Hvordan går det an å like disse bøkene?

Kif: Åh, du husker bedre enn meg. Armod var det ja.
Også Bright Jensen: "Her sitter vi med en duk som ikke ser ut, og så snakker du om en reise under huden!!"

Elinblu skrev:

Det samme gjelder mannen hennes.

Det har du helt rett i! Journalisten, tror jeg denne grusomme boken heter som jeg var dum nok til å kjøpe. :grøss:

Ja, ja. Hvis man vil grine over sin dårlige og mølete litteratursmak så er det jo bare å lese denne tråden. :leiseg:

Kasia skrev:

Ja, ja. Hvis man vil grine over sin dårlige og mølete litteratursmak så er det jo bare å lese denne tråden. :leiseg:

Mange av mine favoritter er nevnt her inne også.

Møøse skrev:

En jeg kjenner har lest Den siste samuraien på fransk. Ække dét litt sært (når vedkommende er norsk)?

Huff ja. Tenk å lese på noe annet enn sitt eget språk.

:vettskremt:

alfaCharlie skrev:

Huff ja. Tenk å lese på noe annet enn sitt eget språk.

Det er litt sært å lese en opprinnelig engelsk bok på fransk når man selv er norsk. (Ikke at jeg ikke selv leste Ringenes Herre på både svensk og dansk når den norske var utlånt fra biblioteket da jeg var sånn 10-11, altså.)

nolo skrev:

Norsklæreren min på lærerskolen lo rått og hånlig da hun fortalte om hvordan Wassmo hadde reagert da hun fikk Nordisk råds litteraturpris: "Å, det må æ fortælle ho Tora!" Fortelle til romanfiguren sin, liksom. Norsklæreren var IKKE imponert.

Skilpadda skrev:

Det er litt sært å lese en opprinnelig engelsk bok på fransk når man selv er norsk. (Ikke at jeg ikke selv leste Ringenes Herre på både svensk og dansk når den norske var utlånt fra biblioteket da jeg var sånn 10-11, altså.)

Ikke hvis man liker å lese på fransk.

nolo skrev:

Norsklæreren min på lærerskolen lo rått og hånlig da hun fortalte om hvordan Wassmo hadde reagert da hun fikk Nordisk råds litteraturpris: "Å, det må æ fortælle ho Tora!" Fortelle til romanfiguren sin, liksom. Norsklæreren var IKKE imponert.

Har en venninne som jobbet som guide på Jørundgård på Sel, filmsettet som ble bygget opp til innspillingen av filmen om Kristin Lavransdatter, og hun fikk utrolig mange spørsmål fra turister om hvor de kunne se Kristins grav. Kanskje Herbjørg var en av dem.

alfaCharlie skrev:

Ikke hvis man liker å lese på fransk.

Jeg synes fremdeles det er litt sært å foretrekke å lese en bok på noe annet enn enten originalspråket eller sitt eget språk, fordi jeg tror disse to mulighetene vanligvis gjør at man får mest utbytte av boken. Og "riktigst" utbytte, altså det som ligger nærmest opp til det forfatteren har gjort. For meg er det litt sært å ha sterkere preferanser på hvilket fremmedspråk man leser, enn på å lese boken på originalspråket. (Men det hender at jeg leser f.eks. japanske eller russiske bøker oversatt til engelsk i stedet for til norsk, enten det er fordi de er lettere å få tak i eller jeg tror at oversettelsen er bedre.)

Skilpadda skrev:

Jeg synes fremdeles det er litt sært å foretrekke å lese en bok på noe annet enn enten originalspråket eller sitt eget språk, fordi jeg tror disse to mulighetene vanligvis gjør at man får mest utbytte av boken. Og "riktigst" utbytte, altså det som ligger nærmest opp til det forfatteren har gjort. For meg er det litt sært å ha sterkere preferanser på hvilket fremmedspråk man leser, enn på å lese boken på originalspråket. (Men det hender at jeg leser f.eks. japanske eller russiske bøker oversatt til engelsk i stedet for til norsk, enten det er fordi de er lettere å få tak i eller jeg tror at oversettelsen er bedre.)

Men hva om hun allerede har lest den på engelsk og norsk, og så ville lese den på fransk også?

Jeg foretrekker også originalspråket, men synes ikke det er sært å ville lese bøker man liker på andre språk også. Om ikke annet for kanskje å få trening i andre språk.

Skilpadda skrev:

(Men det hender at jeg leser f.eks. japanske bøker oversatt til engelsk i stedet for til norsk, enten det er fordi de er lettere å få tak i eller jeg tror at oversettelsen er bedre.)

Dette gjør jeg ganske systematisk, faktisk. Jeg er forferdelig overfølsom for dårlige oversettelser til norsk, og får leseropplevelsen ødelagt av eget grinebiteri, så da velger jeg heller engelsk, fordi jeg tror oversettelsene jevnt over er bedre, og fordi jeg er mindre følsom for små stilbrudd og uidiomatiskheter på engelsk, selv om jeg er mer enn god nok til å få fullt utbytte av bøkene likevel.

Skilpadda skrev:

Jeg synes fremdeles det er litt sært å foretrekke å lese en bok på noe annet enn enten originalspråket eller sitt eget språk, fordi jeg tror disse to mulighetene vanligvis gjør at man får mest utbytte av boken. Og "riktigst" utbytte, altså det som ligger nærmest opp til det forfatteren har gjort. For meg er det litt sært å ha sterkere preferanser på hvilket fremmedspråk man leser, enn på å lese boken på originalspråket. (Men det hender at jeg leser f.eks. japanske eller russiske bøker oversatt til engelsk i stedet for til norsk, enten det er fordi de er lettere å få tak i eller jeg tror at oversettelsen er bedre.)

Jeg er enig med deg. Men samtidig så leser jeg Milan Kundera på fransk. Fordi jeg bodde i Frankrike da jeg først leste disse bøkene og for det første kjøpte noen på fransk og for det andre så er han "blitt" fransk for meg, selv om jeg vet at han ikke er det.

Jeg har lest mange bøker på engelsk hvor dette ikke har vært originalspråket, rett og slett fordi jeg har vært i utlandet hvor det har vært umulig å få tak i annet enn engelske bøker. Da kan jeg godt ha valgt en bok som i utgangspunktet var skrevet på spansk, framfor en bok med engelsk som originalspråk, fordi den boken har virket mer spennende. Når jeg har vært på feltarbeid i Sri Lanka har jeg ofte valgt å lese singalesiske bøker oversatt til engelsk framfor bøker opprinnelig skrevet på engelsk, siden jeg liker å lese lokal litteratur, og ikke er særlig god i singalesisk.

Også kan jeg godt skjønne det hvis man er i ferd med å lære seg et språk, eller vil vedlikeholde et språk man ikke snakker så ofte. En god måte å bli bedre i et språk på kan være å lese en god og lettlest bok på dette språket. Det ideelle vil selvfølgelig være å lese en bok som har dette som originalspråk, men en oversettelse kan også godt gjøre nytten hvis man i øyeblikket ikke finner en bok som frister, eller ikke har tilgang på en bok av en forfatter fra dette landet.

Jeg kan se mange gode grunner her.

alfaCharlie skrev:

Men hva om hun allerede har lest den på engelsk og norsk, og så ville lese den på fransk også?

Ja, hva da. 🙄 Selvsagt er det helt i orden, det finnes mange tenkelige scenarier, og dette er da ikke noen prinsipiell kamp for meg. Jeg mente bare å påpeke at jeg kan skjønne hvorfor Møøse så ut til å synes det var litt pussig.

Lille*My skrev:

Jeg har lest mange bøker på engelsk hvor dette ikke har vært originalspråket, rett og slett fordi jeg har vært i utlandet hvor det har vært umulig å få tak i annet enn engelske bøker.

Ja, men da er det greit. Du får lov. :storsinnet:

Lille*My skrev:

En god måte å bli bedre i et språk på kan være å lese en god og lettlest bok på dette språket.

The Last Samurai er veldig god, men om den er spesielt "lettlest" vet jeg ikke akkurat. Men nå har jeg ikke lest den på fransk, da.

Skilpadda skrev:

Ja, hva da. 🙄 Selvsagt er det helt i orden, det finnes mange tenkelige scenarier, og dette er da ikke noen prinsipiell kamp for meg. Jeg mente bare å påpeke at jeg kan skjønne hvorfor Møøse så ut til å synes det var litt pussig.

Jepp. Og jeg påpekte bare at jeg så så mange mulige grunner til hvorfor man leser en bok på noe annet enn sitt eget språk eller originalspråket, så jeg synes ikke det er pussig.

😉

Traurige bøker av forfattere som Wassmo og Vesaas (selv om jeg likte "Fuglane"). Mistenker at Linn Ullmann tilhører denne kategorien også? Har "et velsignet barn" liggende, men kjenner at jeg ikke har det minste lyst til å ta fatt på den.

Det er greit at bøkene handler om alvorlige og triste ting - men det er noe med måten det blir skrevet på. "The secret life of bees" handlet også om alvorlige, triste ting - men var skrevet på en lun, varm, klok måte som løfter sjelen.
Etter Tora-trilogien fikk jeg bare lyst til å kaste meg i elva ...

Jeg overasket meg selv ved å like den eneste Ørstavikboka jeg har lest - men hun tilhører vel strengt tatt traurig-sjangeren?

Liker ikke bøkene av Vigdis Hjort ( synes at hele dama er pretensiøs og plagsom ).

Og angående det å være pretensiøs; norsklæreren min på lærerskolen hadde mye moro med å sitere/parodiere Wassmo - " Æ fann ho Tora nedi fjæra ..."

Og hvorfor er Bjørnson en av de fire store?? Boooring ...

The Secret Life of Bees var en skuffelse, og The Lovely Bones, som jeg også plukket opp fra Amazon etter å ha lest gode omtaler, mislikte jeg også. Ikke fordi de ikke var godt skrevet, for det var de forsåvidt, og historiene kunne blitt bra, men jeg synes ikke de var vellykket eller sa noe som jeg syntes var verdt å si. Men jeg har ingen problemer med å skjønne at det går an å like dem, så det blir vel på siden av diskusjonen.

Jeg likte Tora-bøkene da jeg leste dem tidlig i tenårene, men de Wassmo-bøkene jeg har lest senere har vært ganske pinlige, så jeg mistenker at jeg kanskje ikke ville like Tora like godt om jeg skulle lese dem igjen nå. Linn Ullmann er av dem jeg aldri har hatt lyst til å lese, så det gjør jeg neppe. Det er for mange bøker jeg har lyst til å lese (eller lyst til å lese igjen) til at jeg tar meg tid til ting jeg regner med å ikke like.

Skilpadda skrev:

Jeg likte Tora-bøkene da jeg leste dem tidlig i tenårene, men de Wassmo-bøkene jeg har lest senere har vært ganske pinlige, så jeg mistenker at jeg kanskje ikke ville like Tora like godt om jeg skulle lese dem igjen nå.

Samme her, så jeg føler meg også temmelig sikker på det.

Og jeg likte ikke heller Bienes hemmelige liv.
Men jeg liker bøkene til Linn Ullmann, de jeg har lest så langt.

Så var det faktisk ikke bare jeg som synes at Bienes hemmelige liv ikke er så fantastisk som "alle" skal ha det til.

Linn Ullmann har jeg hatt ganske stor sans for, helt til Et velsignet barn. Den sa ingenting som ikke er blitt sagt før, og den sa det ikke på noen nyskapende måte heller.