Saft til hverdags

Vann smaker jo noe. Her jeg bor smaker vannet veldig godt, hjemme hos kjæresten min smaker det mindre godt.

Input skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor det nødvendigvis er sammenheng mellom å drikke saft til maten og å ikke drikke vann som tørstedrikke. Jeg er vokst opp med saft til alle middagsmåltider, vann er likevel helt klart det jeg drikker når jeg er tørst.

Ikke sant? Nå drikker vi bare vann til maten (unntaket er lørdag), men å påstå at ungene blir avhengig av det hvis de f.eks. drikker et glass for dagen? Merkelig påstand, spør du meg. Storesøs har saft med på skolen, men drikker vann resten av dagen, også til middag og kvelds.

Ganske ofte. Fiun Light, som jo er enda værre. Til grøt har vi vanlig husholdningssaft, og til tur har vi solbærtoddy.

Den "wild berries" smaken til Funlight er god da. Selvom den nok ikke har vært i nærheten av et bær noen sinne.

Chablis skrev:

Skjønner ikke helt hvorfor du blir sjokkert over det jeg da.

Her får man velge mellom, saft,vann og juice til middag. Det drikkes ikke saft til middag hver dag, men noen ganger i uken blir det nok.

Samme her. På skolen drikkes det vann. Hjemme melk og innimellom saft. Ikke så veldig sjokkerende egentlig.

Jeg ble sjokkert her om dagen, av en mor jeg anser som oppegående. Hun sto og dyttet ettåringen sin på huska, og så tente hun seg en røyk. Jeg ble helt himmelfallen. Etterpå fortalte jeg det til mannen, som ble like forundret. Jeg tror ikke vi skal så veldig mange år tilbake før jeg ikke hadde løftet et øyenbryn, men for meg, i 2013, var det altså svært overraskende. Klart man blir sjokkert iblant! Selv om man vet det skjer.

Vi drikker vann til maten.

Men jeg klarer virkelig ikke å la meg sjokkere over at noen har saft til maten. (Det er så mye annet man heller kan la seg sjokkere av.. )

Og skulle vi, noe som skjer en gang i jubelåret, ha en flaske saft i huset, så er det værsågod, ta et glass til maten, eller til og med to. Jeg gidder ikke pine den utover med et kvart glass i uka altså. Drikk til det er tomt - Ferdig!

Ja, jo, det drikkes saft til hverdagsmåltider, kanskje et par ganger i løpet av to uker, men ikke hver uke, lissom.

Mannen elsker saft, ungene drikker vann som tørstedrikk og krangler ikke på det til måltidsdrikk heller, så jeg er ikke overbekymret. Vi har ellers et sunt kosthold. Eneste er at jeg nekter sånne sukkerfrie greier, det skal være ordentlig saft med masse bær (og masse sukker).

Nei, sjelden.

Vi har saft når vi har rømmegrøt eller risgrøt. Eller når det er skikkelig deilig vær og vi sitter ute eller når alle er helt skjelvne av sult og stemningen tilsier at her bør blodsukkeret opp umiddelbart. 80 % av familien takler ikke så godt å være sulten.

I snitt en gang i uken eller hver fjortende dag, tenker jeg.

Bluen skrev:

Enig, det er veldig rart å ikke like vann. Samtidig synes jeg det er rart å påstå at vann er kjempegodt, for det er det jo ikke. Det er ingenting, liksom, helt nøytralt.

Vann ser jeg på som et primærbehov, på samme måte som luft. Det må ikke smake noe spesielt. Jeg har bodd ett sted der drikkevannet ikke var godt, det smakte veldig klor. Det var svært uvant når en er vant til at vannet i springen er skikkelig godt og friskt.

Jeg husker jeg spurte litt forbauset her inne, eller kanskje det var på NM, om hvorfor folk sa at de ikke likte vann. Jeg hadde aldri hørt om det før. Og jeg fikk skikkelig pepper av folk som syntes jeg var så teit som ikke hadde forståelse for at vann smakte skikkelig PYTON, osv., osv.

Jeg er for øvrig selv oppvokst med saft til middagen hver dag, men det har likevel vært en vane det har vært lett å legge fra seg.

Eg er blant dei som ikkje likar vatn. Det smakar rett og slett fælt. Metallisk og eg får ikkje den smaken vekk. Det hender eg tvinger meg sjølv til å drikke vatn sjølv om, men det høyrer med til sjeldanheten. Har prøvd å drikke vatn med smak, og klarar nesten å drikke vatn med sitronsmak utan å brekke meg no.

Polyanna skrev:

Den var fleipete. Jeg har en greie for tiden at jeg har fått askese aldeles opp i halsen, og nyter uvanene mine av hjertens lyst, og kan visst bli rent ut misjonerende for denne innfallsvinkelen. 😛

Jeg er litt der jeg, også.

Men det betyr ikke at jeg ikke er opptatt av gode hverdagsvaner. Men ejeg er motsatnder av å hause opp så veldig og å bli sjokkert og sånn. Jeg er også overbevist om at i all kostholdsaskesen og kostholdsflinkheten vår, så glemmer vi andre like viktige/viktigere aspekter ved helse.

Vi har få fanesaker når det gjelder kosthold og gutta velger fritt mellom vann og saft når de skal spise middag. De velger ofte vann. Det viktigste for meg er at barna får at avslappet forhold til mat, at de koser seg, spiser noe de liker, setter pris på næringsrik mat med god kvalitet og slutter å spise når de er mette. Jeg tilbyr sunn hverdagsmat, men teller ikke sukkergram. De er slanke og friske og energiske.

Ja, det hender seg.

Det er så sjeldent vi kjøper saft at egentlig burde jeg krysset av for aldri. Når vi først har saft så får de det innimellom. En saftflaske kan vare i flere måneder. De er ikke spesielt glade i saft, tror jeg.

Polyanna skrev:

Melk til frokost, lunsj og kvelds, that's it.

Jeg må ha vært konstant dehydrert!

Næsj. Det er et vanvittig fokus på å drikke vann, synes jeg. Man får jo i seg væske på andre måter også, det er mye mat som inneholder en del væske. Jeg drakk ikke så mye jeg heller da jeg vokste opp. Og jeg streiker litt nå også, i grunnen. Jeg passer på å drikke litt hvis jeg svetter mye (trening eller hagearbeid i solsteik), men ellers gidder jeg ikke gå rundt og gulpe ned vann i tide og utide.

Ja, askese eller utagerende kurer er jeg skikkelig lei av å høre om.

Livet er for kort til å ikke ha en klatt smør på nykokte grønnsaker. Og sånne som skal knipe inn til fest? "Denne kremen er laget av lettfløte", "Dette er sunne skillingsboller". Hva f... er vitsen med å kose seg når det ikke er godt? Det er det jevne som drar, det er hverdagen som teller, festen skal være festlig og hverdagen til å holde ut og all mat jeg serverer skal smake godt.

konsulenten skrev:

Næsj. Det er et vanvittig fokus på å drikke vann, synes jeg. Man får jo i seg væske på andre måter også, det er mye mat som inneholder en del væske. Jeg drakk ikke så mye jeg heller da jeg vokste opp. Og jeg streiker litt nå også, i grunnen. Jeg passer på å drikke litt hvis jeg svetter mye (trening eller hagearbeid i solsteik), men ellers gidder jeg ikke gå rundt og gulpe ned vann i tide og utide.

Jeg er litt slik, har aldri vært av dem som heller i seg glass etter glass av noe som helst. Ei heller vann.

Jeg og tvillingene drikker bare vann hver dag, men bonusbarna drikker kun saft. De er bare her 2 dager i uken, og mannen orker ikke å ta den kampen. Da blir det bare klaging fra mor osv.

Harriet Vane skrev:

Ja, askese eller utagerende kurer er jeg skikkelig lei av å høre om.

Livet er for kort til å ikke ha en klatt smør på nykokte grønnsaker. Og sånne som skal knipe inn til fest? "Denne kremen er laget av lettfløte", "Dette er sunne skillingsboller". Hva f... er vitsen med å kose seg når det ikke er godt? Det er det jevne som drar, det er hverdagen som teller, festen skal være festlig og hverdagen til å holde ut og all mat jeg serverer skal smake godt.

Du skulle smakt svigerfars selskapssaus, som serveres til kalkunen nyttårsaften og slikt. Vann og mel og kanskje litt margarin vispes sammen, og tilsettes litt salt og pepper. Kanskje litt buljong om man har.

Harriet Vane skrev:

Hva f... er vitsen med å kose seg når det ikke er godt?

Jeg husker at jeg skrev en gang her inne at noen jeg kjenner hadde servert kake av spelt, stevia og slankesjokoladeshake. Da var det noen som kommenterte: Det høres ikke ut som kake, det høres ut som straff.