SV-statsråd og småbarnsfar Audun Lysbakken vil ha mindre fokus på amming

Hattifnatten skrev:

Jeg er overbevist om at deling av perm vil gjøre kvinner mer attraktive på arbeidsmarkedet enn det som er tilfelle nå. Jeg vet bare ikke helt hvor grensen går for når jeg mener dette hensynet skal gå forbi hensyn til mødres evt. amming.

At kvinner stiller svakere pga. svangerskap er et problem, men det faktum at kvinnen er den som er gravid kan vi ikke gjøre så mye med.

Jeg er ikke uenig med deg i at kvinner blir mer attraktive på arbeidsmarkedet ved at menn har mer permisjon. Det er et av virkemidlene men det kan ikke bli det eneste.
Jeg synes ikke at amming skal ofres for å oppnå 100 % likestilling i arbeidslivet. For det er jo der vi måler?

Som jeg har skrevet før: for de som ønsker det så er det jo fritt frem å velge at far tar mest permisjon f eks. Man er ikke "dårlig mor" om man overlater til far å være hjemme men jeg synes at det må bli opp til enkelte familie. Pappa-kvoten er jo allerede på 12 uker.

Jeg mener at dersom kvinner skjevbehandles i arbeidslivet på grunn av svangerskap og foreldrepermisjoner så er det helt andre virkemidler enn likedeling av permisjonen som skal til. Svangerskap og barselperiode er elendige områder å likestille slik at arbeidsgiver liksom ikke skal se forskjell på menn og kvinner uansett all den tid frskjellen lyser lang vei. I dag er det ni uker øremerket til mor, hvorav bare seks er sammen med barnet. Far har det dobbelte øremerket til seg. Resten kan fordeles slik foreldrene ønsker det. Etter min mening er vi i dag i mål så langt man an komme med fordeling av permisjonsuker. Resten av likestillingskampen både i arbeidslivet og på hjemmebane må tas med andre virkemidler.

Jeg har ikke lest siste del av diskusjonen, men det jeg fascineres mest av i disse diskusjonene er at det fremheves som nærmest umulig å amme barnet mer når man går ut i jobb. Det er slik jeg forstår en del av debattinnleggene i alle fall. Jeg gikk nå sist tilbake i jobb da lillesøster var nesten 9 måneder, hun ble fullammet til hun var 6 måneder og jeg ammet henne til hun var 13 måneder, de siste 4 månedene i parallell med jobben. Det er slitsomt, men ikke noe stort problem.

Nå vil vel mange ha kvinnen tilbake i jobb før det har gått 9 måneder, og på et mye tidligere tidspunkt kan selvsagt ammingen være en utfordring. Men det vil være helt invidiuelt. Jeg sliter egentlig med at man kobler disse tingene, jeg tenker at folk får løse det med ammingen som de vil innenfor gitte rammer.

Hattifnatten skrev:

Apan.. For noen er det mulig, men for noen er det umulig å kombinere amming og jobb. For min del gikk det med toern 1 uke fra jeg begynte i jobb til jeg fant ut at å kombinere med noe slags amming var helt håpløst.
Nå var det ingen krise for meg å slutte å amme.

Jeg skjønner at det vil variere, men jeg tenker at dette er så forskjellig at jeg ikke synes det skal påvirke rammefaktorene som gis forøvrig (man vil vel uansett ikke komme ned til at det kreves at mor skal ut i jobb etter 4 måneder). Nå er jeg tilhenger av en veldig stor grad av personlig frihet rundt fordeling uansett, og dette er vel bare nok et argument for akkurat det, tenker jeg da. Da kan folk velge løsning ut fra hva som passer best for deres familien, både ut fra mat og andre forhold.

Uansett synes jeg også det blir feil signaleffekt at det nærmest virker som om man MÅ slutte å amme når man begynner å jobbe, for det er i alle fall mange det ikke gjelder for.

smilefjes skrev:

Jeg mener av hele mitt hjerte at foreldre av begge kjønn er like verdifulle. Jeg mener også av hele mitt hjerte at der er en soleklar forskjell på mor og far for et nyfødt barn. Det at far kommer innpå og får like stor betydning som mor, eller mer for den sakens skyld, er en prossess som går gradvis.

Er veldig veldig enig i dette, men føler ofte at det blir misforstått hvis man argumenterer for at barnet står mor nærmest i starten. Så lenge mor og far er klar over at situasjonen er sånn, og ikke "misbruker" det ene eller andre veien, men fordeler ting så godt de kan og far deltar i alt han kan delta i, så virker det som om dette som regel går seg til etter hvert helt naturlig.

apan skrev:

Jeg har ikke lest siste del av diskusjonen, men det jeg fascineres mest av i disse diskusjonene er at det fremheves som nærmest umulig å amme barnet mer når man går ut i jobb. Det er slik jeg forstår en del av debattinnleggene i alle fall. Jeg gikk nå sist tilbake i jobb da lillesøster var nesten 9 måneder, hun ble fullammet til hun var 6 måneder og jeg ammet henne til hun var 13 måneder, de siste 4 månedene i parallell med jobben. Det er slitsomt, men ikke noe stort problem.

Jeg ser at du tenker i Lysbakkens baner, og det blir litt vel snevert. Jeg tror ikke jeg overdriver hvis jeg sier at MANGE kvinner har jobber som ikke lar seg kombinere med amming og ammefri. Jeg jobber 24-timers-vakter et godt stykke unna der jeg bor. Og vi som ikke jobber 8-4 i en kontorjobb er mange nok til å representere noe.

Ramses skrev:

Jeg ser at du tenker i Lysbakkens baner, og det blir litt vel snevert. Jeg tror ikke jeg overdriver hvis jeg sier at MANGE kvinner har jobber som ikke lar seg kombinere med amming og ammefri. Jeg jobber 24-timers-vakter et godt stykke unna der jeg bor. Og vi som ikke jobber 8-4 i en kontorjobb er mange nok til å representere noe.

Hvis du har 24-timers vakter forstår jeg at det ikke går, men det er faktisk ikke veldig mange som har akkurat det. Og da tenker jeg at det er en av flere rammefaktorer, hvis man har en sånn jobb og vil amme må man være hjemme lenger. Enkelt og greit. Jeg klarer ikke å forstå at staten skal ta ansvar for alt som skal ordnes i livet vårt, noen ting må vi fikse selv på vårt vis.

Jeg har ikke hatt ammefri, dvs jeg hadde litt nå sist, men det var ikke særlig sentralt.

Når det er sagt: Jeg har ikke noe imot at det tilrettelegges for at kvinner i jobb skal kunne amme. Dog synes jeg det er tullete med ammefri etter fylte ett år, men det er en annen debatt. Det jeg synes er meningsløst er å koble inn amming i en likestillingsdiskusjon.

Men all detaljstyring av permisjonen fremstår for meg nærmest meningsløs, så jeg forstår jo at jeg har problemer med å sette meg inn i dette.

Hattifnatten skrev:

Slik jeg leser det som har vært skrevet (litt forskjellig i ulike medier) er at det må være "ok" for foreldre å velge annerledes og at det å ønske seg tilbake til jobb og å overlate ansvaret til pappan er noe som ikke er mindreverdig. Han sier ikke at alle skal slutte å amme eller at amming ikke er bra.

Det er brukt ganske krigerske overskrifter på dette uten at jeg synes de passer til det Lysbakken faktisk sier.

Jeg har også opplevd at det er dette som er budskapet til Lysbakken - at det er ok å la være å være hjemme. Og at det han sier om rent vann og amming ikke er budskapet, men har kommet opp fordi kritikere av retten til å velge å la vær å være hjemme bruker amming som rambukk - slik at han bare svarer opp kritikken.

Forøvrig mener jeg at de fleste barn ser MEST til foreldrene sine hvis far tar permjsson og mor jobber og tar ammefri de første mnd. men det er en annen diskusjon.

Hattifnatten skrev:

Hvis barnet skal ha rett på pupp til det er ett år kan jeg skjønne at man kjemper for at permisjon er noe mor kan ta ut fram til barnet er ett.

Det er jeg helt enig i. Da kan man selv velge hvordan permisjonen skal deles, blant annet etter ammeønske/ammemulighet, men også etter andre faktorer.

Jeg er i det hele tatt motstander av å påtvinge noe som helst, utenom en minimumskvote til far (jeg synes det er ok sånn det er blitt nå, men mor kan jo nå strengt tatt ikke være hjemme til barnet er ett). At man skal presse kvinner ut i jobb før gjennom ytteligere skjerpinger av delingen, ser jeg ikke som hensiktsmessig. Samtidig mener jeg at denne skrekkpropagandaen rundt jobb og amming er uheldig ift "nye ammere". Man må nesten prøve selv hva som går, jeg liker ikke at det gis inntrykk av at mor nærmest er bundet til huset i 24/7 i perioden hvor barnet ammes. Men som påpekt over her, Lysbakkens hensikter kan vel være annerledes enn vinklingen i media vil ha det til.

Dronningen skrev:

Er veldig veldig enig i dette, men føler ofte at det blir misforstått hvis man argumenterer for at barnet står mor nærmest i starten. Så lenge mor og far er klar over at situasjonen er sånn, og ikke "misbruker" det ene eller andre veien, men fordeler ting så godt de kan og far deltar i alt han kan delta i, så virker det som om dette som regel går seg til etter hvert helt naturlig.

Jeg er helt uenig i dette, det behøver ikke være sånn. Jeg har aldri følt meg nærmere barna enn mannen min, han har vært like nær, deltagende og omsorgsfull fra fødselen og ungene har ikke vist noe behov for at jeg er førstepri når de var babyer, tross at jeg var hjemme lengst hver gang. De har absolutt søkt like mye, om ikke mer i perioder, til pappaen sin. Er jeg en dårlig mor.

Jeg protesterer overhodet ikke på at det finnes de som får til å amme etter at de går ut i jobb. Dog er det neppe gjennomførbart for et flertall å amme videre relativt små barn på rundt seks måneder etter at de jobber. Vi er ganske mange som jobber langt hjemmefra, og som er borte lange dager.

apan skrev:

Hvis du har 24-timers vakter forstår jeg at det ikke går, men det er faktisk ikke veldig mange som har akkurat det. Og da tenker jeg at det er en av flere rammefaktorer, hvis man har en sånn jobb og vil amme må man være hjemme lenger. Enkelt og greit. Jeg klarer ikke å forstå at staten skal ta ansvar for alt som skal ordnes i livet vårt, noen ting må vi fikse selv på vårt vis.

Jeg har ikke hatt ammefri, dvs jeg hadde litt nå sist, men det var ikke særlig sentralt.

Jeg tror du ville blitt overrasket over hvor mange som faktisk jobber i "ugunstige" jobber, for vi trengs, vi også, og mitt argument er jo å beholde ordningen slik den er i dag og ikke øremerke flere uker til far. Staten har jo allerede denne luksusordningen, og de resterende ukene er valgfrie, og jeg føler ikke at jeg forventer eller krever noe ekstra av staten bare fordi jeg ønsker å beholde dagens ordning.

Ramses skrev:

Jeg tror du ville blitt overrasket over hvor mange som faktisk jobber i "ugunstige" jobber, for vi trengs, vi også, og mitt argument er jo å beholde ordningen slik den er i dag og ikke øremerke flere uker til far. Staten har jo allerede denne luksusordningen, og de resterende ukene er valgfrie, og jeg føler ikke at jeg forventer eller krever noe ekstra av staten bare fordi jeg ønsker å beholde dagens ordning.

Vi er helt enige i forhold til dagens ordning.
Som sagt, jeg er bare uenig i hele rollen ammingen har fått i debatten, men som påpekt ovenfor kan det være medias skyld og ikke Lysbakken.

Lykken, jeg mener ikke at en ettåring alltid vil være mest knyttet til moren altså. Men en baby på tre uker er som en absolutt hovedregel det tror jeg. Så er det en gradvis oppdagelse av verden rundt og da særlig en tilstedeværende pappa. Gradene kan gå sakte, de kan gå fort, men det er ikke intens binding til far fra fødestua allerede.

Jeg mener at amming har en klar betydning når man snakker om halvdeling av permisjonen. (og det gjør man om man skal argumentere med likestilling i forhold til arbeidslivet). Da skal mor i full jobb når barnet er 22 uker gammelt og fortsatt fullammes. Det er et greit valg for de som ønsker det slik. Det er overhodet ikke en grei retningslinje å innføre for alle.

Jeg kjenner at jeg blir litt matt av hele greia.
Jeg syns det er gjort MYE bra for å få far mer på banen og slik fordelingen er lagt opp nå, så har vi kommet et godt stykke på vei i forhold til likestilling.
Men MÅ man virkelig fortsette å snevre inn og detaljstyre hvordan hver enkelt familie ønsker å fordele permisjonen sin?
Smilefjes sier mye bra.

smilefjes skrev:

Jeg mener at amming har en klar betydning når man snakker om halvdeling av permisjonen. (og det gjør man om man skal argumentere med likestilling i forhold til arbeidslivet). Da skal mor i full jobb når barnet er 22 uker gammelt og fortsatt fullammes. Det er et greit valg for de som ønsker det slik. Det er overhodet ikke en grei retningslinje å innføre for alle.

Jeg må vel ta tilbake det jeg sa om at amming er irrelevant, for jeg er enig i at det er relevant når man går til slike ekstremiteter. Jeg synes dette forslaget er såpass sprøtt at jeg nærmest ikke har tatt det seriøst.