Saft til hverdags

Jeg er enig med Storm. Det er ikke mange (u)vaner innen matveien man kan gi barna som er verre enn å være avhengig av søt drikke.

Det er jeg også enig i. Å ikke kunne drikke vann høres for meg ut som nesten på linje med å ikke like luft.

Jeg skjønner ikke hvorfor det nødvendigvis er sammenheng mellom å drikke saft til maten og å ikke drikke vann som tørstedrikke. Jeg er vokst opp med saft til alle middagsmåltider, vann er likevel helt klart det jeg drikker når jeg er tørst.

For meg var forresten det å bli kvitt vanen med å spise syltetøy eller nugatti til hvert eneste frokostmåltid mye vanskeligere enn å slutte å drikke saft til middag.

Input skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor det nødvendigvis er sammenheng mellom å drikke saft til maten og å ikke drikke vann som tørstedrikke. Jeg er vokst opp med saft til alle middagsmåltider, vann er likevel helt klart det jeg drikker når jeg er tørst.

Samme her. Jeg drikker omtrent bare vann nå, har vann meg overalt.

Jeg er litt enig med Storm kjenner jeg. Det er en skrekkelig dårlig vane å ikke ha vann som førstevalget når man er tørst.

Selv lar jeg nok mine barn drikke mer søtt enn mange her inne skjønner jeg. Vi har stort sett saft stående og det hender at det blir en mugge med saft til en hverdagsmiddag, særlig om det bare er jentene og jeg som er hjemme. Vi bruker også en del varm saft på tur, særlig om vinteren. De får også brus til middag på lørdagene. Og jeg er veldig slepphendt med isen når det er varmt om sommeren.

Men det er vann som er hoveddrikken både til mat og når vi er tørste sånn ellers. Og det tror jeg er viktig.

Jeg vokste opp uten drikke, jeg. 😛

Jeg likte ikke vann, det var saft bare til grøt og søndagsmiddag. Vi hadde ikke drikke til middagen til hverdags. Foreldrene mine drakk stort sett kaffe. 😛

Melk til frokost, lunsj og kvelds, that's it.

Jeg må ha vært konstant dehydrert!

Input skrev:

For meg var forresten det å bli kvitt vanen med å spise syltetøy eller nugatti til hvert eneste frokostmåltid mye vanskeligere enn å slutte å drikke saft til middag.

Hvorfor slutte? Hilsen "41 år, frisk og rask, slank og sprek og still at it."

Polyanna skrev:

Jeg vokste opp uten drikke, jeg. 😛

Jeg likte ikke vann, det var saft bare til grøt og søndagsmiddag. Vi hadde ikke drikke til middagen til hverdags. Foreldrene mine drakk stort sett kaffe. 😛

Melk til frokost, lunsj og kvelds, that's it.

Jeg må ha vært konstant dehydrert!

Det er jo helt vilt. Ikke drikke til middagen? Jeg har drukket minst tre glass vann til middagen i hele mitt liv tror jeg. Du må jo ha vært dehydrert!

Det var jo gudsjelov væske i frokostsyltetøyet, i det minste.

Men jeg drakk sikkert mye melk, det husker jeg ikke.

Polyanna skrev:

Hvorfor slutte? Hilsen "41 år, frisk og rask, slank og sprek og still at it."

Fordi jeg er tjukk og fordi jeg ikke vil gi barnet mitt samme uvane.

Jeg drikker forøvrig heller ikke noe særlig til middag. Eller andre måltider. Drikker ganske lite i det hele tatt, stort sett ett glass melk til frokost og en kopp te i løpet av dagen.

Den var fleipete. Jeg har en greie for tiden at jeg har fått askese aldeles opp i halsen, og nyter uvanene mine av hjertens lyst, og kan visst bli rent ut misjonerende for denne innfallsvinkelen. 😛

Jeg synes, utfra de erfaringene jeg har gjort, at barna nå er mye flinkere til å drikke vann, enn det mine venner og jeg var på samme alder. Nå hadde vi kun hjemmeplaget saft i oppveksten, men den var altså ikke sukkerfri, og svært tilgjengelig. Svært ofte hadde vi oboy også. Brus var mer skjeldent, tungt å bære fra butikken og dyrt. Vi drakk lite vann, men melk til omtrent alle måltider husker jeg. Melk til middag liksom, det er snålt å tenke på nå.

Jeg er enig i at sukkerholdig drikke som vane ikke er bra, men de fleste barn vi har innom drikker rikelig med vann når vi serverer det. Det er en veldig god vane som tørsteslukker, og jeg tror det kanskje kan ha sammenheng med at de fleste barn fikk dette som første drikkealternativ til morsmelk. Saft på flaske var jo heller ikke sjokkerende tidlig på 70-tallet, i følge min tante og min mor, som synes det var så trist med alt det vannet vi prakket på babyen vår. Hun ga seg fort på det når jeg parerte med at det triste var timesvis i tannlegestolen, med store amalganfyllinger, før fylte 7 år.

Polyanna skrev:

Den var fleipete. Jeg har en greie for tiden at jeg har fått askese aldeles opp i halsen, og nyter uvanene mine av hjertens lyst, og kan visst bli rent ut misjonerende for denne innfallsvinkelen. 😛

Jeg hadde så mange uvaner fra barndommen at jeg var nødt å kutte ut noen. Så jeg valgte å kutte ut nugattien og beholde honningen i teen.

Vi drikker vel nesten aldri saft bortsett fra når vi har grøt. Men jeg kan ikke annet en å humre litt når jeg leser slike tråder. Det blir litt sånn "du vet du lever i 2013 når folk lar seg sjokkere av tilgang på saft i hverdagen".

Det går litt i perioder om vi har saft eller vann til middag. I det store og det hele er det nok mest vanndager. Men i perioder går det i saft.

Jeg tenker mer på hva de drikker mellom måltidene og det bør være vann.

Jeg har forresten inntrykk av at saft er vanligere til måltidene i Sverige enn her - noen som kan bekrefte det? Det er jo ofte inkludert saft som "måltidsdryck" på restaurantene, i alle fall, eller det tilbys veldig billig.

Vi kjøpe saft nokre gangar pr. halvår og da er det fri flyt til det er tomt. Så går det nokre månedar til neste gang vi har i hus. Vi drikke brus til maten i helgane og om eg er vill og gal og vi har igjen frå helga; på mandagar.

Jeg svarte sjelden, men ser at vi er på linje med de som sier aldri. Vi drikker lite brus, men det hender vi tar saft når det er veldig varmt i været, når vi griller eller bare er ute på tur.

Det kan gå uker uten at vi har saft i hus, og så drikker vi litt oftere i en periode.

Jeg synes også det er rart å ikke like vann. Og jeg synes det er stas å ha barn på besøk som liker maten vi lager.

Enig, det er veldig rart å ikke like vann. Samtidig synes jeg det er rart å påstå at vann er kjempegodt, for det er det jo ikke. Det er ingenting, liksom, helt nøytralt.

Vi drikker ikke saft til middag til hverdags. Kanskje i helgen, til feiringer og fest, og dersom det er med en ny venn hjem, og når de er på besøk hos farmor og onkler og tanter, samt turdag på skolen. Totalt sett blir det ganske mye saft, selv om vi altså ikke drikker det til hverdags. Vi velger det slik fordi vi vil at ungene skal drikke vann når de er tørste, og vi vil spare tennene for det påkjenningen (sur/lav pH-verdi). Yoghurt og syltetøy sitter ganske løst, så det er på ingen måte strenge sukkerrestriksjoner ute å går.
Vi var forresten hos tannlegen i går, som minte storebror på at saft, juice og brus ikke er bra for tennene pga både sukker og surhet, og han var fornøyd med opplegget jeg skisserte. Så da fortsetter vi med det.