med gnisninger. Jeg kunne gjort det i varierende grad om det var aktuelt, men nå er det ikke aktuelt.

I går på julaften var jeg bare sammen med mennesker som jeg bryr meg om.

I dag skal jeg tilbringe tid med noen jeg helst skulle / burde kuttet ut, som egentlig ikke gir verken barna eller meg noe særlig glede i livet.

Dette er selvsagt mitt valg. Men det er et valg som er svært vanskelig av flere årsaker. Som jeg må bruke litt tid på rett og slett. Det er også mulig at ting kan ordne seg på en annen måte, der jeg slipper å kutte dem helt ut.

Jeg har ved to anledninger sett at jeg har fått en mye bedre livskvalitet når jeg har kuttet ut et menneske. Første gangen var da jeg kuttet ut min mor. Som bare var en byrde. Som ikke gav meg annet enn skuffelse og negativitet i hverdagen. Det føltes som en befrielse da jeg kuttet henne ut, da jeg tok det valget.

Andre gangen var da jeg kuttet ut ei venninne som jeg trodde brydde seg om meg. Der jeg hjalp henne mye med barna, og alltid stilte opp for henne når hun spurte om hjelp. Men da jeg spurte om noe tilbake, så fikk jeg alltid nei.

Jeg er også av den oppfatning at man velger selv hvordan man vil ha det. Men av og til er enkelte valg litt kompliserte på en måte. Man tar et skritt av gangen.

Skvetten skrev:

Man kan faktisk velge å ikke eksponere sine barn for mennesker som oser av negativitet i julen. Jeg har gjort det og jeg vil hevde at mitt barn ikke har tatt skade av det, heller tvert i mot.

Joda, men det er en lang gråsone mellom "folk man gjerne skulle sluppet å være sammen med" og "folk som oser av negativitet". Det kan jo være en småteit svoger, en brautende svigerbestefar eller en masete tante som man selv blir litt lei og irritert av og kanskje ville trivdes bedre uten, men som kanskje partner og/eller barn er veldig glad i og ville savnet hvis de ikke var der. Og i sånne sammenhenger synes jeg det er en fin ting å greie å "ofre" seg nok til å bli med på besøk, eller invitere på besøk, uten at det betyr at man går helt på akkord med seg selv. Er det noen som bare gjør at alle mistrives, blir det noe annet.

Jeg har heldigvis ingen familiemedlemmer jeg ikke liker å tilbringe tid med, hverken i min eller mannens familie, så jeg slipper å ta noen slike valg.

Skilpadda skrev:

Joda, men det er en lang gråsone mellom "folk man gjerne skulle sluppet å være sammen med" og "folk som oser av negativitet". Det kan jo være en småteit svoger, en brautende svigerbestefar eller en masete tante som man selv blir litt lei og irritert av og kanskje ville trivdes bedre uten, men som kanskje partner og/eller barn er veldig glad i og ville savnet hvis de ikke var der. Og i sånne sammenhenger synes jeg det er en fin ting å greie å "ofre" seg nok til å bli med på besøk, eller invitere på besøk, uten at det betyr at man går helt på akkord med seg selv. Er det noen som bare gjør at alle mistrives, blir det noe annet.

Jeg har heldigvis ingen familiemedlemmer jeg ikke liker å tilbringe tid med, hverken i min eller mannens familie, så jeg slipper å ta noen slike valg.

Nettopp. Jeg snakker jo om folk man ikke nødvendigvis har lyst å sende leiemordere etter, men bare ikke er så veldig fan av. Da går det virkelig an å legge seg litt i selen for familiens skyld, mener nå jeg. Dette er jo ikke sort/hvitt, det spørs jo hvem man snakker om.

Ja i dag.

Vært i busdag ilag med folk jeg gjerne kunne ha vært foruten

Nei, jeg gjør ikke det.

Det blir endel timer sammen med folk jeg helst ser minst mulig til denne julen ja. Deler av svigerfamilien er rimelig vanskelig å forholde seg til, men de er jo en del av familien jeg har valgt å gifte meg inn i, så da får jeg bare leve med det.

Jeg er enig med Skilpadda.

Ellers tilbringer jeg ikke tid i jula med noen jeg ikke ønsker å være sammen med, så jeg er forsåvidt heldig sånn sett.

Nei.